DRAMMEN: – Vi har funnet en del rare ting i veggene, ja, smiler Stine Søsveen og lar fingrene gli over snirklete bokstaver på en gulnet avisside rammet inn i glass og sort ramme og for anledningen lagt på husets spisebord.
Tidsvitnet funnet inne i veggen i det hvite murhuset, bak skyvedøren mellom stue og gang, forteller om et urolig Europa tilbake i 1937. «Mytteri på sovjetkrysser» og «Granatregn over fransk kurssted» står i sterk kontrast til solskinnet over den klorofyllspekkede plenen på utsiden som sammen med spirende planter, busker og trær danner en forførende grønn oase nesten midt i sentrum av Drammen-by.
Om du tar beina fatt vil du stå på Bragernes torg med sitt yrende leven og liv innen fem minutter. Inngangen til den store verden gjennom Drammen stasjon kan rekkes på ti. Bragernesåsen og Drammenselva er bare en knapp spasertur unna, og til tross for den uhyre sentrale beliggenheten er det fuglesang og ikke biler som danner lydbildet ute i hagen.
Smørbrødlista til Det engelske kvarter er kanskje en av Drammens lengste og ettertraktede. I 1931 ble byvillaen satt opp for rundt 32.000 kroner. Nå kan du antakelig gange prisen med 300 om du ønsker deg en av disse historiske husene like ved Drammen sykehus.
Ingen vei tilbake
Søsveen og ektemannen Jahn Roger betalte riktignok ikke i nærheten av dette, da de kunne låse opp døra i Capjons gate 13 tilbake i 2004. Stine forteller at da de først oppdaget Det engelske kvarter, etter halvannen år på jakt etter huset som skulle erstatte leiligheten i Oslo, var det ingen vei tilbake.
– Vi var på visning på det grå huset lenger ned i gata først. Da hadde vi fått veldig fyr på dette området. Det var her vi ville bo. Da dette huset kom til salgs var vi godt oppvarmet. Det har riktig beliggenhet med tanke på pendling, det var et sjarmerende hus, og det er bynært samtidig som det er kort avstand til Åsen.
Det engelske kvarter og Seebergløkken
De engelskinspirerte villaene i Det engelske kvarter dukket først opp på den anerkjente drammensarkitekten Bjarne Thinn Syvertsens tegneblokk i 1929. Etter hans forslag ble Capjons gata omregulert i 1929 og bebygget med villaene som har trekk fra både klassisisme og funkis.
Kvarteret er en del av den kanskje litt mindre kjente Seebergløkken som strekker seg fra Bragernes kirkegård og et par kvartaler i retning Drammen sykehus. Seebergløkken inkluderer både Amtmand Bangs gate og Capjons gate som begge ble regulert i 1904. Mens Amtmand Bangs gate umiddelbart ble bebygget og består av boliger fra en lengre periode, ble Capjons gate først anlagt i 1930-årene og har et mer ensartet uttrykk.
Mange av husene her er fortsatt i god og opprinnelig stand, og om man tar turen innom vil man få se tilsynelatende nærmest identiske hvite murhus på bokstavelig talt rekke og rad.
Området er også oppført i Riksantikvarens NB! register der det omtales som «et av de mest vellykkede og særpregede boligområder i byen.»
Bjarne Thinn Syvertsen
Bjarne Thinn Syvertsen har utførte over 1100 oppdrag i drammensdistriktet: eneboliger med innredning, forretningsgårder, fabrikklokaler, bensinstasjoner, boligblokker, sommerhus, skoler og eldrehjem. Han ombygde (moderniserte) en mengde hus og utviklet reguleringsplaner.
Den kjente drammensarkitekten ble utdannet ved Kristiania Tekniske skole, arbeidet ved flere amerikanske arkitektkontorer i seks år for deretter å flytte hjem og åpne egen praksis i Drammen 1926. Bakgrunnen fra USA preger både hans mange funksjonalistiske villaer, offentlige bygg og næringsbygg. Thinn Syvertsen tilhørte gruppen av norske arkitekter som introduserte og etablerte modernismens arkitektur i Norge i mellomkrigstiden.
I Drammen bosatte han seg fra 1936 i et egentegnet hus i Wintherbakken 7. Dette er nå revet.
Thinn Syvertsen har tegnet blant annet Det engelske kvarter (1929-37), Heiaterrassen 26/ VillaFadum (1929, første i landet med flatt tak), et stort antall funkisvillaer på Bragernes, Christophersens mekaniske verksted i Havnegata 49 (1932), Rostockgården på Bragernes torg (1936), Fylkeshuset på Gamle Kirkeplass (1939), arbeiderboliger for Drammens Jernstøperi (1950-årene), Ingeniør Gran i Rosenkrantzgata 75 (1956) og Norsk Kabelfabrikk på Holmen
Thinn Syvertsen ble født 3. juli 1895 og døde 13. juli i 1962.
KILDE: Drammens museum
Funksjonalistiske prinsipper
Stine og familien bor i ett av de første husene som ble oppført, og regnes som de originale. Huset ble for øvrig bygget til Thinn Syvertsens bror, Einar Syvertsen, og har fått verneklasse B «høy verneverdi.» Vernet setter klare rammer for hva som kan gjøres på utsiden, og selv om man i praksis kan slå seg løs på innsiden, fører et hus med såpass mye historie til at man gjerne går en ekstra runde under oppussing.
– Vi har beholdt mye, men også gjort en del etter hvert, oppsummerer Søsveen.
Da familien flyttet inn hadde huset et grovkjøkken ved siden av kjøkkenet, alle soverommene sin egen vask, og baderommet var så lite at man knapt kunne slå ut med armene. I grove trekk har byvillaen på totalt 260 kvadrat fått beholde sin rominndeling, men grovkjøkkenet har blitt fjernet til fordel for en større entre, vaskene på soverommet er tatt bort og baderommet har lagt på seg noen kvadrat. I tillegg har et lite garderoberom fått nytt liv som wc.
– Det er mange meninger om hvordan man bør pusse opp et slikt hus, men vi har vært opptatt av å ta vare på huset, samtidig som det må tilpasses vår tid og måte å leve på.
Hun mener dette er helt i tråd med Bjarne Thinn Syvertsens prinsipper om at et hus skal være funksjonelt.
– Thinn Syvertsen var opptatt av at husene skulle være funksjonelle for dem som bor der, og vi lever på en annen måte i dag enn de gjorde den gang. Hvis disse husene skal beholde sin funksjonalitet så må man også tilpasse dem livet i dag.
Det engelske kvarter
Funksjonalisme på rekke og rad
Selv om husene i hagebyen skiller seg fra Bjarne Thinn Syvertsens fremste kjennemerke funkishusene, ligger de funksjonalistiske og modernistiske prinsippene til grunn også for disse.
Troen på fremtiden var brennhet på 30- tallet og dyrking av fritid, friluftsliv, helse – inkludert sol- og sjøbading – erstattet det mer tradisjonelle livet. Den moderne kjernefamilien kom i sentrum og husene ble tegnet for å passe denne familiens måte å leve på. I likhet med funkishusene er flere av soverommene utstyrt med balkong der man kan innta morgenkaffe, solbade eller lufte sengetøy, og husets rom er også her tilpasset solens gang slik at man er sikret mest mulig lys gjennom døgnet.
I tillegg er husene tegnet med garasje, noe som var ganske så enestående på den tiden, men privatbilen var allerede da blitt det ultimate symbolet på individuell utfoldelse.
Garasjen har også en annen funksjon, forteller Søsveen mens vi beveger oss ut i hagen. Til tross for at husene ligger forholdsvis tett, oppleves hagen nemlig skjermet og privat.
Hagen på det ene huset grenser nemlig mot garasje og innkjørsel på neste, i tillegg til at store deler av hagen er plassert på baksiden av huset og bak sin egen garasje.
På vei inn igjen stopper Søsveen opp i rommet som utgjør overgangen ute-inne og peker på to lenestoler med utsyn over hagen. Her har lyset fullt spillerom gjennom store vinduer og dører som kan åpnes helt opp.
– Dette er nok rommet som blir brukt mest – i alle fall i forhold til kvadratmeterne. Her blir ofte morgenkaffen inntatt, smiler hun.
Må ta vare på Seebergløkkens egenart
Etter 14 år «midt i byen» inkludert familieforøkelse med to barn og katt, har den opprinnelige mjøndølingen ingen planer om å forlate landsbyidyllen i Drammen-by.
Men Søsveen som selv jobber med utvikling av næringseiendom legger ikke skjul på at hun er spent på hva som vil skje med naboområdet når det gamle sykehuset etter hvert rives.
– Jeg synes Drammen har blitt en så fin by med mange spennende nybygg og grønne møteplasser. Og jeg heier absolutt på en utvikling der flere barnefamilier kan få mulighet til å bo sentrumsnært. Samtidig håper jeg at Drammen kommune forholder seg til det som allerede finnes her. Noen ganger handler det ikke bare om å bevare, men også å forsterke strøkskvaliteter. Det eksisterende og nye må balanseres for å passe sammen, sier hun.
Søsveen ramser opp ulike måter kommunen kan stille krav til aktuelle utbyggere på, både med tanke på byggehøyder, form og farge, og innrømmer at de følger nøye med på planarbeidet som til sammen omfatter 100 mål sentrumsnær eiendom.
– Mangfoldet i sentrum er viktig. Drammen kommune har en enestående mulighet nå til å legge til rette for gode bokvaliteter for ulike bo-behov. Vi håper de vil utvikle området slik at det også tar hensyn til og tilpasses Seebergløkken.
LES FLERE AV SAKENE I HUSENE I DRAMMEN-SERIEN:
Villa Christoffersen er sjelden vare: – Valgene vi tar må være til husets beste
