Trenger blodet ditt i sommer

EDLE DRÅPER: Sykepleier Cerelyn Solgløtt forbereder stikket som skal tappe Steffen Markussen for en halv liter blod. Blodbanken etterlyser flere blodgivere i sommer.

EDLE DRÅPER: Sykepleier Cerelyn Solgløtt forbereder stikket som skal tappe Steffen Markussen for en halv liter blod. Blodbanken etterlyser flere blodgivere i sommer. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

Blodbanken i Drammen blir blodfattig når folk reiser på ferie. – Det er fortsatt mangel på blodgivere, sier seksjonsoverlege.

DEL

DRAMMEN: – Blodgivere reiser på ferie om sommeren, akkurat som alle andre. Men pasientene kommer og sykdom tar ikke ferie, sier seksjonsoverlege på Drammen sykehus, Jon Larsen.

Overlegen har jobbet i Blodbanken i 25 år og ser den samme tendensen hvert år. I sommermånedene er det færre som kommer for å gi blod.

– Foreløpig har vi bra beredskapslager. Men vi ser at ting kan svinge fort. Erfaringsmessig er det sent om sommeren det pleier å være vanskelig med blodlager, sier Larsen.

TRENGER FLER: - Det er fortsatt mangel på blodgivere, sier seksjonsoverlege Jon Larsen.

TRENGER FLER: - Det er fortsatt mangel på blodgivere, sier seksjonsoverlege Jon Larsen. Foto:

LES OGSÅ: Etter halve livet som alvorlig syk, har behandling i utlandet stanset sykdommen: - Det er et eventyr, egentlig

Kan få karantene

En ting er at blodgiverne reiser bort, men en del må også i karantene før de kan gi blod når de kommer hjem. Det gjelder de som reiser til steder der det kan være SIKA-virus, malaria eller vestnil-virus.

Hos Blodbanken har de oversikt over land som kan være utsatt for disse.

– Folk reiser mer og til mer eksotiske strøk. Det er en utfordring om sommeren. Vi er alltid litt på grensen i antall blodgivere. Vi trenger fler, sier Larsen.

LES OGSÅ: Reagerer på Viken-vraking

Gitt blod i 30 år

Drammen har omkring 2.000 blodgivere, som til sammen tapper 5.000 liter i året.

En av dem er Steffen Markussen. Han har gitt blod i 30 år.

– Det begynte som en idealistisk greie, og er det for så vidt ennå, men du blir vant til det etter hvert. Det er godt å gi, sier drammenseren.

Han har lagt seg til i den blå stolen inne i blodgiversalen, med det ene ermet brettet opp og et glass vann i den andre hånden.

– Dette er faktisk den 71. gangen du gir blod, opplyser sykepleier Cerelyn Solgløtt, som leser på dataskjermenen før hun festet en reim rundt overarmen hans og rensker området som skal stikkes med en vattdott.

Hun sier hun merker at det er blitt mindre trafikk i Blodbanken-korridorene de siste dagene.

– På mandag var det bare to stykker her før lunsj, forteller hun.

Sykepleieren stikker nålen stødig inn i Markussens arm, uten at det utløser særlig grimaser. Dette gjør han hver tredje måned. Med en halv liter hver gang, har han til sammen gitt over 35 liter blod som har gått til å redde menneskeliv.

– Det er helt klart et godt formål. Jeg føler meg bedre av å gi blod – selv om formålet er hovedgrunnen, sier han.

I TRYGGE HENDER: Steffen Markussen har vært blodgiver i 30 år. Her blir han godt ivaretatt av sykepleier Cerelyn Solgløtt og overlege Jon Larsen.

I TRYGGE HENDER: Steffen Markussen har vært blodgiver i 30 år. Her blir han godt ivaretatt av sykepleier Cerelyn Solgløtt og overlege Jon Larsen. Foto:

Brukes til mye

For å bli blodgiver må du være over 18 år og frisk. Det mest ettertraktede blodet er den sjeldne typen null minus, såkalt «kriseblod», forklarer overlege Larsen.

– Denne typen kan brukes av de fleste, og gis ofte til pasienter inntil vi finner ut av blodtypen. Men det er ikke så mange som har den typen. A pluss og null pluss er de vanligste.

Blodet fra blodgivere blir bearbeidet og delt i tre bruksområder. I tillegg til røde blodlegemer, skilles det ut blodplater som er viktig for å motvirke blødninger, og plasma som blir eksportert til utlandet og brukt til produksjon av viktige legemidler.

– Blod er viktig i mange behandlinger på sykehuset og det er et større behov enn folk tenker over. For eksempel i behandling av kreft, svangerskap og kronisk sykdom. Vi bruker alle deler av blodet, og det er mange forskjellige ting som kommer ut av en blodpose, sier Larsen.

BLI BLODGIVER

De fleste friske mennesker mellom 18 og 60 år kan melde seg som blodgivere.

Du må veie mer enn 50 kilo.

Du kan ikke ha hatt hepatitt eller utsatt deg for mulig HIV-smitte.

Du kan ikke ha alvorlig kronisk sykdom.

Går du på faste medisiner må blodbanklegen vurdere om du kan gi blod.

Vanlig fullblodgivere kan gi 450 ml blod inntil fire ganger i året.

Du må beregne omtrent en halvtime når du skal gi blod, inkludert forberedelser, tapping og hvile.

Ved skifte av seksualpartner må du vente seks måneder før du kan gi blod igjen.

For å bli giver kan du registrere deg på giblod.no

Kilde: Vestre Viken

FIKK DU MED DEG VÅR SERIE FRA INNSIDEN AV DRAMMEN SYKEHUS:

Når livet starter for tidlig 

Kirurgens forlengede arm 

Det menneskelige maskineriet

Nesten som på film 

Artikkeltags