Hønefoss som fylkeshovedstad i Buskerud?

Det er i utgangspunktet et sjanseløst utspill fra Ap-ordføreren på Ringerike. For alle vet at det er Drammen som er størst, som med sine over 100.000 innbyggere utgjør omtrent halve Buskerud, som har det beste fagmiljøet, infrastrukturen, og som dermed er det naturlige knutepunktet for å igjen å innta rollen som fylkeshovedstad.

Men det bør heller ikke overraske noen at ringerikspolitikerne er på offensiven. Ringerike er i siget og i full sving med sin egen regionsutvikling, slik drammensregionen har vært gjennom sin. Den planlagte storsatsingen med Ringeriksbanen og E16, hvis den realiseres, skal gi både nye arbeidsplasser, flere innbyggere og ny næringsvirksomhet til en region som lenge har slitt i motbakke. Nå strutter ringerikingene av optimisme og selvtillit.

Ordfører Kirsten Orebråten (Ap) har tydeligvis ikke ligget på latsiden i sommer. Hun har allerede rukket å danne allianser med ordførerkollegaer i ringeriksregionen, og Regionrådet for Hallingdal skal visstnok like ideen om å få fylkeshovedstaden nærmere.

Ringeriksordføreren mener at siden det likevel skal etableres et nytt fylke, der folkerike kommuner som Røyken og Hurum har forsvunnet fra søndre Buskerud og Jevnaker kommet til, utpeker Ringerike seg som et nytt midtpunkt. Dersom Ringeriksbanen blir en realitet, blir det også mye lettere å pendle fra Asker og Bærum til Hønefoss, ifølge Orebråten.

De færreste ville satt pengene sine på dette prosjektet. Ringeriksbanen er utsatt på ubestemt tid mens så å si alle veier og jernbaneskinner går via Drammen. Likevel bør utspillet fra Ringerike være et varsku til Drammen og ordfører Monica Myrvold Berg om at rollen som fylkeshovedstad ikke kan tas for gitt.

– Det er en stor verdi for Drammen at vi igjen blir fylkeshovedstad, sa Monica Myrvold Berg i skjebnemøtet der Drammen Ap stemte ja til å vrake Viken. I samme møte ble det advart mot at Drammen med overgang til det nye fylket ikke måtte bli for høye på pæra, med henvisning til den mye omtalte «drammensarrogansen». At man ikke måtte bli storebroren som alle hater.

Men man må heller ikke være redd for å bedrive drammensarroganse at man ikke tør å kjempe for egne interesser. Eller ta lederskap for utviklingen av det nye fylket og få noe tilbake når man i Aps tilfelle ble tungen på vektskålen for å få Buskerud tilbake. Drammen har aldri tatt urettmessig mye plass eller vært særlig bortskjemt med å få det som man vil i gamle Buskerud. Ei heller i Viken. Hallingdalsregionen og Ringeriksregionen har for eksempel vært mye flinkere til å utløse fylkeskommunale midler, for eksempel til turisme, kultur og næringsutvikling, enn Drammen.

I disse dager foregår et historisk skilsmisseoppgjør i Viken. Foruten dragkamper om hvordan ansatte og penger skal fordeles tilbake til de tre gamle fylkene, styringsform og hvor mange politikere som skal sitte i fylkestinget, står lokalisering av fylkeshovedstad på dagsorden. I Drammen står det gamle fylkeshuset nyoppusset og klart til innflytting.

Samtidig kan det komme innspill fra Senterpartiet om å desentralisere fylkeskommunens nærmere 200 administrative arbeidsplasser ytterligere. I et geografisk stort fylke som Buskerud kan en slik tanke høres forlokkende ut. Med en fylkesbyråkrat på hvert nes. For fagmiljøene, som i så fall risikerer å splittes opp i enda mindre enheter, vil det være krise.

Viktigheten av å være fylkeshovedstad kan selvsagt diskuteres. Det er tjenestene til innbyggerne som teller mest. For Drammen kunne det også vært langt mer strategisk å være en del av maktkonstellasjonen i Viken opp mot Oslo enn fylkeshovedstad.

Man skal likevel ikke kimse av fylkeskommunens rolle som kunnskapsarbeidsplass og symbolske betydning, som det vil være et stort nederlag for Drammen å miste, enten det er til Ringerike eller andre steder. Hvis det mot formodning skulle skje, kan det få konsekvenser for hvilken retning Drammen, i samarbeid med Lier, vil orientere seg. Kanskje vil man på sikt se større nytte av å tilhøre nye Akershus?

Utvalget som i disse dager snekrer sammen de tre nye fylkene, med tidligere drammensordfører Tore Opdal Hansen (H) i spissen, er nok fullt klar over dette.

Selv om mye er satt i spill i forbindelse med den enorme ekstraoppgaven det er å oppløse et fylke, trenger man ikke å snu opp ned på alt. Noen forutsetninger, som for eksempel lokalisering av fylkeshovedstad, bør ligge fast. Det er ordfører Monica Myrvold Berg nødt til å gjøre klinkende klart overfor sin kollega på Ringerike, med mindre hun blir reddet av prosessene i utvalget til Opdal Hansen. Det er ingen enkel øvelse, for beskyldningene for å bedrive drammensarroganse sitter alltid løst. Men det er ordførerens jobb å tale Drammens sak.