– Unger som tidligere lekte sammen, leker ikke sammen mer

Lise Christoffersen. Drammen. Stortingsrepresentant for Arbeiderprtiet fra Buskerud

Lise Christoffersen. Drammen. Stortingsrepresentant for Arbeiderprtiet fra Buskerud Foto:

Mange tyrkere i Norge og Drammen føler seg uglesett fordi de er kritiske til styresettet i Tyrkia. Lise Christoffersen tar saken til Europarådet. Og hun mener lokale politikere må ta ansvar i Drammen.

DEL

DRAMMEN: Drapstrusler, trakassering på restaurant og krav om å ta avstand fra noe de tror på. Dette er prisen for å være mot det sittende regimet i Tyrkia, forteller tyrkere i Norge til NRK.

Dette gjelder også i Drammen. Tyrkiske drammensere føler seg uglesett og er bekymret for egen situasjon. Flere kvier seg blant annet for å reise til Tyrkia, med frykt for å bli fratatt passet sitt. Hun mener politikerne i Drammen må ta ansvar.

Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, tidligere ordfører og medlem av Europarådet, Lise Christoffersen, har tidligere uttrykt sin bekymring for at konflikten i Tyrkia brer om seg.

Nå har hun tegnet seg for å holde et innlegg i Europarådet 24. april.

Bruer brytes

Lise Christoffersen, tidligere ordfører i Drammen, har vært en av dem som tidlig jobbet for å bygge bruer i Drammen. For å forene mennesker med ulik bakgrunn, for å forstå hverandres historie og kultur, for å inkludere og omfavne alle drammensere.

Ap-politikeren frykter at de solide bruene som har blitt bygget stein for stein, er i ferd med å brytes ned. Hun er redd for at det flerkulturelle Drammen står i fare. 

– Det er ikke tilfeldig at det ikke er etniske konflikter i Norges innvandrerby nr. to. Desto mer fortvilende at konflikten i Tyrkia nå sprer seg til vår kommune, slik vi også ser at det skjer i andre land, sier Christoffersen.

Hun forteller at hun får henvendelser om at konflikten går tvers gjennom det tyrkiske miljøet i byen, gjennom familier, skiller tidligere venner, også blant barn og unge.

– Unger som tidligere lekte sammen, leker ikke sammen mer, sier AP-politikeren.

Lise Christoffersen. Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet fra Buskerud

Lise Christoffersen. Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet fra Buskerud Foto:

Hun mener dette underminerer det arbeidet de har gjort og gjør for god integrering og brubygging.

– Vi har fått meldinger om at folk har oppdaget at bilde av dem spres på sosiale medier og i medier i Tyrkia, der de framstilles som landssvikere, forteller hun.

-Ta ansvar

Hun mener at det politiske miljøet i Drammen må få i gang en dialog.  At tyrkerne må prate sammen.

– Min drøm for Drammen, er at vi kan vise resten av verden at det er mulig å leve fredelig sammen, tross tidligere konfliktlinjer, basert på tillit og respekt, sier Christoffersen.

– Jeg frykter at mye av dette undergraves med det som nå skjer. Jeg mener det politiske miljøet i Drammen har et ansvar for å få disse konfliktene opp i lyset og ta initiativ til en dialog om hvordan vi kan overkomme dem.

LES OGSÅ: – Dette er ikke et politisk besøk

Ikke optimist

– Selvsagt må vi anerkjenne Tyrkias lovlige valgte myndigheters rett til å iverksette unntakstilstand og tiltak mot kupp og terror, men det må være en forholdsmessighet i tiltakene og varigheten av dem, sier Lise Christoffersen og fortsetter:

– Masseoppsigelser av offentlig ansatte, dommere, påtalemyndigheter, akademikere, parlamentarikere, ordførere, angrep på pressefrihet, ytringsfrihet og organisasjonsfrihet kan ikke aksepteres. At det er straffbart å kritisere presidenten, hører ikke hjemme i et demokrati. Heller ikke at folk fengsles over lengre tid uten lov og dom. Urovekkende anklager om tortur må etterforskes, og de ansvarlige straffes.

Men det er ikke situasjonen i Tyrkia Lise Christoffersen i hovedsak ønsker å prate om i Europarådet. Det hun vil fokusere på er hvordan konflikten i Tyrkia brer om seg rundt i Europa. I Norge. I Drammen.

Hun synes det er skremmende å følge med på utviklingen.

– Jeg er ikke superoptimistisk nei, sier hun.

Folkeavstemning

Det skal snart være folkeavstemning om Tyrkia skal endre statsform fra parlamentarisk styre til presidentstyre.

– Rapportørene er bekymret for ensidig informasjon og lokk på meningsutveksling. Den bekymringen gjelder også her. Det er lov å ha ulike oppfatninger om styreform, men debatten må være åpen, basert på demokratiske spilleregler, sier Christoffersen.

Folkeavstemning i Tyrkia

  • Folkeavstemningen i Tyrkia 2017 blir avholdt 16. april 2017.
  • Avstemningen gjelder forslag om endringer av Tyrkias grunnlov, slik at vesentlig makt overføres fra Tyrkias store nasjonalforsamling til presidenten.
  • Landet innfører et presidentstyre. Forslagene er vedtatt i parlamentet med ¾ flertall.
  • Veneziakommisjonen har kritisert forslagene. Det er påpekt at det presidentstyret som foreslås, ikke ivaretar maktfordelingsprinsippet.

LES OGSÅ: Møtte tyrkere bak lukkede dører

Møtte tyrkere bak lukkede dører

Overvåkningsprosedyre

  • I en fersk rapport foreslår rapportørene at Europarådets parlamentarikerforsamling (PACE) gjenåpner full overvåkingsprosedyre (monitoring procedure) for Tyrkia.
  • Det betyr at rapportørene tar for seg alle sider ved spørsmål om respekt for menneskerettigheter, demokrati og rettsstaten prinsipper.
  • Tyrkia er i dag under såkalt «post-monitoring dialogue». Det er en status der PACE har sagt seg fornøyd med utviklingen i et land og kun konsentrerer seg om visse gjenstående spørsmål, der landet har forpliktet seg til å gjennomføre vedtatte lov- og grunnlovsendringer.
  • Det å gjenåpne full overvåkingsprosedyre skjer svært sjelden.

– Utviklingen i Tyrkia går nå i feil retning. Jeg tipper det blir stor diskusjon om dette. Jeg (og sikkert de andre i delegasjonen vår) har fått brev fra Tyrkias ambassadør i Norge, der han argumenterer sterkt mot dette. Under sesjonen er det mulig å fremme endringsforslag til rapporten. Det kommer sikkert et forslag om å gå i mot, og det vil sikkert bli mobilisert sterkt før endelig votering på dette punktet, sier Lise Christoffersen.

Artikkeltags