Kjøpekåte svensker presser prisene opp

Av
Artikkelen er over 6 år gammel

Mange hevdet at skogbruket og -industrien ville gå dukken da Tofte ble lagt ned.

DEL

Nå går det bedre enn på lenge og kampen om makt og posisjoner i skogbruket minner på mange måter om krigen SAS, og Norwegian utkjempet, sier administrerende direktør i Viken Skog, Ragnhild Borchgrevink.



– Det er underskudd på tømmer og svenskene kjøper mye av oss, forteller hun.

Prisdoping

Skyene var mørke da Södra Cell på Tofte ble lagt ned. Mange fryktet at skogbruket ikke hadde livets rett. Slik gikk det ikke.

– Nå er det stor etterspørsel etter alle sortimenter og prisene er bedre enn på lenge, forteller innkjøper Bjørn Thrane i Viken Skog.

For det som skjer nå er at svenskene doper prisen på sagtømmeret, mens prisen på massevirke forblir uendret og lav. Konsekvensen er nærmest alltid at den kjøperen som sikrer seg sagtømmeret også får med massevirket «på kjøpet». Nå sørger kjøpekåte svensker, som er nærmere et europeisk marked, for at stadig flere norske tømmerlass kjøres østover. I Europa er produkter fra massevirke mest etterspurt og det klarer «Søta bror» nå å levere.

LES OGSÅ: Etter 10.000 turer er det slutt

LES OGSÅ: Det store juleønsket er en ny jobb

Aldri produsert mer

Økte priser i Europa, både på grunn av økt etterspørsel og et kraftig løft i Euroen (NOK 7,40 til 8,50 på 18 måneder), gjør at prisene også i Norge vil stige.

– Strukturene i bransjen er allerede endret mye, men det må skje mer. Det må uansett alltid være nok arbeid til skogsmaskinene, både i gode og onde dager, sier administrerende direktør Erland Løkken i Bergene Holm.

I løpet av årene har de lagt ned 13–14 fabrikker i Norge, men likevel aldri produsert mer enn nå med færre ansatte.

LES OGSÅ: Siste balle fra Södra

LES OGSÅ: Siste reis til Tofte

Ikke til å stole på

I 2011 ble det ifølge Statistisk sentralbyrå eksportert 917.000 kubikkmeter tømmer ut av Norge. Endelige tall for 2013 er ikke klare ennå, men mye tyder på at 3,6 millioner er et godt anslag.

Innkjøper Thrane gnir seg i hendene over smaken av litt optimisme. Han har vært i bransjen i snart 30 år og vet at det går opp og ned. Nå nyter han oppturen.

– Dette er neppe noe som varer evig. I løpet av ett års tid vil svenskehandelen flate ut, mener Thrane.

– Akkurat nå kjøper svenskene mye tømmer fra Norge og de skaffer seg det forferdelig dyrt, legger han til med et smil.

– Vi har mye å hente ved at flere skogeiere samarbeider og sørger for større skogsdrifter. Nå blir mye rett og slett for smått til å starte maskinene, mener han.

Må ha langsiktighet

Erik Grinderud er én av fem skogeiere på Konnerud som har satt i gang tømmerdrift etter at prisene gikk opp. Han tar ut cirka 1.000 kubikkmeter (25 trailerlass) denne vinteren.

Han er en gjennomsnittlig skogbruker med drøyt 500 mål skog, og selv om arealet tilsvarer 5–600 boligtomter blir det ikke mye penger av det.

– I gjennomsnitt kan jeg ta ut 30-35.000 kroner per år, eller omregnet til en knapp månedslønn i vanlig arbeid. Du må ha tålmodighet i denne bransjen, sier han.

Sårbare

Skogdirektør Borchgrevink mener at det har en stor egenverdi å beholde norsk skogindustri.

– Det gir oss større trygghet og bedre forutsetninger for avsetningen. Dessuten har norsk skogbruk vesentlige ringvirkninger, om ikke i samme dimensjon som oljeindustrien, sier hun.

– Sludder

Daglig leder Erik Juel i Selvik Bruk i Drammen har over 60.000 mål skog. Hvert år tar de ut omkring 7.000 kubikkmeter tømmer. Han er glad for prisoppgangen, men mener den er overvurdert.

– Det er rent sludder at prisene er så gode. Vi må tilbake til 90-tallet for å finne priser bransjen kunne leve med, mener han.
I løpet av de siste 25 årene er staben ved Selvik Bruk redusert fra åtte til tre personer.

Han trekker i likhet med mange andre norske bedriftsledere fram det norske kostnadsnivået som den store utfordringen.
Han roser tømmerentreprenørene og de som har utviklet store og effektive maskiner, men er klar på at kostnadspresset har sin pris.


– Det går ut over det daglige stellet slik som rydding, tynning og avstandsregulering. Dette er en helt avgjørende grunnlagsinnsats for å kunne høste godt tømmer om noen tiår, forteller Erik Juel.

SE HISTORISKE BILDER FRA TOFTE UNDER:

LES FLERE SAKER PÅ DT+

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken