Henger fra seg hijaben: – Det fins ingen bedre dag å ta denne beslutningen

NAKENT: – Det blir tøft å leve uten. I starten vil det nok føles like nakent som å gå toppløs rundt på en badestrand, skriver Havva Cukurkaya i sitt farvel til hijaben.

NAKENT: – Det blir tøft å leve uten. I starten vil det nok føles like nakent som å gå toppløs rundt på en badestrand, skriver Havva Cukurkaya i sitt farvel til hijaben.

Artikkelen er over 1 år gammel

Havva Cukurkaya tar en stor avgjørelse på 8. mars og sier farvel til hijaben. – Noen av dere vil bli skuffet, sinte og ikke forstå, men det er helt greit. Dette er min kropp og min avgjørelse, skriver hun i et åpent innlegg på Facebook.

DEL

DRAMMEN: Hun er uavhengig bystyrerepresentant, fagsjef i Turistforeningen og en talskvinne for muslimske innvandrerkvinner. Det siste har hun i alle fall følt seg som.

– Nå føler jeg meg i alle fall utbrent som en slags talskvinne for muslimske innvandrerkvinner, 24 timer i døgnet, skriver Havva Cukurkaya i det som er hennes farvelbrev til hijaben.

Hijab har i mange år vært gjenstand for opphetet debatt. Som et eksempel kan vi trekke fram det som skjedde i fjor høst. Da ble det storm rundt NRK-serien «Faten tar valget». Programleder Faten Mahdi a-Hussaini gikk med hijab på fjernsyn, og Kringkastingsrådet mottok hele  5.000 klager.

Havva Cukurkaya forteller at hun har overbevist andre muslimske kvinner om at hijab ikke er en hindring i sosiale sammenhenger. Selv har hun båret den med stolthet.

LES OGSÅ: Det er ingen som tjener på en taus samfunnsdebatt

– Som å gå toppløs på badestrand

Hennes farvel til hijaben ble lagt ut i et åpent Facebook-innlegg, både på norsk og tyrkisk, på ettermiddagen 8. mars, den internasjonale kvinnedagen.

Her kan du lese hele innlegget: «Det blir tøft å leve uten. I starten vil det nok føles like nakent som å gå toppløs rundt på en badestrand»

Cukurkaya skriver at hun nå henger hijaben, denne identitetsmarkøren som i hennes voksne liv har vært like knyttet til henne som en siamesisk tvilling, respektfullt fra seg i klesskapet.

– Det blir tøft å leve uten. I starten vil det nok føles like nakent som å gå toppløs rundt på en badestrand.

Saken fortsetter under bildet.

Som årsak til at hun nå henger den fra seg, trekker hun blant annet fram at det tidvis har vært tøft:

– Jeg har kjent på kroppen at det å ha en tydelig og synlig identitetsmarkør har vært tøft til tider.

LES OGSÅ: Åtteåring gikk uten hijab – fikk juling av faren

– Min kropp og min avgjørelse

Samtidig innrømmer hun at hijaben «ikke alltid har vært praktisk i min hektiske hverdag i arbeidsliv, som friluftsmenneske, politiker og småbarnsmor».

– Det å bytte roller i hverdagen har også bydd på problemer og frustrasjoner til tider i forhold til hva slags hijab jeg skulle ta på meg til de forskjellige anledningene, skriver hun.

Selv om hun tar et respektfullt farvel, skriver hun at dette ikke er en definitiv skilsmisse. Noen ganger vil hun fortsatt gå med hijab, «fordi det føles riktig, eller fordi jeg føler jeg ser bedre ut med enn uten, så når det er riktig anledning vil jeg stolt bære hijaben min».

Hun er også forberedt på at det vil komme reaksjoner på avgjørelsen.

– Jeg vet at noen av dere vil bli skuffet, sint og ikke forstå, men det er helt greit. Dette er min kropp og min avgjørelse, og det fins ingen bedre dag å ta denne avslutningen enn den 8. mars, den internasjonale kvinnedagen, skriver Cukurkaya i avslutningen på innlegget.

LES OGSÅ: Må kvinners hodeplagg virkelig reguleres ved lov?

Hijab

Hijab, muslimsk hodeplagg for kvinner. Det arabiske ordet hijab kommer av hajaba, 'å skjule, gjemme', og brukes om alle former for slør eller forheng som skjuler en person eller gjenstand. I Koranen viser hijab først og fremst til segregasjon, atskilthet, ikke til hodeplagg eller drakt.

Det er først i nyere tid (trolig tidlig 1970-tall) at hijab entydig brukes om hodeplagg eller om «den islamske drakten». I de få koranversene som behandler forholdet mellom sømmelighet og påkledning, brukes andre ord enn hijab. Korantekstene sier heller ikke uttrykkelig at nettopp hodeplagg er påbudt; de tradisjonelle (før-moderne) kommentarverkene tar imidlertid hodeplagget for gitt.

Kilde: Store Norske Leksikon (www.snl.no)

Artikkeltags