Eiendomsbransjen bygger i massivtre og tenker grønt. Men hva gjør kommunen?

Av

Det er krevende og forpliktende for det offentlige å være forbilde, og å opptre forutsigbar som rollemodell for alle andre.

DEL

KronikkDette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.Næringslivet har fått øynene opp for det grønne skiftet; både fordi det er helt nødvendig for å redde verden og fordi det faktisk byr på forretningsmuligheter. Eiendomsbransjen har flere gode eksempler. To av dem står allerede godt i Drammen, et tredje er på vei opp.

I Krokstadelva bygger politikerne sykehjem. Det blir dessverre ikke noe grønt fyrtårn.

Politikerne i Drammen kommune ønsker å peke retning for utviklingen, og målet er en grønnere kommune. I den politiske plattformen for 2020-2024 står det at Drammen kommune skal ha som mål å redusere klimagassutslipp innenfor kommunens grenser «innen 2030 med 60 prosent i kommunal sektor og 50 prosent i privat sektor beregnet ut fra antatte utslippstall 1990-nivå».

Videre heter det at Drammen kommune blant annet vil:

• Stimulere til flere private plusshus og massivtrehus gjennom eksempelvis lavere byggesaksgebyr, raskere behandling av byggesøknad og generell kommunal tilrettelegging

• At alle kommunale prosjekter vurderes oppført i massivtre

• Kreve at all utbygging i sentrumsområdene skal ha grønne tak, solceller eller annen formålstjenlig utnyttelse.

• Vekte miljø minimum 30 prosent i kommunale anbud

Å peke retning forplikter – også når det innebærer ekstra kostnader og ekstra innsats. Det er krevende og forpliktende for det offentlige å være forbilde, og å opptre troverdig og forutsigbar som rollemodell for alle andre.

En sak i siste kommunestyremøte viser hvor krevende en slik posisjon kan være. Saken gjaldt det nye sykehjemmet som skal bygges på Brekkejordet i Krokstadelva. Miljøambisjonene var store, prisen økte. Planene om å bygge i massivtre ble for ambisiøse for politikerne. I vedtaket står det: Tidligere føringer om at Krokstadelva sykehjem skal bygges i massivtre tas ut, med at dette kom for sent inn i prosjektet og vil føre til store ekstra kostnader.

Det er fristende å utfordre politikerne til å gå enda en runde om valg av løsninger i det nye sykehjemmet, å utfordre dem til enda en gang å se på mulighetene for at det nye sykehjemmet blir bygd og kledd i kortreiste og miljøvennlige materialer. Jeg skal la det ligge.

Sykehjemmet vil uansett få plusshus-standard. De samme politikerne valgte i en annen sak i samme kommunestyremøte å ta den mer offensive miljøtonen. Det gjelder nytt tinghus i Drammen, der et samlet kommunestyre gjorde dette vedtaket: Det henstilles om, at det i forbindelse med videre planer for det nye tinghuset, inngår vurderinger både om at prosjektet vurderer benyttelse av Futurebuilt og at man legger vekt på bruken av miljøvennlige materialer, som massivt tre og plusshus.

Politikerne i Drammen ser sikkert selv at de kan bli beskyldt for å stille strengere krav til Staten og private utbyggere enn til seg selv.

La det også ligge. Vedtakene gir meg en anledning ti å vise hvordan næringslivet tar miljø og klima på alvor, og hvordan de private aktørene velger å være ambisiøst grønne i sine prosjekter.

Jeg har lyst til å trekke fram tre eksempler fra byens eiendomsbransje, gjennomført i regi av langsiktige, seriøse utbyggere som er opptatt av klima, miljø og god by- og næringsutvikling i Drammen:

1. Energibygget på Grønland

Union Eiendom ferdigstilte i 2017 Energibygget, et forbildebygg i passivhus-standard som viste retning for byen og bransjen den gangen. Taket er kledd med solcellepaneler, og fasaden mot sør og vest kledd med grønne solcellepaneler. Samlet produserer disse panelene over 100.000 kWh i året, og dekker behovet for belysning i hele bygget.

2. Ticon-bygget på Strømsø

Den ikoniske bygningen på Strømsø har i det stille gjennomgått en grønn forvandling – fra å være et energisluk til å bli et miljøfyrtårn. I fasaden er det benyttet resirkulert aluminium, blant annet omstøpte ølbokser. Det er solceller i de tette feltene og vindusglasset er spesiallaget. Energibehovet til oppvarming er redusert med cirka 80 prosent. Samtidig er det verneverdige byggets uttrykk bevart.

3. Kontorbygget i Dr. Hansteins gate 13

Sentralt på Strømsø er Vestaksen Eiendom i gang med å bygge i Dr. Hansteins gate 13. Et gammelt og avleggs bygg er revet, nå kommer et moderne kontorbygg som blir Norges tredje høyeste bygg i rent tre. Eiendomsutvikleren Vestaksen har valgt å gå for å gi bygningen en svært tydelig miljøprofil:

BREEM Outstanding, som er det høyeste av fem nivåer for miljøsertifisering i Norge. Hele bærekonstruksjonen over bakken vil bli i massiv- og limtre. Det vil si at bygget blir uten stål og betong i bærekonstruksjonen fra bakkeplan og opp. Når kontorbygningen står ferdig neste år, kan Drammen ha fått Nordens mest bærekraftige bygg.

Disse tre eksemplene viser at Drammens eiendomsutviklere er opptatt av å velge bærekraftige løsninger. De velger ikke å gå på akkord med miljøambisjonene selv når prislappen kommer, men ser de mulighetene som ligger i å være foregangsbedrifter i det grønne skiftet.

Med den kjennskap jeg har til de tre eiendomsutviklerne – og deres kolleger – er jeg overbevist om at de gjør det i kjærlighet til byen, med omtanke for klimaet og fordi det på lang sikt gir dem lønnsom forretning.

Illustrasjonbilder er levert av 3D estate.

Les også:

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken