Sol fra skyfri himmel, et hvitmalt Bragernes torg toppet med ekte nysnø, og tett i tett med folk rundt trikkeskinnene av noen løyper.

Rammene kunne ikke vært bedre 20 år etter at Drammen for første gang ble satt på kartet, ikke bare som verdenscup-arrangør, men også en by som tok grep om egne miljøutfordringer og utviklet seg til en moderne og attraktiv by å leve i og flytte til.

I år sto så å si alle stjernene i det internasjonale langrennssirkuset på startstreken i byen de elsker å konkurrere i. På toppen av det hele ble det hjemmeseier til en helt rå Kristine Stavås Skistad, som strålte om kapp med vårsola, mens publikum skålte på vei til afterski.

Skisprinten kler Drammen. Drammen kler skisprinten. Og Drammen gjør seg så godt på TV at man kan bli uforskammet stolt og stemme i med herrevinner Johannes Høsflot Klæbo: «Drammen til evig tid som verdenscuprenn!»

Årets bysprint viser hvor viktig det er å beholde dette arrangementet. For Drammens omdømme og drammensernes selvtillit. Samtidig er det smart nå å reflektere rundt hvordan arrangementet kan bli enda bedre. Hvordan kan det bidra i den videre utviklingen av byen og regionen? Hvordan kan skisprinten understreke målene kommunen har om å bli mer inkluderende, og mer bærekraftig?

Påfallende mange stiller seg undrende til alle lastebilene som i flere døgn kjører tur-retur Konnerud for å fylle Bragernes torg med kunstsnø. Ikke bare de som er mer enn gjennomsnittet interessert i klima, men også de som ikke kjenner seg igjen i det som en gang var folkesporten langrenn. Det totale klimaavtrykket for Skisprinten er rundt 42 tonn CO₂, noe som tilsvarer matsvinnet til en gjennomsnittlig norsk husholdning i 42 år.

Les også

Sprintvinner Skistad ville ikke snakke om landslaget – men langrennsledelsen vurderer endringer

Man kan godt si at ikke alt her i livet skal regnes om til CO₂-ekvivalenter. Noe moro må man jo kunne koste på seg uten påføres klimaskam.

Spørsmålet er likevel om ikke tiden er moden for en idérunde om hvordan man kan få i pose og sekk: Mer og litt mer bærekraftig moro, for flere.

Langrenn er en idrett som sliter med dalende interesse. Uforutsigbare snøforhold, kostbart utstyr og en idrett som krever mye spesialkompetanse, bidrar til at langrenn har blitt mer for de få enn for de mange.

Arrangørene av skisprinten har vært flinke til å legge forholdene til rette for at løypene kan prøvegås også av folk flest. Blant annet ved å arrangere barneskirenn og næringsstafett.

Hvem tar i så fall ballen med utvikle tiltak og ideer som kan gjøre skisprintsuksessen enda større, og bidra til byutviklingen slik den gjorde på begynnelsen av 2000-tallet.

Ståle Sørensen peker på at kommunen og arrangørene for eksempel kan ta i bruk teknologi for å lage og frakte snø på en mer klimavennlig måte. Erfaringer har vist at hvis arrangører og kommune stiller krav, så kommer produsentene etter.

Drammens Tidende kan godt være først ut i idédugnaden: Hva med åprodusere snøen i sentrum, i den grad det kan gjøres på en klimavennlig måte. Enten i Parken, for så å legge til rette for en skikkelig vinterpark med løyper, akebakker og sparktraseer.

Og hva med å kombinere det med et eget pop up vitensenter om snø, idrett og klima, i samarbeid med USN? Spille på Drammen som «snøhøl» om vinteren og sette det hele inn i en større sammenheng og gjøre snøen til en attraksjon. Det må jo være mulig å gjenbruke snøen etter skisprinten, for eksempel i Parken. Hva med å invitere til lek og moro, mestring for alle aldre på brett og ski – eller aking? Eller konkurranser om is- og snøskulpturer?

Les også

Panoramautsikt til skisprinten: – Jeg blir helt rørt

Når vi først er i gang: I samme periode som skisprinten arrangeres Raw Air på Vikersund, i verdens største og mest spektakulære hoppbakke. De to arrangementene finner sted et steinkast fra hverandre, og har nærmere 100 millioner TV-seere. Så god reklame har verken Drammen eller Modum råd til å kjøpe for penger. Hoppsjef Clas Brede Bråthen fra Mjøndalen er en av flere som tar til orde for å se de to i sammenheng. «Det holder ikke med øltelt, det er så nittitalls», sa Bråthen under Sprintkonferansen i Drammen mandag. Han mener, med rette, at Drammen og Vikersund bør koble på det ypperste kulturlivet kan tilby, og sammen lage den beste vinterfestival-opplevelsen verden har sett.

I skjæringspunktet mellom teknologi, klima og folkehelse kan det ligge uante muligheter for å sette Drammen og distriktet på kartet på nytt, og på nytt. Det kan i sin tur mobilisere flere grupper til å engasjere seg, blant annet studenter, skoleklasser, idrettslag, frivillige og næringsliv.

Ja, det er et paradoks, slik klimaekspertene påpeker, å produsere klimagasser for å arrangere skirenn, når vi vet at den største trusselen mot skiidretten er klimaendringene.

Men hvis vi skal bevare moroa, må det gå an å ta grepene som trengs for å redusere dette paradokset. Drammen bør melde seg på i denne konkurransen. Slik at vi gjør skisprinten mer framtidsrettet og til en enda større happening.