«Uvitenhet løser ingen problem» er et sitat som tillegges Benjamin Disraeli og gir en treffende karakteristikk av to innlegg i avisen om kommunesammenslåing signert Tor Horgen Ellingsen (leder Foreningen For Nedre Eiker) og Kristin Løvaas Gjerde (Frp, formannskapsmedlem.)

Begge mener det samme. At innbyggerne i de tre gamle kommunene ville få bedre kommunale tjenester hvis kommunene blir gjenopprettet.

Viktig å huske at dette dreier seg om å organisere seg på en måte som sikrer gode offentlige tjenester også etter stor reduksjon i petroleumsinntekter.

Dette skjer samtidig med at store og større kostnader forbundet med en aldrende befolkning, og konsekvenser av klimaendringene, slår inn i økonomien for fullt. Kostnadene ved pandemien vil fortsatt belaste, og mer til forsvar er nødvendig.

Det må leveres mer for mindre også kommunalt for å imøtekomme høye forventninger.

Erfaring tilsier: Det kan ikke være uventet for noen at kommuner som er slått sammen kan få dårligere tjenesteproduksjon i en periode etter sammenslåingen. Dette kan i så tilfelle skyldes at overgangen til ny struktur er ressurskrevende og derfor kan gå på bekostning av tjenesteproduksjonen.

LES OGSÅ:

Ønsker folkeavstemning om oppløsning: – Kan ikke bli stort verre enn i dag

Kommunebarometret er en god kilde for å belyse en sak som dette for enhver som søker kunnskap som grunnlag for egne meninger. Kommunebarometeret er en måling som publiseres av Kommunal Rapport hvert år. Her rangeres kommunene etter 151 nøkkeltall, på tvers av 12 ulike sektorer – 10 tjenesteområder og to forhold knyttet til økonomi.

Det gir nyttig kunnskap å sammenligne resultat for største kommune før med resultat for ny kommune etter sammenslåing.

Tilbake i 2018 var Drammen rangert på 53. plass blant landets 426 kommuner. Nedre Eiker og Svelvik hadde litt «tyngre bagasje» enn Drammen rangert som 72 og 74. I 2020, første året etter sammenslåingen, ble «nye Drammen» rangert som 93 av 356 kommuner etter et år preget av omstrukturering, ulik tyngde på bagasjen til de tre kommunene, og nedstigninger med hjemmekontor som en følge av pandemien. Greit nok etter et år med dette å ligge blant de 25 prosent beste kommunene i landet.

Karakter: Bestått etter ett år.

Utviklingen på tjenesteområdene: På seks av ti tjenesteområder har «nye Drammen» rykket fram mer enn ti plasser på nasjonale rangeringer sammenlignet med «gamle Drammen» året før. Kun hva saksbehandling angår er det tapt mer enn ti plasser på rangeringen. For fire områder er det kun mindre endringer.

Karakter: Bra pluss, og bedre enn forventet.

LES OGSÅ:

Misnøyen rundt kommunesammenslåingen øker: – Motstanden har fått mer næring

Økonomi og kostnadsnivå har utviklet seg i feil retning. Den sammenslåtte kommunen står svakere enn hva «gamle Drammen» gjorde alene. Men viktig å notere at rangeringen hva kostnadsnivå angår gikk fra en svært hederlig 19. plass før sammenslåing til en fortsatt hederlig 27. plass etter.

Karakter: Bra minus, men som forventet.

Store utfordringer: Barometret viser at de tre kommunene hadde store utfordringer hver for seg før og har det samme etter sammenslåingen, selv om mye går i riktig retning. På sju av de 12 områdene barometret omfatter, rangeres «nye Drammen» i den dårligste halvparten av landets 356 kommuner. Imponerende med sjetteplass på «miljø» etter første før sammenslåing, og kritikkverdig på «helse» på 316. plass.

Karakter: Ikke bestått på for mye, men som forventet.

Dynamikk avgjøre fremtiden: I 2007 ble det gjennomført en stor sentralt besluttet strukturreform i Danmark som ble erklært som en suksess. I en konsekvensutredning ble det rapportert at det, i de kommunene som leverte best etter sammenslåing, var observert en ny og uventet dynamikk skapt i møter mellom nye miljøer med felles mål og ulike erfaringer, og med evne til sammen å velge de beste løsningene blant de foreliggende mulighetene.

Med personlig erfaring fra at stort antall fusjoner i næringsliv og offentlig sektor, også grenseoverskridende, var det kun ordet uventet som forbauset. Dette kjennetegner den tredjedelen av alle fusjoner forskning på område definerer som vellykket.

Dynamikken i Drammen dreier seg om samspillet mellom 102.000 innbyggere med høye forventninger og 10.000 ansatte, og mellom disse, som står i det og har til rådighet et budsjett på 7,7 milliarder. Retningen ser ut til å være god, men utfordringene er store og mange.

Primo august rapporterer barometret ny kunnskap. Da kan prestasjoner i «nye Drammen» i 2021 sammenlignes med «nye Drammen» i 2022, men det må gå et par år til før det kan vises hvilken trend som gir retning mot en ny normaltilstand etter sammenslåing.

Trenger minst: Det kommunen trenger aller minst i forhold til dette er den form for mytebasert problematisering og avsporing disse to innleggene legger opp til. Også medlemmer i Forening for Nedre Eiker og Frp-velgere bør merke seg dette.

LES OGSÅ: