Muslimsk kjærlighet. Linn Nikkerud snakker om kjærlighet. Bildet: Linn Nikkerud Foto: Monica Strømdahl  

Muslimsk kjærlighet. Linn Nikkerud snakker om kjærlighet. Bildet: Linn Nikkerud Foto: Monica Strømdahl   Foto:

Linn tar kampen for gutta

Monica StrøMdahl
Publisert
DEL

Linn W. Firdaous Nikkerud er bare 23 år, men har allerede to bøker på cv-en. I «Kjære bror» tar hun kampen mot menn som pusher 50  - og selverklærte Guds utvalgte menn - fór minoritetsguttene.

 

Avtalen måtte bli klokka 07.15 på Drammen stasjon. En pitstopp på Jovialen kaffebar mellom Hokksund og Oslo, før arbeidsdagens start. Eventuelt etter klokka 20.00. Et illustrerende bilde på timeplanen til Linn W. Firdaous Nikkerud (23).

Jusstudenten har nettopp lagt en boklansering bak seg. Sammen med Umar Ashraf har hun vært redaktør for og bidragsyter i «Kjære bror» – en antologi og et oppgjør mot fastlåste kjønnsstrukturer som hemmer minoritetsmannen – og et heiarop på sine medbrødre.

– Jeg har alltid vært opptatt av rettferdighet. At alle skal få de samme mulighetene, uavhengig av kjønn, religion, etnisitet og legning, sier den allerede erfarne samfunnsdebattanten.

Til tross for den forholdsvis ferske dagens tidlige start, renner ordene ut av Nikkerud i en heseblesende fart. Armene veiver og kaffen blir kald.

– I «Kjære bror» viser vi mannens perspektiv. Vi kan ikke frigjøre kvinnen fra patriarkiske systemer, uten at man frigjør mannen fra de samme systemene, slår hun fast.

LES OGSÅ: Drammensjente inviterer til turbanfest - i fjor kom 20.000

Den lille, triste boksen

I boken som knapt har rukket å finne fram i bokhyllene, bidrar Linn med teksten som har gitt navn til boka.

«Mennesket er ikke skapt for å leve i en trist, liten boks. Bror, kan du ikke se at boksen er som en hammer som banker hjertet ditt bevisstløst? Ved å la meg være meg, vil du også slippe det presset du har på deg. Boksen vil sakte, men sikkert bli borte og hammeren vil slutte å hamre.»

Linns tekst er skrevet som et brev til nettopp mannen som klamrer seg fastlåste kjønnsmønstre, der hun bruker religiøse argumenter for å slå ned på strukturene som holder menn og kvinner fengslet.

Linns tekst er stilet til nettopp mannen som representerer patriarkatet, og Linn bruker religiøse argumenter, for å slå ned på de tradisjonelle strukturene som holder kvinner og menn fanget.

– Jeg skrev egentlig denne teksten i 2016. På en tid da jeg var veldig opprørt over patriarkatet og jeg ofte ble fortalt av enkelte at jeg ikke var bra, og at jeg ikke var god nok, forteller hun og lar de knallrøde leppene et lite øyeblikk finne sammen.

Linn har ikke sansen for mennesker som presser andre inn i roller de ikke vil ha. Roller som hindrer dem i å delta i samfunnet på lik linje med de andre. Være seg minoritetskvinne eller mann, som ofte blir skviset fra både minoritetssamfunn og storsamfunn, og som forteller dem hvordan de bør leve.

Selv har Linn både tatt på og lagt fra seg hijaben når det passet henne og hennes tro. Hun er fremdeles muslim, på sine premisser. Hun mener kvinnen selv er den nærmeste til å definere seg selv og hva det vil si å være en god nok kvinne.

– Vi trenger ikke rotnorske menn som pusher 50 –  eller selverklærte Guds utvalgte menn – som skal definere virkeligheten vår. Det er deg selv, slår hun fast.

TOK FYR: Det var da Linn leste "Et dukkehjem" og "Forrådt" at samfunnsengasjement tok fyr: – Og når jeg nå ser at slike strukturer fremdeles eksisterer, og at vi fortsatt har mange utfordringer i samfunnet som må bekjempes for at vi skal ha reell likestilling, så skaper det en flamme i meg, en frustrasjon – men også et engasjement, sier hun.

TOK FYR: Det var da Linn leste "Et dukkehjem" og "Forrådt" at samfunnsengasjement tok fyr: – Og når jeg nå ser at slike strukturer fremdeles eksisterer, og at vi fortsatt har mange utfordringer i samfunnet som må bekjempes for at vi skal ha reell likestilling, så skaper det en flamme i meg, en frustrasjon – men også et engasjement, sier hun.

Linn håper «Kjære bror» kan fungere både som folkeopplysning – og som en slags førstehjelpsbok – til både minoritetsgutter og jenter. Temaene er universale: antirasisme, feminisme, likestilling, psykisk helse, utenforskap, seksualitet, men fra minoritetsmannens perspektiv.

Hun er stolt. Hun gleder seg til å kunne gi fra seg boka til nevøer, nieser, venners barn – og kanskje en dag sine egne.

– Nå kan jeg nå gi dem denne boka og si: les! Det er ikke en skam å være sårbar, modig eller en mann som slår seg løs fra stagnerte kjønnsroller. Denne boka er kanskje den største gaven jeg har i livet mitt nå. Jeg blir så emosjonell av det. Det betyr så mye for meg.

Hun blir faktisk stille en bitte liten stund. Munnen er like rød, krøllene like mørke, men de brune øynene er blanke.

Passet ikke inn i boksen

Linn har selv slitt med å passe inn i boksen. Ikke bare i minoritetssamfunnet, men også i det norske storsamfunnet. Med marokkansk mamma, norsk pappa, gylden hud og svarte krøller, blendet hun ikke helt inn i det forholdsvis hvite miljøet i Hokksund på begynnelsen av 2000-tallet.

– Jeg følte meg annerledes. For det første var jeg muslim, for det andre hadde jeg en annen bakgrunn. Jeg var ikke den mest populære jenta på ungdomsskolen, konstaterer hun, men understreker at hun hadde noen venner.

Det blir en liten pause i ordstrømmen og Linn stryker bort en lokk på avveier.

– Jeg følte meg nok veldig ensom.

Linn fant trygghet i bøkene. Sammen med fire ferske boller – to krem- og to kanelboller – fra bakeriet ved siden av skolen, inntok hun Hokksund bibliotek og stupte inn i en litterær eventyrverden så ofte hun kunne. Twilight, hjerte og smerte ble hennes beste venner på ungdomsskolen.

– For meg var det min trygghet. Boller og Twilight. Det var det som fikk meg gjennom livet på den tiden.

Hun ler og vifter bort håret igjen – til tross for tilbakeblikket på den ensomme jenta på biblioteket.

Selv om ungdomsårene var tøffe, ville hun ikke hatt dem foruten. Å kjenne på ensomhet og urettferdighet lærte henne å ha empati med andre mennesker på en genuin måte.

 – Jeg er glad for hvor jeg er i dag, og da måtte jeg gjennom de ulike fasene, konkluderer hun.

VIL BESTEMME SELV: Selv har Linn både tatt på og lagt fra seg hijaben når det passet henne og hennes tro.
– Vi trenger ikke rotnorske menn som pusher 50 –  eller selverklærte Guds utvalgte menn – som skal definere virkeligheten din. Det er deg selv, slår hun fast.

VIL BESTEMME SELV: Selv har Linn både tatt på og lagt fra seg hijaben når det passet henne og hennes tro. – Vi trenger ikke rotnorske menn som pusher 50 –  eller selverklærte Guds utvalgte menn – som skal definere virkeligheten din. Det er deg selv, slår hun fast.

Ibsen, Skram og Twilight

Det er imidlertid mer enn boller og Twilight som har fått Linn dit hun er i dag. For å bøte på utenforskapen druknet hun seg også i skolearbeid. I helgene kunne hun stå opp klokka seks, og sitte med lekser til klokka 23, noe som boostet både karakterer og selvtillit mange hakk.

Men det var først da Ibsen banket på døren at Linn tok fyr.

– Første gang jeg virkelig kjente på et samfunnsengasjement var i norsk i tredje klasse, da jeg blant annet leste Ibsens «Et dukkehjem» og Amalie Skrams «Forrådt». Å lese om hvordan kvinner og menn ble puttet i stagnerte kjønnsrollebokser som gjorde dem ulykkelige, og hvordan særlig kvinner ble umyndiggjort og utsatt for negativ sosial kontroll, gjorde noe med meg, sier hun engasjert og forsøker å ta en slurk av kaffen, men koppen stanser på veien.

– Og når jeg nå ser at slike strukturer fremdeles eksisterer, og at vi fortsatt har mange utfordringer i samfunnet som må bekjempes for at vi skal ha reell likestilling, så skaper det en flamme i meg, en frustrasjon – men også et engasjement, sier hun.

Hun tror ikke hun selv kommer til å oppleve full likestilling, men håper hun kan være med å bidra i det lange løp.

– Alt er i kontinuerlig prosess. Hvis du ser på menneskehetens historie og hvilke kamper som har blitt kjempet, så har ikke det skjedd over natta.. men så lenge man kan være en kraft på veien, så har man i hvert fall gjort sitt, smiler hun.

KJÆRE BROR: Linn har ikke sansen for mennesker som presser andre inn i roller de ikke vil ha. I teksten Kjære bror skriver hun til den patriarkiske mannen som holder kvinnen nede: – Jeg skrev denne teksten egentlig i 2016. På en tid da jeg var veldig opprørt over patriarkatet og jeg ofte ble fortalt av enkelte at jeg ikke var bra, og at jeg ikke var god nok.

KJÆRE BROR: Linn har ikke sansen for mennesker som presser andre inn i roller de ikke vil ha. I teksten Kjære bror skriver hun til den patriarkiske mannen som holder kvinnen nede: – Jeg skrev denne teksten egentlig i 2016. På en tid da jeg var veldig opprørt over patriarkatet og jeg ofte ble fortalt av enkelte at jeg ikke var bra, og at jeg ikke var god nok.

Imponerende cv

Vi tror henne. CV-en til 23-åringen er allerede imponerende. «Kjære bror» er hennes andre bok. I høst var hun en av bidragsyterne i «Skal liksom, liksom passet ditt bety noe?» Hun er engasjert i Minotenk – Minoritetspolitisk tenketank – og sitter blant annet i The Radicalisation Awereness Network, skriver kronikker, deltar i paneldebatter og har tidligere også engasjert seg i Kreftforeningens Sjekk deg-kampanje. Det siste året har hun tatt permisjon fra studiene for å jobbe på Jussbuss - et studentdrevet rettshjelpstiltak som gir gratis juridisk veiledning og til høsten skal hun holde Empowermentkurs for minoritetskvinner sammen med Sumaya Jirde Ali.

Men hun har planer om å roe ned på samfunnsengasjementet og det frivillige arbeidet nå, bedyrer hun.

– Nå har jeg vært veldig engasjert, og det er bra.. Og så sier jeg alltid at jeg skal slutte å engasjere meg, men så slutter jeg ikke, jeg finner bare noe annet å engasjere meg i.

Hun ler, men fortsetter litt mer alvorlig:

– Nå tror jeg at jeg skal fokusere på å bli ferdig med utdannelsen min, slik at jeg kan stå med loven i hånd og gjennomføre rettferdighet i praksis. Juss et veldig fint virkemiddel for det.

Artikkeltags