Vi som fremdeles sier «Jeg skal ta Trikken til byen»

Foto:

Av
DEL

MeningerTrikken var og er fremdeles en helt spesiell del av byens historie. «Den skinne- og benfrie», ble den kalt. På et gammelt postkort av Trikken fra rundt 1915 står det en hilsen: «Her kommer den drammensiske skinneløse trikk. Man får tarmslyng av å kjøre med den»

Byens utvikling i 60-årene var med på å besegle Trikkens æra.

På huset

Denne ukentlige spalten befolkes av medarbeidere i Mediehuset Drammens Tidende. Børre Ivar Lie har vært journalist i Drammens Tidende i 49 år og er vårt lokalhistoriske alibi. Han bor på Hedensrud med kone og hund.

Vi fikk nye boligfelter på Hedensrud, på Fjell og Lijordet. Folk flyttet vekk fra trolleybussens fastlagte traseer. Dieselbusser med automatisk girkasse gjorde jobben med å frakte folk på en mer effektiv og billigere måte.

I 1963 tok man ned ledningene til Brakerøya og det siste driftsåret i 1967 var det bare turen Merket til Vårveien som var igjen.

Jeg vokste opp med Trikken og måtte simpelthen ta en aller siste tur, den siste Trikken fra Rundtom. 10. juni 1967 skyndte jeg meg om bord i 5001, sølvgrå med blått magebelte. Stilte meg bak, på ståplass der jeg så mange ganger har stått som sild i tønne på morgenkvistens skolebuss til Strømsø torg. Hadde ikke tenkt å dra i snora før trikken stopper på Vårveien. Jeg måtte ha med meg hele den mil lange siste turen.

I 58 år var Trikken det elektriske fremkomstmiddelet i Drammen. Byen vår var en pioner på området i Norge.

I 1904 tok fremsynte menn i Drammen opp idéen etter at ingeniør Hans Jensen fra Gulskogen hadde vært i Tyskland og sett prøvedrift med trolleybusser. Den lange byen var som skapt for trolleybusstrafikk. Det private selskapet A/S Drammens Elektriske Bane ble startet og 15. desember 1909 startet den skinneløse trolleybussen sin ferd fra Bragernes torg til Brakerøya, til Landfalløya og til Merket. Trikken ble en stormende suksess. Første driftsåret ble det solgt 751.115 billetter! 

I 1913 kjørte over en million drammensere med Trikken.

Tilbake i 5001 den aller siste dagen. Vi humpet oss nedover Tordenskiolds gate, passerte Gyldenløves Plass og dro inn i Tollbugata. Drammensere på vei til torghandel på Bragernes torg kom på, betalte sin billett og sa:

– Mandag kommer de nye dieselbussene.

Med to flagg til topps kjørte 5001 inn på Bragernes torg. Folk i strie strømmer av – og på. «Den siste trikken» rullet så ut fra Bragernes torg i retning Vårveien. Noenlunde i rute. Opp Lajordgata på den provisoriske linjen fra 1983, vippet så inn i Rosenkrantzgata ved Strømsgata. Den trikkeinteresserte 17-åringen er fremdeles med. Året etter er han russ fra St. Hallvard med Spiralen på ryggen. Han misunner Latinskolen som har trikkesymbolet.

Vi var med den siste turen til Vårveien og tilbake til Rundtom. Gikk av, kikket vemodig etter Trikken idet den forsvant ned Havnegata på vei til Merket.

Noen timer etterpå ble strømmen i ledningene slått av. Trikken var blitt historie, men på folkemunne hos dem som har levd en stund sier man fremdeles at «jeg skal ta Trikken til byen».

LES FLERE SPALTER FRA FOLK I MEDIEHUSET HER:

Herborg Bergaplass: Fredag. Og ferie. Av alle substantiver i hele verden er dette de to beste.

Espen Sandli: Min verste frykt er ikke at Strømsgodset rykker ned. Det finnes en skjebne som er mye, mye verre.

Øyvind Schou: Fanget av manneklemmen

Bente Irene Lauritzen: Kolleger i gode og onde dager

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags