Vil fjerne kontantstøtten for å få bukt med fattigdommen

– Under Høyre og Frps ledelse av byen har utviklingen økt, og nå ligger vi dessverre på norgestoppen, sier Masud Gharahkhani (Ap), her i bystyresalen sammen med Jon Helgheim (Frp).

– Under Høyre og Frps ledelse av byen har utviklingen økt, og nå ligger vi dessverre på norgestoppen, sier Masud Gharahkhani (Ap), her i bystyresalen sammen med Jon Helgheim (Frp). Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

Drammen har størst barnefattigdom av alle storbyene i Norge. Ap mener kontantstøtten må avvikles i Drammen, for å få bukt med problemet.

DEL

DRAMMEN: Det var Aftenposten som denne uken meldte at Drammen nå går forbi Oslo, med marginal margin,  som den storbyen med størst barnefattigdom i Norge.

Nesten hvert femte barn, 17,7 prosent, vokser opp i en familie med lav inntekt. I hovedstaden er tallet 17,5 prosent.

Fattigdommen er definert til familier hvis samlede inntekt er under 60 prosent av medianinntekten i Norge (se faktaboks).

Og det er bred politisk enighet om at situasjonen er alvorlig. Befolkningssammensetningen, med høy innvandrerandel og høy andel enslige forsørgere, er blant årsakene til at Drammen topper lista blant storbyene.

Det er imidlertid satt i gang en rekke tiltak for å sikre likere muligheter for fattige familier. Som en del av drammensskolens overordnede plan, Læringsløp Drammen, er det fire konkrete tiltak:

  • Gratis Aktivitetsskole (AKS – en ny SFO) for barn på Fjell og Brandenga der familiens samlede inntekt er under 428.000 (Dette tilbudet rulles ut til resten av drammensskolen fra august 2017).
  • Gratis barnehageplass for lavinntektsfamilier.
  • Gratis sommerskole for elever på barne- og ungdomstrinn.
  • Et 11. skoleår som skal forhindre frafall i videregående skole.

LES OGSÅ: Mange sliter med språkutfordringer

Vil vrake kontantstøtten

Masud Gharahkhani mener Drammen også må erstatte kontantstøtten med øremerkede midler til integreringsarbeid.

– Under Høyre og Frps ledelse av byen har utviklingen økt, og nå ligger vi dessverre på norgestoppen, sier Masud Gharahkhani (Ap).

Han viser til at altfor få innvandrerkvinner, hele 60 prosent, er utenfor arbeidslivet. Derfor forstår han ikke at regjeringen står bak en kontantstøtte som fra august i år vil betale foreldre 7.500 skattefrie kroner for å være hjemme med barna, i stedet for at de går i barnehagen.

Kontantstøtte

Du kan få kontantstøtte hvis du har barn mellom 1 og 2 år som ikke går i barnehage med offentlig tilskudd. Hvis barnet ditt er adoptert, kan barnet være opptil skolealder.

Du kan nå få opptil 6.000 skattefrie kroner i måneden som kontantstøtte.

Fra 1. august økes beløpet til 7.500 kroner.

– Det er merkelig at vi har en Høyre og Frp-regjering som belønner innvandrerkvinner med å være hjemme, og ikke ute i arbeidslivet, sier Gharahkhani. Politikeren viser til at Ap i bystyret foreslo at Drammen kommune skulle starte et pilotprosjekt der kontantstøtteordningen avvikles, og heller øremerke midlene til integreringsarbeid.

– Dette ble stemt ned av Høyre og Frp, sier Gharahkhani.

LES OGSÅ: Dragkamp om læringsplan

Skyldes høy innvandring

Jon Helgheim (Frp) viser til at det i problematikken rundt barnefattigdom, er en del forhold som kommunene i liten grad kan påvirke. Det støtter også Helge Eide, områdedirektør for Interessepolitikk i KS.

Til Aftenposten påpeker Eide at barnefattigdom avhenger av samfunnsforhold som kommunene bare i beskjeden grad kan påvirke selv.

– Men det betyr ikke at de ikke gjør noe med det, eller ikke er opptatt av det, sier Eide til avisen.

Og derfor vil også Helgheim gjøre det han kan for å få bukt med problemet.

– Det er alvorlig. Dette er en konsekvens av for høy innvandring, så ærlig må vi være. Men fortsatt er det vårt høyeste ønske å hjelpe barna det gjelder. Uansett hva årsaken er, så skal ikke barna lide av dette. Vi skal finne tiltak, kjempe og stille krav til foreldrene.

Helgheim mener kontantstøtten i utgangspunktet er en god ordning, men at den ikke fungerer i henhold til intensjonen. Derfor vil han at kontantstøtten skal gjøres om til et opptjent gode. Det betyr at du kun kan få dette, dersom du har hatt inntekt i tiden før du starter med kontantstøtten.

– På grunn av økt innvandring er dette blitt en dårlig ordning, sier Helgheim og viser til Frps «10-punktsliste» som blant annet hadde krav om aktivitetsplikt.

LES OGSÅ: Voldsom økning i gratis etterskoletilbud

Frp ber om svar

Drammen Frp ber nå om at bystyrekomiteene oppvekst og utdanning samt Helse, Sosial og Omsorg får forelagt en sak om fattigdom i Drammen. Der vil de blant annet ha svar på dette:

  • I hvor stor grad bidrar innflytting til drammen til økt fattigdom?
  • Hvordan har netto inn/utflyttingen til Drammen vært basert på landbakgrunn siste 5 år, også medregnet landbakgrunn for inn- og utflytter som tidligere har vært bosatt i norske kommuner?
  • I hvor stor grad kan gratisordninger og bedre sosiale ordninger enn andre kommuner bidra til økt tilflytting av ressurssvake til Drammen?
  • Hvordan kan ordningen med aktivitetsplikt utvides for å unngå passiviteten det søkes lokal prøveordning for å gjøre at utbetaling av kontantstøtte betinger et visst inntektsgrunnlag foregående år Hvor mange av flyktningene som er bosatt i Drammen gjennom de siste 10 år er avhengig av kommunale støtteordninger?

LES OGSÅ: Samler kreative elever på egen skole

Paule: – Ingen fan av kontantstøtten

Tove Paule (H) er heller ingen fan av at kontantstøtten økes fra 6.000 til 7.500 i måneden.

– Jeg var også blant dem som reagerte da denne ble økt. Det er nå en gang slik at når flere partier samarbeider, så må vi gi og ta for å få ting i boks, sier Paule.

Hun er ikke med på at Høyre har skyld i at barnefattigdommen i byen har økt.

– Det er en nasjonal trend, men sammensetningen av befolkningen i Drammen gjør at vi er ganske utsatt. Og vi prøver å legge forholdene til rette med gratis barnehage, SFO, aktivitetsskole, sommerskole og kulturskole. Det er vi ganske alene om i landet, sier Paule som vil diskutere tiltak de kan iverksette.

LES OGSÅ: Nå får Drammen et 11. skoleår

Fattigdomsgrensene

For å sette grensen ved fattigdom brukes det en EU-skala der grensen går ved 60 prosent av medianinntekten i landet, etter skatt.

I dette barometeret går grensen her:

  • Enslig forsørger med ett barn: 269.600
  • Enslig forsørger med to barn: 331.900
  • Enslig forsørger med tre barn: 394.100
  • Par med ett barn: 373.300
  • Par med to barn: 435.600
  • Par med tre barn: 497.800
  • Par med fire barn: 560.000

Artikkeltags