Intervju med en uredd «muslimjævel»

Livredd: Kadafi Zaman har lært seg å leve med trusler etter å ha jobbet med ekstreme miljøer i mange år. Bare én gang har han fryktet for sitt eget liv: Under dekningen av opprøret mot president Mubarak i Egypt i 2011, ble 54 pressefolk tatt til fange. – Da var jeg redd. Virkelig redd, sier han. Øyeblikket han ble tatt, ble tilfeldigvis filmet av BBC.

Livredd: Kadafi Zaman har lært seg å leve med trusler etter å ha jobbet med ekstreme miljøer i mange år. Bare én gang har han fryktet for sitt eget liv: Under dekningen av opprøret mot president Mubarak i Egypt i 2011, ble 54 pressefolk tatt til fange. – Da var jeg redd. Virkelig redd, sier han. Øyeblikket han ble tatt, ble tilfeldigvis filmet av BBC.

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Haglende steiner, hauger med lik, hatmeldinger og dødstrusler er en del av jobben. Men Kadafi Zaman synes han har verdens beste.

DEL

Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

DRAMMEN: «Jeg viser min avsky mot sånne muslimjævler som deg. Sånn innvandrerdrit som deg», var ordene.
Ordene som innledet Norges mest profilerte journalist med minoritetsbakgrunn sin andre arbeidsuke i 2015.

Ordene som traff Kadafi Zaman midt i fleisen på direkten på TV 2 nyhetskanalen, og hele Norge midt i hjertet, en grå mandagskveld i januar.

Ordene startet en twitter-storm og et sympati-ras. Nett-rekorden til TV 2 fra OL i Sotsji ble slettet med et pennestrøk.
Nesten halvannen million mennesker klikket på videoen i løpet av de første døgnene.

Klippet som viser en Kadafi Zaman som blir hånet og forsøkt latterliggjort med apelyder, sigarett-blåsing og sjikanerende ord av den unge mannen som venter på å delta i Pegida-demonstrasjonen.

Demonstrasjonene som har spredt seg nedover og utover Europa siden oppstarten i Dresden høsten 2014, og nådde Oslo mandag denne uken. En demonstrasjon mot alle andre med «feil» tro og «feil» farge.

LES OGSÅ: "Muslimjævler" som deg er vi stolte av

TV 2-reporter

Men roen, som er blitt Zamans varemerke, har også blitt lagt merke til. «Han har det perfekte journalistiske pokerfjes», bekrefter TV 2 -kollega Asbjørn Olsen.

Den profesjonelle avslutningen fra en mann som blir mobbet på TV i beste sendetid, før han like rolig setter tilbake til studio, har høstet nesten like mange lovord som klikk.

– Ja da, innrømmer han på en måte.

– Jeg er kanskje veldig rolig? Bortsett fra når jeg spiller fotball, smiler han. Og forteller om den faste runden med løkkefotball i Drammen hver søndag. Der blant annet Yousuf Gilani blir taklet – verbalt og fysisk. I alle fall ifølge den altså ellers så rolige norsk- pakistanske journalisten.

LES OGSÅ: Europeisk pris til Gilani

- Overveldende

Roen er i alle høyeste grad også til stede denne formiddagen i det eneste ledige møterommet på huset.

Ute i en hektisk TV 2-redaksjon flimrer bilder over et ukjent antall skjermer og hundrevis av fingre raser mot tastaturer. Zamans telefon piper i takt.

Journalisten fra Lier, som har lagt verden for sine føtter – iallefall gjort den til sin arbeidsplass – er stoisk, men bekrefter trykket.

Flere hundre sms-er og mailer har han fått så langt, fra venner, kolleger, gamle skolekamerater. Folk kommer bort til ham på gata med sympatierklæringer. Helt ukjente mennesker. Det er klart man blir rørt. Til og med et profesjonelt TV-fjes lar seg varme av en sånn omfavnelse.

Zaman leser høyt til oss fra telefonen sin:
«Hei, jeg må få lov til å beklage på det dypeste. Slikt skal ikke skje». Eller denne: «Vil bare rette en stor takk til deg for jobben du gjør. Stå på videre».

– Det er overveldende. Helt overveldende. Mennesker som ber om unnskyldning på vegne av seg selv og det norske folk. Som ikke har noe å be om unnskyldning for. Det er jo ikke de som har gjort noe galt, sier han ydmykt. Og like alvorlig som på TV-skjermen.

LES OGSÅ: Kadafi Zaman årets norskpakistaner

Traff en nerve

Så la oss begynne med tv-skjermen da. Og det vi alle lurer på. Hvordan er det, å bli møtt med et sånt hat? På live-TV og som menneske – fordi man har feil hudfarge, feil tro og er fra feil land.

– Du er tross alt bare et menneske du også?

– Jeg synes jo det er vondt, innrømmer han, litt knapt. Han vil heller snakke om oss andre.

– Jeg tenker nå i ettertid at det har truffet en nerve i det norske folket. Vi vet jo alle at det finnes grums der ute, og det er på en måte greit, men dette traff veldig. Kanskje fordi det gikk rett ut på TV-skjermen?

Zaman går videre, og forteller at episoden først og fremst var overraskende og sjokkerende. Han har dekket mange demonstrasjoner, både i inn- og utland.

– Det har alltid gått greit tidligere, men noen trusler har det vært innimellom, sier han på en så hverdagslig måte at man kan forveksle ordet trusler med hva han spiste til frokost, om man ikke hører etter. Alt blir kanskje en vane?

- De hater alt og alle

Årevis med jobbing i grumsete og til tider «høyspente miljøer» har både kostet og gitt. Informanter og kilder på pluss-siden, trusler på den andre.

Fra A- og B-gjengens glanstid i Oslo, da han fortsatt jobbet på papir i VG, til TV 2-skjermen og rapportering fra samfunnets ytterste fløyer: Norwegian Defense League, Vigrid og andre brune grupperinger – til Al-Qaida, Mulla Krekar og Arfan Bhatti. Han kjenner alle parter godt.

– De er overraskende like disse miljøene. De hater alt og alle, og er veldig opptatt av å få ut budskapet sitt. Begge sider opplever at de ikke blir hørt verken av samfunnet, politikere eller media, så de pleier å snakke i vei når de får muligheten. Derfor var det så overraskende at hatet ble rettet mot meg som budbringer.

Nysgjerrig og kunnskapsrik

Kristin Oudmayer, fagansvarlig for «Den Ene» i Unicef – og barndomsvenn av Zaman – er ikke overrasket. Da snakker vi imidlertid ikke lenger om episoden på mandag, men om Kadafi Zamans yrkesvalg som journalist.

– Han har alltid vært veldig nysgjerrig og kunnskapsrik – helt fra han var liten. Kristin Oudmayer forteller at de som barn delte interessen for norsk, og fikk ekstraundervisning i faget da de gikk på ungdomsskolen.

Hun kjenner han bedre enn de fleste:

– Jeg har gått på skole med Kadafi i ni år, og bodde mange år i samme oppgang som ham og familien Zaman, sier hun.
Oudmayer forteller om en familie som alltid hadde døren åpen. Hun og lillebroren var nesten like mye der som hjemme til tider.

– Familien Zaman lærte meg mye om å være åpen og inkluderende. Det har jeg tatt med meg videre i livet, sier hun.

Arbeidsom familie

Oudmayer tror Kadafi også har fått med seg mye god bagasje hjemmefra. Familien Zaman var ekstremt arbeidsomme, og drev både pub og videokiosk ved siden av sine faste jobber.

– De var strenge, men på en positiv måte. Det ble forventet at man oppførte seg høflig, arbeidet og bidro til samfunnet.

– Kadafi er ekstremt kunnskapsrik, har en streng rettferdighetssans, er omsorgsfull og er ikke minst modig, oppsummerer hun, da vi spør om en beskrivelse på tre ord.

Sistnevnte egenskap har vist seg å komme godt med. Kadafi har stått i mange krevende situasjoner. En av dem da bomben rammet i regjeringskvartalet og kulene traff på Utøya.

– Jeg har jo vært der selv, sier han og forteller om sin fortid som AUF-er og lokalpolitiker for Arbeiderpartiet i Lier.

Oppfylte alle hatmål

Da han dekket rettssaken mot Anders Behring Breivik oppfylte han kanskje alle av terroristens hatmål; muslim, innvandrer og mørkhudet. Men han rapporterte fra Tinghuset i Oslo på sitt sedvanlig profesjonelle og rolige vis.

Zaman innrømmer at det var godt med noen journalistår på baken da «muslimjævel»-kommentaren kom.

– Erfaring kommer alltid godt med, sier han klokt, og tror selv at det gikk litt på autopilot etter at de hatske ordene falt. Han har stått i ilden tidligere, og forteller at man blir ekstremt fokusert, når man står midt oppe i dramatiske situasjoner og rapporterer hjem.

Men når sant skal sies, og historier fra nesten 20 års erfaring i bransjen ruller ut på sedvanlig velartikulert Zaman vis, blir mandagens episode nærmest for en bagatell å regne.

La oss oppsummere:

Kadafi Zaman er blitt kastet steiner på – også det på direktesendt TV – da han rapporterte fra en tidligere pågripelse av Mulla Krekar, blitt tatt til fange og ranet i Egypt under opptøyene mot president Hosni Mubarak, og vandret blant lik, da en selvmordsbombe gikk av i Karachi i Pakistan i 2007. Minst 133 personer ble drept og 290 ble skadet da to bomber gikk av ved Benazir Bhuttos bilkortesje. Nesten minutter tidligere gikk Zaman ved siden av bussen med Pakistans tidligere statsminister i. På mirakuløst vis overlevde både Bhutto og liungen.

«Det er lik og blod overalt. Situasjonen er helt kaotisk. Folk gråter og sverger hevn», sa Zaman på direkte-telefon fra Karachi til TV 2 rett etter angrepet.

LES OGSÅ: Angrepet i Kairo

Har levd med trusler

Tranby-journalisten har levd med trusler i mange år. Det vil han helst ikke snakke om. Men sjefen hans i TV 2 bekrefter trykket:

– Han er veldig kunnskapsrik og uredd. Det er langt fra første gangen Kadafi opplever truende situasjoner. Han jobber opp mot tøffe vinklinger og må tåle mye, sier nyhets- og sportsredaktør, Jan Ove Årsæther.

– Blir du aldri redd? lurer vi.

– Da jeg ble tatt i Kairo i 2011, var jeg livredd. Det var det første oppgjøret mellom Mubaraks tilhengere og de fredelige demonstrantene. 54 pressefolk ble tatt – mange knivstukket og mishandlet på det groveste, sier han alvorlig og forteller om hvordan han og fotografen løp for livet, med mobben i hælene. De var to meter fra hotellet da de ble tatt igjen og dratt med under en bru. Der ble de ransaket og fratatt alt – unntatt livet. Hjemme satt en livredd familie

Ikke engang da tvilte Kadafi Zaman på jobbvalget sitt.

– Jeg trives veldig godt. Jeg har verdens beste jobb. Jeg får reise mye og oppleve mye, sier han inderlig.

Undringen driver han

Da vi forsiktig påpeker at de reisene han foretar i regi av jobben strengt tatt ikke er særlig ettertraktet blant folk flest – får vi et smil.

TV 2-sjefens uredde journalist forteller at undringen over hva som ligger bak, driver han.

Alt dette hatet og sinnet, som av og til ender så katastrofalt, hvor kommer det fra? Hvordan ender Ole fra Fredrikstad og Arne fra Hamar opp som Syria-krigere? Eller en gutt fra Ullern opp som høyreekstremist og massedrapsmann?

En nærmest uforklarlig reise for folk flest.

– Det er jobben min. Å forklare og vise fram det som skjer for det norske folk, sier han enkelt.

Og jobben er langt ifra ferdig.

I det vi sitter på møterommet, tikker det inn en melding om at Arfan Bhatti er tilbake i Norge – og en ny runde med Mullah Krekars fremtid sveives i gang samme ettermiddag. Samtidig forteller Zaman at Pegida har varslet nye demonstrasjoner i Oslo, hver eneste mandag fremover.

- Vi alle må tørre å bry oss

– Er det en håpløs kamp?

– Nei, det tror jeg ikke. Men kanskje vi alle, storsamfunnet, må tørre å bry oss litt mer. Forhindre at noen faller helt utenfor, bli radikalisert. Vi må også tørre å snakke om og diskutere mer, være mer åpne og ærlige. Særlig rundt religion. Det er jo nesten blitt tabu å snakke om religion i Norge, sier han.

Vi reiser oss, han takker for at vi kom, tar oss med på en liten rundtur i redaksjonen og følger oss helt ned igjen til resepsjonen. Veloppdratt og høflig som få.

– Og du, skal du være til stede på demonstrasjonen mandag?

– Selvfølgelig skal jeg tilbake på mandag. Hvis ikke ville vi jo latt oss kneble.

NB: Fredag ettermiddag ble Zaman nominert til Den store journalistprisen!

Artikkeltags