Blir oppringt av redde drammensere

BEKYMRET: Lise Christoffersen er bekymret for situasjonen i Tyrkia og at denne også situasjonen har kommet til de tyrkiske miljøene Drammen.

BEKYMRET: Lise Christoffersen er bekymret for situasjonen i Tyrkia og at denne også situasjonen har kommet til de tyrkiske miljøene Drammen. Foto:

Lise Christoffersen er alvorlig bekymret for deler av det norsk-tyrkiske miljøet i Drammen. – Jeg blir oppringt av mennesker som er veldig redde. De sier det foregår en registrering av politisk tilhørighet og folk blir oppfordret til angiveri. Nå må politikerne på banen.

DEL

DRAMMEN: Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, tidligere ordfører og medlem av Europarådet, Lise Christoffersen, er bekymret. Alvorlig bekymret. Situasjonen i Tyrkia har allerede stått på dagsorden i Europarådet. Selv har Christoffersen tatt opp bekymring for at konflikten har spredt seg til tyrkiske miljøer i utlandet, i Monitoring Committee. Komiteen der hun er selv medlem, og som er den komiteen i Europarådet som har ansvar for å overvåke menneskerettighetene i alle medlemsland.

Christoffersen ble ikke beroliget av svaret hun fikk. Ap-politikeren viser til at landet går i feil retning med tanke på ytringsfrihet, forsamlingsfrihet og pressefrihet. I likhet med mange andre parlamentarikere fra hele Europa, frykter hun at Tyrkia er på vei bort fra demokrati og maktfordelings- og rettsstatsprinsippene. 

Men Christoffersen er også bekymret over forholdene i Norge og Drammen, innad i de tyrkiske miljøene.

– Den politiske situasjonen i Tyrkia har kommet til Drammen. Jeg er blitt fortalt at folk registreres ut ifra politisk ståsted i Oslo og i Drammen. Mange drammenstyrkere er redde. Jeg er blitt kontaktet av flere.

LES OGSÅ: Ulv! Ulv!

Bygget bru mellom Drammen og Tyrkia

Få kjenner det norsk-tyrkiske miljøet i Drammen like godt som Lise Christoffersen. Hun kom inn i bystyret i Drammen i 1980, satt som varaordfører fra 1991 til 1995 og ordfører fra 1995 til 2003. Da var allerede mange tyrkere innvandret til Drammen. De fleste kom som arbeidsinnvandrere til papirindustrien på 1960- og 1970- tallet.

Christoffersen sto i bresjen for brubygging mellom de nye drammenserne og drammensere født og oppvokst i elvebyen. Blant annet gjennom samarbeidsprosjektet «Bygg bruer, ikke murer» og utstillingen «Yeni Ülke» (Det nye landet) på Drammens museum som viste fram tyrkisk kultur gjennom bilder, gjenstander og personer med tyrkisk bakgrunn i Drammen.

– Det var tyrkere og tyrkisk kultur i alle sjatteringer. Alt ifra de som var «mer tyrkisk enn tyrkere i Tyrkia», til de som nesten var helt assimilert, forteller Christoffersen.

LES OGSÅ: – Vend hodet mot Norge!

På besøk

Christoffersen har mange gode minner med Tyrkia i bakgrunnen. I 2001 dro hun, sammen med representanter for Drammen kommune og Buskerud fylkeskommune, på besøk til Konya-provinsen i Tyrkia der de fleste av drammens-tyrkerne har sine røtter. Ambassadør Hans Wilhelm Longva var guide og sørget for en uforglemmelig rundtur i landet.

Året etter fikk Drammen gjenbesøk av vertskapet fra Tyrkia-visitten på 17. mai. Gjestene ble dratt med til Spiralen og Åspaviljongen, og da de vinklet farvel til Norge var det med flere kilo brunost, ostehøvel og knekkebrød i bagasjen.

– Jeg følte at vi kom nærmere hverandre.

Den gang uttalte Christoffersen dette til Drammens Tidende:

– Målsettingen vår er å bygge bruer mellom befolkning med ulik bakgrunn i Drammen. En forutsetning for reisen er at vi setter oss godt inn i aktuelle samfunnsforhold i Tyrkia. For jo mer vi vet om kulturen og historien, jo bedre rustet er vi til å bygge ned konflikter mellom ulike grupper her i Drammen.

LES OGSÅ: Ap innkaller til nytt styremøte med Cukurkaya

Redsel

Nå frykter Christoffersen at arbeidet har vært forgjeves. Hun beskriver en følelse av at alt det gode som er lagt ned av jobb, tid og krefter for å integrere og bygge bruer er i ferd med å smuldre opp. Ap-politikeren får henvendelser fra de tyrkiske miljøene, både i Oslo og Drammen. Hun blir oppringt av folk som er redde.

– Jeg tror jeg kjenner representanter fra alle miljøene i Drammen. Mange tør ikke lenger å dra til ambassaden fordi de er redde for å miste passet sitt. Eller å dra hjem til Tyrkia av frykt for å bli stoppet på grensa, miste passet sitt eller ikke slippe ut igjen. Folk i Drammen forteller om kunder som forsvinner. De frykter at de er stemplet som regjeringsfiendtlige eller Gulen-tilhengere. Vi hører at folk blir bedt om å angi sine egne.

Christoffersen mener at situasjonen som har oppstått i Norge, kommer fra situasjonen i moderlandet. Og uavhengig av om det er overdreven frykt eller en reell fare, er hun klar på at slik kan vi ikke ha det. Ikke i Norge, og ikke i Drammen.

– Uansett så skal ikke folk være redde. Sånn skal vi ikke ha det i Drammen. Vi skal ha det trygt og godt.

LES OGSÅ: Sp-medlem var valgvakt for tyrkiske ultranasjonalister

Politikerne i Drammen må på banen

Christoffersen er klar til å stå på barrikadene for et trygt og inkluderende drammens-samfunn igjen. Hun vil gjerne bidra til å bygge bruer mellom ulike kulturer, religioner og politiske overbevisninger.

– De politiske partiene i Drammen må snakke sammen og ta initiativ til å snakke med sine medlemmer. Kanskje skal vi sammen, på tvers av politiske partier, arrangere et møte med representanter fra de ulike miljøene til stede. Noe må vi i alle fall gjøre, slår hun fast.

Hun har allerede tatt det opp med partifeller i hjembyen. Som et ledd i prosjektet «Bygg bruer, ikke murer» ble et høgskolefag i Drammen om menneskerettigheter og fredelig konflikthåndtering etablert. Christoffersen mener man kanskje kan hente ekspertise der ifra.

– Som drammensere har vi et ansvar for å ta tak i dette. Hva kan vi bidra med? Hva er det egentlig som foregår? Vi blir stående litt utenfor, samtidig som vi tydelig ser at vi har noen utfordringer.

LES OGSÅ: Advarer mot tyrkisk fascistisk organisasjon i Drammen

– Noen må være en stemme

Christoffersen mener den omfattende fengslingen av offentlige ansatte i etterkant av kuppforsøket tyder på at noe har vært i gjære på et tidligere tidspunkt. Ap-politikeren forteller også at en tyrkisk professor var invitert til Stortinget for å holde et foredrag for kort tid siden.

– Plutselig kom det en mail fra sønnen hans, som fortalte at faren var kastet i fengsel anklaget for spionasje og landsforræderi. Grunn én; han hadde undervist i USA, grunn to; han hadde besøkt det norske Stortinget.

Stortingspolitikeren er ikke bare bekymret. Hun er også trist.

– Man prøver å bygge bruer, samhold og tillit. Drammensere med tyrkisk bakgrunn har bidratt og bidrar med så mye i samfunnet. Og så skjer dette. Det er kjempetrist. Samtidig kan vi ikke tie det i hjel, sier Christoffersen. Hun sammenligner situasjonen i Drammen med en verkebyll som bare vokser seg større om ingen gjør noe.

– Noen må være en stemme for den bekymringen. Når de som er mest redde ikke tør, må vi være den stemmen.

LES OGSÅ: Medlemmer av Drammen Sp kobles til tyrkisk ekstrem-parti

Ordfører Tore Opdal Hansen har bedt folk gå til politiet

Ordfører i Drammen, Tore Opdal Hansen, bekrefter at han er kjent med situasjonen i de tyrkiske miljøene i Drammen. Og at det skal foregå en registrering. Han har også snakket med folk som sier at de er usikre på sin situasjon om de reiser til Tyrkia.

 – Når jeg får sånne henvendelser ber jeg dem om å gå til riktig adressat som i denne forbindelsen er politiet, sier han.

Opdal Hansen mener at dette viser hvor viktig det er å ikke ta med seg konflikter fra hjemlandet til Norge og Drammen.

 – Vi er 150 nasjoner i Drammen. Om alle skulle ta med seg konflikter fra hjemlandene sine hit, ville det blitt et ulevelig samfunn. Man må ha sine øyne vendt mot Drammen og ikke trekke ulike motsetninger hit.

Ordføreren er imidlertid ikke overbevist om at det er riktig å innkalle til et politisk møte med representanter fra de ulike tyrkiske miljøene.

 – Det har ikke vært noe tema til nå. Det initiativet synes jeg i så fall må komme fra miljøet selv. Jeg synes vi skal være litt forsiktige med å ta på oss en rolle som diplomater om vi ikke blir bedt om det. Dette er kanskje noe den Tyrkiske ambassaden burde se på.

Opdal Hansen sier også at dette kan være en anledning for hver enkelt til å ta en grundig vurdering av sitt statsborgerskap dersom man opplever situasjonen som så alvorlig.

  – Om man ikke har norsk statsborgerskap, eller har dobbelt statsborgerskap, er det veldig vanskelig for den norske utenrikstjenesten å yte bistand, om man får utfordringer utenfor Norges grenser.

LES OGSÅ: Redde foreldre på Montessoriskolen: Tar grep for barnas sikkerhet

Ikke kjent med problemstillingen

Leder av Tyrkiske Foreningers Hovedorganisasjon i Norge, Hatice Lük Elmacıoğlu, fra Drammen, forteller at hun ikke har hørt noe om at det foregår registrering av politisk ståsted av tyrkere i Norge. Hun er heller ikke blitt kontaktet av noen som sier at de er redde.

– Jeg tror dette kanskje er noe du burde snakke med ambassaden om. Vi er ikke kjent med at det foregår en slik registrering. Men etter 15. juli og kuppet i Tyrkia forsøker myndighetene å undersøke om det foreligger Gulen-sympatier også utenfor Tyrkia, sier hun.

LES OGSÅ: Ap-politiker oppfordrer til boikott av DT

Artikkeltags