At Frp og MDG er dårlig match er en mild underdrivelse. Ingen parterapeut i verden hadde fått de to partiene til å leve sammen i fred og harmoni, selv om de tidvis finner hverandre i enkeltsaker.

Mens den ene insisterer på fossilbilferie, vil den andre ta toget. Der den ene gafler i seg kjøtt som om det var et politisk prestisjeprosjekt, drømmer den andre om kjøttfrie mandager og dumpster diving. Og mens den ene vil ha færrest mulig biler i gatene, vil den andre ha flest mulig.

Én ting er politisk uenighet. Det er både bra og viktig i et levende og åpent demokrati. Men som i alle dysfunksjonelle forhold sitter gjerne personkarakteristikkene løst. Mistilliten er total, og følelsene sterke.

Les også

Går hardt ut mot FrP-politiker etter Facebook-innlegg: – Han er en bølle

Når Frps Ulf Erik Knudsen kaller MDG en «ekstremistisk bevegelse», og sauser dette sammen med en kommentar undertegnede har skrevet om behovet for å slippe bussene frem i trafikken, så blir det fullstendig useriøst, men også en helt bevisst taktikk. Partiets toppkandidat vet nøyaktig hvilke endorfiner som utløses blant egne tilhengere, og hva slags sinna- og hånlatter-emojis som vanker når MDG blir et tema. Alt for å skape oppslutning om eget parti og politikk.

Til og med Aps Thor Sigurd Syvaldsen syntes ekstremistkommentaren var verdt en tommel opp. Han hadde kanskje glemt at MDG er det eneste partiet igjen som støtter Ap i det rødgrønne samarbeidet i Drammen?

Knudsens kommentarfelt ble oppskriftsmessig fylt opp av personkarakteristikker vi vanligvis lærer ungene våre å være langt over streken.

«Å HUFF, Drammens svar på Tante Grusom! en irrgrønn SYLTEAGURK med BLODRØD kommunistfeministisk innside!» var en av meldingene i kommentarfeltet.

Huff, er vel det mest fornuftige man kan si om ordskiftet i denne debattråden, i likhet med så mange andre.

Man kan være uenig med MDG i mye. Partiet har radikale forslag på enkelte områder, men heller ikke mer radikale enn at de ofte er i tråd med både forskningsrapporter og store deler av kommunens egen kommuneplan.

Frp har også radikale forslag og et syn på mennesker og samfunn som mange er dypt uenig i. Men ekstremistisk? Nei.

Det er i det hele tatt underlig at noen klarer å hisse seg så voldsomt opp over at kollektivtrafikken bør få bedre kår i en av landets største byer uten å bli stemplet som enten ekstremistisk eller i lomma på MDG.

FN definerer ekstremisme som «ytterliggående forestillinger eller handlinger der vold anses som et akseptabelt middel for å tvinge igjennom dramatiske samfunnsendringer og oppnå politiske, religiøse eller ideologiske mål».

Det er et stykke derfra til kommunestyrets vingeklipte miljøparti, for å si det forsiktig. Knudsen har ikke mye å frykte hvis han tar en titt på meningsmålingene. Men MDG er på mange måter Frps beste fiende, noe også MDG kan tjene på hvis de spiller kortene sine riktig.

Partiets gruppeleder Cathrin Janøy sparer imidlertid ikke på kruttet, og kaller Knudsen for «bølle». Når hun i tillegg stiller spørsmål ved at Knudsen, som til daglig jobber som beredskapssjef i Asker kommune, omtaler et parti som en ekstremistisk bevegelse, tenner Frp-eren på alle plugger.

Han mener Janøy bør holde seg for god til å trekke privatliv og arbeid inn i den politiske debatten, at det ikke har vært tradisjon for det i drammenspolitikken, men at hun tydeligvis er «dum nok til å gjøre det» – en karakteristikk han ikke hadde kommet unna med i kommunestyret uten å ha blitt klubbet ned.

Knudsen, som er for politisk veteran å regne, vet imidlertid at man som politiker ikke kan leve to helt separate liv. Ett i politikken og ett privat. For de av oss som følger drammenspolitikken tett, vet at representantene både titt og ofte tyr til erfaringer og anekdoter fra eget arbeidsliv som grunnlag for egen argumentasjon. Det er naturlig, fordi man kjenner sitt eget fagfelt best, og det kan være relevant, fordi man har ulike fagbakgrunner og dermed kompetanse å bidra med inn i den politiske debatten.

Han må også tåle å bli utfordret på dette av politiske motstandere. Så skal vi i pressen sørge for at han får svare på kritikken, noe han også har fått.

I ettertid har Knudsen både moderert seg og slettet innlegget på Facebook.

Selv om feiden mellom Cathrin Janøy og Ulf Erik Knudsen trolig vil blåse over i denne omgang, så kan den være en forsmak på hva som kommer i valgkampen.

Les også

24 millioners forskjell – dette er billigst og dyrest i ditt nabolag

PST-sjefen varslet denne uken at det er grunn til å forvente flere tilfeller av hets, sjikane og trusler i forbindelse med kommune- og fylkestingsvalget, også mot lokalpolitikere og ungdomspolitikere.

– Trusler og hets mot politikere er en alvorlig utfordring for demokratiet siden den samlede belastningen kan føre til at enkelte trekker seg fra den offentlige debatten eller avstår fra å stille til valg, uttalte PST-sjef Beate Gangås.

Det er ikke et direkte oppløftende budskap, men første bud er at folkevalgte selv klarer å snakke med og om hverandre med respekt, og å rydde opp i egne kommentarfelt.

Så blir det kanskje mer plass til det som er viktig for folk, nemlig politikken.