Mye skjer i Drammen og mye skjer med Drammen. Det snakkes og skrives om byutvikling, byplanlegging, rehabilitering og byens fremtid.

De siste tiårene har kommunen gjort en formidabel innsats med å forvandle byen fra å være «hele Norges veikryss» til å bli en estetisk og attraktiv elveby, med promenader, rekreasjonsområder og et romslig sentrumsmiljø. I nær fremtid skal ny bybru på plass, likeså ny Holmenbru, nytt sykehus og ny jernbanetunnel.

Byutviklingen er også i stor grad preget av oppføring av boliger og næringseiendommer. Utålmodige eiendomsutviklere tripper for å fylle hver ledige plett og flekk i bybildet med innbringende nybygg i bredde og høyde.

Byen skal og bør ha et funksjonelt, estetisk og innholdsrikt byrom, med boliger og næringseiendommer som står til etterspørselen, i tillegg til en velfungerende infrastruktur.

Men byutvikling må ikke bare handle om utbygging.

Drammen troner i det øverste sjiktet på en lite flatterende statistikk. Av byer i Norge topper Drammen utbredelse av barnefattigdom.

Drammen har gjort mye for å forbedre levekårene og livskvaliteten for barna i byen de senere år, men mye gjenstår og barnefattigdommen i Drammen bør være lengre fremme i bevisstheten når byutvikling diskuteres.

Byens barn er også drammensere. De er byens aller viktigste ressurs. De roper ikke mot politikere eller demonstrerer med paroler. Barnas offentlige stemme er taus, de forlanger ingenting, men må imøtekommes.

Barnefattigdommen i Drammen kommer svært lite til syne i offentligheten generelt, og er særdeles lite fremme i debatten om byutviklingen.

Utviklingen av Drammen er mer enn utbygging av boliger, eiendom og infrastruktur. Det er også å gripe fatt i disse grunnleggende problemene, å ta et krafttak for barna som trenger et løft. Drammen vil ha store fordeler av dette i fremtiden.

Det er lov å ha flere tanker og ideer i hodet samtidig når det gjelder byutvikling. Drammen vil i fremtiden ha mye å tjene på å inkludere barna som et viktig aspekt ved byutviklingen.