Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.
Det er mye debatt rundt den miljømessige bærekraften i arrangementer i Drammen, nå senest med Skisprinten.
For et parti som vil ha mer folkefest i gater, på torg og i parker, er dette en kjempeviktig debatt. Kultur er den nye olja, når vi skal leve mer og forbruke mindre, i en fremtid med mindre vekst og forbruk skal opplevelser og kultur få en større plass i livene våre. Vi snakker mye om hva som gjør Drammen attraktiv. Vi tror at kommunens kulturtilbud henger tydelig sammen med hvor attraktivt folk opplever kommunen.
Øyafestivalen i Oslo har gått foran i snart 20 år. De kom nettopp ut med sin reviderte utgave av Miljøhåndboka. Siden den ble lansert i 2004, har Norges største musikkfestival vært et forbilde med en tydelig miljøstrategi og tiltakslister for miljøvennlig drift i alle ledd av festivalen. Grønn arrangementstandard ble også nettopp lansert av Øyafestivalen og Norske kulturarrangører hvor de samlet vil møte klimakrisens utfordringer med løsninger. Dette er verktøy som alle kulturarrangører kan ta i bruk.
LES OGSÅ:
Skisprinten produserer 42 tonn CO₂: – Får dårlig smak i munnen
Er det noen som kjenner klimaendringer på seg, er det kultursektoren. Samtidig som dette også er den sektoren som er lengst framme i skoa og som er bevisste på å redusere sitt eget klimaavtrykk.
Festivaler er økosystemer og mikrosamfunn som opprettes over få dager. De kan være ganske enorme og komplette der man blant annet tenker på alt av møteplasser, avfallshåndtering, mat, energibruk og transport. Kultursektoren viste under pandemien at de kan omstilling, og de kan vise det igjen.
Her ligger det et stort potensiale for det offentlige å samarbeide med kultursektoren for å teste ut miljøvennlige løsninger og klimakutt. Derfor er det underlig at når vi sier hvem som blir viktige i klimaomstillingen framover, så er ikke kultursektoren nevnt. Vi nevner som regel industri, samferdsel og bygg og anlegg, men dette er også sektorer som er knyttet til systemer som er vanskelige å endre. Når det er systemendringer vi trenger, må vi begynne der vi kan se resultater fortere.
MDG vil samarbeide tettere med våre egne lokale kulturaktører og la de lede an som gode eksempler i klimaomstillingen i Drammen. Det kan vi gjøre ved å opprette lokale støtteordninger der kulturaktører og festivaler kan søke om støtte til å miljøsertifisere seg enten som Grønt Flagg eller Miljøfyrtårn.
LES OGSÅ
Gunnar er irritert: – Ser ut som en dass i byen
Gjennom å samarbeide tett med de som implementerer Grønn Arrangementstandard, kan det offentlige lære mye om miljøvennlige og innovative løsninger. Dette er en ordning som etterhvert kan bli mer permanent der man kan søke om støtte til for eksempel å frakte artister med miljøvennlige reiser. Vi kan satse på strømsparingstiltak og kompetanseheving rundt dette for arrangørene. Vi kan også legge fysisk til rette for strømuttak for å redusere behov for dieselaggregat, koordinere og gi råd på avfallsløsninger, og miljøsertifisere kommunale kulturbygg. Kulturdepartementet bør lære av kommuner som allerede gjør dette, og det må komme nasjonale støtteordninger som støtter kultursektoren i klimaomstillingen.
Flere debattinnlegg og kronikker
Det virker som kriseforståelsen til Kulturdepartementet overfor egen sektor var enorm under pandemien, men hvor er den når det kommer til klimakrisen? Drammen MDG vil sette Drammen på kartet som kulturby og styrke vårt lokale kulturliv ved å gjøre det mer bærekraftig.
Nyheter i Drammens Tidende
Sykepleierne ønsker å få slettet studielån
3,8 millioner i underskudd etter sju måneders drift
