Eksamensformen i norsk grunnskole er tilnærmet uendret. Hvor fornuftig er det å holde på denne formen når det meste annet er i endring?

Norsk skole har vært i endring i mange år. Den pedagogiske pendelen har svingt både hit og dit og nå står en ny endring for tur; Fagfornyelsen. Skoler over det ganske land forbereder seg til det nye som skal gjelde fra neste skoleår. Dybdelæring, tverrfaglige prosjekter, færre kompetansemål for fagene. Samarbeid, problemløsing og drøfting er naturlige arbeidsmetoder i den nye planen. At det kommer nye læreplaner for den norske skolen er ikke uvanlig og er vel en nødvendighet for at skolen skal følge med i tiden, men èn ting ser ut til å overleve alt; Sentralt avholdt eksamen eller skriftlig eksamen som de fleste kaller den.

Rektorspalten Audun Martinsen

Drammens Tidende ønsker flere fagfolk med i samfunnsdebatten. Derfor utfordrer vi regionens rektorer, som fremover vil bidra i debattspaltene i det vi har kalt Rektorspalten.

Denne uken skriver rektor for Svsnesedammen skole, Audun Martinsen.

Martinsen sender stafettpinnen videre til rektor på Brandengen skole, Gro Tveten.

Fra første skoledag i første klasse møter elevene en opplæring som fremmer samarbeid som en naturlig og god arbeidsform. Der elever samarbeider, forklarer hverandre og løser oppgaver sammen. Dette synes også fornuftig. Når de en gang senere møter arbeidslivet vil de fleste av oss jobbe i en gruppe, et team eller på annet vis arbeide sammen med noen. Derfor er det bra at skolen forbereder elevene til hva som møter dem i arbeidslivet. Elever skal lære å omgås andre, spørre om hjelp eller gi hjelp og forholde seg til hverandre på en fornuftig måte. Dette preger opplæringen i nesten 10 år. Men så skjer det noe, rundt påsketider i 10. trinn.

Følg oss på Facebook - DT Meninger

Fra påske og ut «preppes» elevene på noe annet, det er fremmed og det oppstår for så å forsvinne i løpet av kort tid. På eksamensdagen for Sentralt avholdt eksamen skal elevene sitte alene, jobbe alene og nåde den som søker samarbeid. Den skal straffes med bortvisning fra eksamen og få «fusk» skrevet på vitnemålet sitt. I oppkjøringen mot eksamen forsøker lærere etter beste evne å roe lett-stressede elever, selv om lærerne selv, innerst inne, er like stresset. Gamle eksamensoppgaver finnes frem for å forberede elever på hva som vil møte dem, gjennomgang av tidligere besvarelser til inspirasjon og læring, repetisjon av regler og annet som er fint om man husker, og ikke minst regler for hvordan man ter seg i et eksamensrom gjennomgås. Det er svært lite som minner om en vanlig skoledag på en eksamensdag. Ikke så rart, da den nettopp er, svært uvanlig.

For skoleledelsen er det mye å planlegge slik at gjennomføringen disse eksamensdagene foregår etter regelverket. Hvert eksamensrom skal ha en hovedinspektør som har overoppsynet, med seg har man andre inspektører som skal overvåke og sørge for at ingen samarbeider eller skaffer seg ureglementert hjelp. Noen skal lufte kandidatene (elever heter kandidater denne dagen) som måtte trenge det eller ta med seg kandidater som har rukket opp hånden og sagt i fra til en inspektør om at de må på toalettet. Det er egne prosedyrer for innlevering av besvarelser som skal sendes til oppnevnte sensorer som bor et annet sted i landet og inspektørene har lest seg opp på hvordan dette gjøres. Det er i det hele tatt mye som må huskes på og som krever nøye forberedelser, innsats og ikke minst ressurser til noe som kanskje ikke betyr så veldig mye?

Høyere utdanning synes å ha tatt innover seg at eksamensform kan endres. Vi har eksempler på hjemmeeksamen over flere uker, gruppeeksamen og andre former der samarbeid med andre er en naturlig del av det hele. Grunnskolen tar foreløpig ikke del i dette. Kan det være slik at noen mener skolen trenger et ris bak speilet, at eksamen ikke bare er en test av kompetanse, men en livline når elevenes motivasjon svinner hen og tanken på sommerferie blir stadig mer påtrengende?

Når en elev avslutter 10-årig grunnskole får man et vitnemål med rundt 16 standpunktkarakter der alle karakterene betyr like mye i en søknad til videre opplæring. En av disse er eksamenskarakteren. En sekstendel av karaktersnittet ditt betyr altså resultatet på eksamen. Ser man på innsatsen og ressursene som er lagt ned i en slik dag, skulle en tro den skulle hatt mer betydning. Men verre er det at en dag som ikke ligner noen annen dag i et ti-års læringsløp, skal få plass på et vitnemål.

Jeg mener dagens eksamensform må avvikles og endres slik at den ligner arbeidsformer elevene er vandt med og er mer i tråd med arbeidsformer skolene skal bruke i opplæringen.

Les også

De som viser at de kan løse utfordringer, samarbeide, være kreative, skape og reflektere, de vil bli ettertraktet

Les også

Hvordan ville skolen sett ut om vi fant den opp i dag?

Les også

Hvor lenge aksepterer vi at russefeiringen fortsetter i sin nåværende form?

Les også

En lærer kan forandre alt for en elev, hele livet kan forandres

Les også

Lærerens egentlige fag: Elevene skal føle seg likt, sett og hørt