Drammens Tidende mener: På tide å sette grenser for muslimske SFO

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.– Vi kan ikke forby alt vi ikke liker, uttalte MDGs Ståle Sørensen da formannskapet på tampen av fjoråret diskuterte de muslimske etterskoletilbudene i Drammen.

Men forbudet som Frp har presset gjennom for å få bukt med de muslimske SFO-tilbudene der barn overnatter flere dager i uken, kan være det kommunen trenger for å lindre en over 20 år gammel hodepine.

Kommunen har dyrket dialogen og den gjensidige tilliten. Det er grunnleggende bra. Men som utdanningsdirektør Lillian Eilertsen uttalte til Drammens Tidende da Det Islamske Kultursenteret nok en gang var i medienes søkelys i fjor høst; kommunen har ikke verktøy for å kartlegge eller overvåke de såkalte etterskoletilbudene.

Denne uken ble regjeringspartiene og Frp enige om forslag til ny tros- og livssynslov, en lov som trer i kraft neste år. Forslaget innebærer at alle tros- og livssynssamfunn med mer enn 50 medlemmer er sikret statlig støtte. Men for å gå med på dette fikk Frp gjennomslag for flere innstramminger.

Blant annet blir det forbud mot «faste etterskoletilbud med overnatting over lengre tid for å forhindre segregering, parallellsamfunn, negativ sosial kontroll eller radikalisering.» Det skal også innføres rapporteringskrav, blant annet til likestillingsarbeid.

Seieren var så viktig for Frp at partiets trospolitiske talsmann Himanshu Gulati tok turen ens ærend til Drammen for å bli avbildet her.

– Vi har skreddersydd dette forbudet for å ramme nettopp denne typen tilbud, uttalte Gulati til Drammens Tidende, og kapret samtidig eierskapet til en sak som flere partier har forsøkt å markere seg på. Både SV og Ap har de siste månedene kommet med utspill der de peker på forbud som beste medisin mot lukkede overnattings-SFO-er.

Også likestillings- og diskrimineringsombudHanne Bjurstrøm har uttrykt bekymring for at kjønnsdelte aktiviteter som de muslimske etterskoletilbudene, kan være et hinder for integreringen og føre til polarisering. Regjeringen har siden varslet granskning, og Drammen kommune har satt ned arbeidsgrupper som skaljobbe med partnerskapsavtaler og krav til kvalitet ved kultursenteret.

Det virker nå å være bred enighet om og overmodent å lovregulere etterskoletilbudene. Når alt annet er prøvd – i flere tiår – uten å kunne vise til bedre integrering, mindre polarisering, mer likestilling og mer åpenhet, er kanskje et tydeligere lovverk det som må til. Det kan være positivt fordi det vil bli tydelig for alle hva som er ønskelig fra samfunnets side og ikke. I dette tilfelle er det overnatting på fast basis og inndeling etter kjønn som politikerne vil til livs.

Utfordringen blir nemlig å balansere forbud og kontroll opp mot dialogen man er avhengig av for å få til endring. Signalene fra Det Islamske Kultursenteret om at de kommer til å «benytte seg av alle nasjonale og internasjonale rettsmidler ved lovendringer som vil svekke religionsfriheten», viser hvor skjør tilliten er. Overfor Drammens Tidende har en rekke av kultursenterets representanter uttrykt at de Gføler seg misforstått, stigmatisert og uglesett. Det er følelser som må tas på alvor.

Derfor blir det i lovteksten viktig å være tydelig på hvilke sider ved etterskoletilbudene som er innenfor og utenfor det som er akseptabelt, hvordan og hvem som kan sanksjonere og hvilken rolle kommunen skal ha. Hvis man klarer å ivareta både hensynene til aksept og anerkjennelse av religionsfriheten, samtidig som det trekkes opp noen grenser, så kan denne loven i beste fall styrke dialogen.

Det ligger et ansvar både hos dem som strammer grepet, men også hos dem som rammes av loven i å gjøre det beste ut av realitetene. Alternativet er så mye verre, nemlig økt segregering og økt kontroll.

Les også:

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags