Jeg elsker snø som faller – det er først når den havner på bakken jeg hater den.

HAT: Vinter og snø kan være en utfordring. Pent å se på, men fælt å ferdes på.

HAT: Vinter og snø kan være en utfordring. Pent å se på, men fælt å ferdes på. Foto:

Snø som faller er noe av det vakreste som fins. Men selv små, unike kunstverk blir noe herk når de er mange nok.

DEL

MeningerJada, jeg vet det ikke er noe å gjøre med.

Jada, jeg vet jeg bor i Norge.

Jada, jeg vet at det en gang blir vår.

Men akkurat nå så gir jeg blaffen i alt det der. For vinteren får fram det verste i meg. Jeg blir innesluttet, lat, nedtrykt og rasende. Rasende på alt og alle.

For eksempler:

Jeg blir rasende når jeg må bruke en time for å måke meg ut om morgenen for å komme meg på jobb.

Jeg blir rasende på folk som parkerer bilen sin slik at brøytebilen ikke får brøytet veien vår.

Jeg blir rasende på folk som lar dieselbilen stå på tomgang hver morgen og tåkelegger nabolaget med Nox'er og Co2'er og vond lukt og annen styggedom.

Jeg blir rasende på naboen som har gatas største snøfreser og jeg står der med snøskuffa mi og måker på meg brokk og bronkitt.

Jeg blir rasende på foreldrene mine som sender melding fra sitt fire ukers vintereksil på Tenerife og forteller at «her er det 25 grader, snør det der hjemme?»

Ja i går ble jeg til og med rasende på bjørkeveden som er så vanskelig å fyre opp i peisen.

Også alle de overdrevne positive folka da. Med skilua kjekt på snei spør de om ikke jeg kan spenne på meg skiene og nyte det perfekte skiføret.

Joda, men det eneste problemet er at skiene mine står ute i boden – og foran døra på boden ligger et takras på størrelse med Jostedalsbreen. Faktiske er jeg usikker på hva som smelter først – takraset mitt eller Jostedalsbreen.

Jeg må ha hjelp av både hjullaster og lavinehund for å få fatt i skiene mine ...

Jeg blir også rasende på de positive meteorologene som kan fortelle om at vi får strålende vintervær: Sol og 15 minusgrader. Hva er strålende med det, liksom? Hva hjelper det med skyfri himmel når snørra fryser før den har forlatt nesen?

Men paradokset i det hele er at jeg elsker snøvær. Det er lite i naturen som er så vakkert som snøvær. Milliarder av naturens små kunstverk – ingen av dem visstnok like – som langsomt svever ned fra skyene.

Jeg gleder meg hvert år til årets første snøfall – men så snart snøen havner på bakken hater jeg den dypt og inderlig. Det er vel det man kan kalle et hat/elsk-forhold.

Så hva skal en stakkar gjøre da?

For å være helt ærlig, så har jeg mest lyst til å kjøpe meg den tjukkeste varmedressen jeg finner, løpe ut i snøen og bygge snøhule, hoppbakke og snømann. Finne tilbake til den barnslige gleden – for før var det jo moro med snø.

Men jeg orker ikke.

Så jeg åpner en ny pose ostepop og scroller gjennom Netflix. Det må da være en eller annen serie om amerikanske rekefiskere eller trehyttebyggere jeg ikke har fått med meg?

Artikkeltags