Vindu mot den store verden

Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Det var på kaia vi så vår aller første utlending. Det var på kaia vi hørte folk snakke rare språk. Og det var på kaia vi var samlet til festlige lag i bryggearbeiderforbundets lokaler.

DEL

MeningerFritiden til en Rundtom-gutt i slutten av 50-årene og begynnelsen av 60-årene besto stort sett av tre aktiviteter: Strømsø Guttemusikkorps, fotball på Tegleverkstomta og lek i spennende omgivelser på kaia. Området rundt Tangenkaia var eksotisk og litt forbudt. – Det er farlig på kaia, sa de voksne.

De ordene pirret selvsagt nysgjerrigheten og trangen til å gjøre noe ulovlig. Vi smatt inn på kaia bak statuen «folen» i parken på Rundtom. Delte raskt guttegjengen på 8–12 år inn i «cowboy og indianer-lag», eller «pol`ti og røver».

På huset

Denne ukentlige spalten befolkes av medarbeidere i Mediehuset Drammens Tidende. Børre Ivar Lie har vært journalist i Drammens Tidende i 49 år og er vårt lokalhistoriske alibi. Han bor på Hedensrud med kone og hund.

Kaia var den ideelle setting for 1950/60-tallets guttelek som foregikk i time etter time, over og under jernbanevogner, rundt celluloseballer og bak tømmerhauger. De dristigste gjemte seg i kokshaugene. Det var sjeldent jenter med på leken. På Brandengen skole var det fremdeles rene gutte- og jenteklasser. Jentene holdt seg for seg selv, men ble observert på kaia i ny og ne.

LES FLERE «PÅ HUSET»:

Cash er fortsatt king, men en del annet er gått i glemmeboka...
Da jeg kastet bort ukelønna på stikka
«Kan du legge fra deg telefonen, mamma?»

Tidlig morgen på Rundtom. Et knutepunkt for hundrevis av arbeidsfolk på vei til og fra kaia, Kulkompaniet, Star Paper Mill, Slipen, Jernstøperiet, Delikat. En strøm av menn og kvinner med arbeidsveska under armen, blikkboks med brødskiver og en flaske med kald kaffe. I dette arbeidsmiljøet vokste vi guttunger opp.

Den store spenningen søkte vi på kaia. Kaia utkonkurrerte «Den sørlandske hovedvei» som gikk midt mellom området, og der man kunne se en svensk bil, hvis man var heldig. På kaia så vi utenlandske båter, fremmede flagg og sjømenn fra alle nasjoner. Kaia ble Rundtomguttas vindu mot verden – levende og pulserende. Og leken var til sine tider dristig. Klatring i kranene gjorde de fleste. De aller modigste kastet seg på bakerste vogn i et lastetog som peste seg fram på Tangensporet.

Det var på Tangenkaia vi også fikk smaken på den store verden. Nysgjerrige guttunger med stor øyne kunne få slengt til seg en banan eller to fra bryggesjauerne eller sjøfolka på båtene.

På havna lå båtene fra den store verden døgn etter døgn. «Kort liggetid og effektivitet» var et ukjent begrep den gang for 50 år siden. Vi kunne risikere å bli på hils med en sjømann som traff oss hylende når vi ble tatt av «pol`ti-gjengen» i vår mange ganger voldsomme forfølgelseslek langs kaikanter og jernbaneskinner. Søndager var det alltid mange folk på kaia. Et turområde der folk fra hele byen spaserte opp og ned og kikket på båtene, traff kjente og fikk en smule frisk sjøluft. Kalde nyttårsaftener strømmet alle som bodde i Rundtom-området ned til kaia. Her lå båtene på rekke og rad og presis ved midnatt dro skipperne i tåkelurene så det hørtes over hele byen. Sjømenn ofret en del skudd fra signalpistoler som lyste opp hele.

På over 50 år har kai-miljøet forsvunnet. Kommer det et skip, så klapper det til kai, blir raskt rensket for innhold, og forsvinner ut Drammensfjorden i løpet av få timer. Men i kaikantene henger minnene i. Om 50-åra og 60-åras tumleplass for gutter i tiårsalderen.

LES OGSÅ:

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags