Gå til sidens hovedinnhold

En 9-årings bønn til Erna: Vi kan ikke gjøre dette i enda ett år til

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Nå har vi levd med korona i snart et helt år. Men det føles ut som 3000 år. Jeg er 9 år og holder snart ikke ut lenger.

Hvorfor er vi nødt til å splitte klassene, vi savner de vanlige lærerne våre og klassekameratene våre. Vi tar jo på de samme tingene ute i friminuttene og de vasker jo ikke ute, men vi får ikke være sammen inne. Vi aker sammen på de samme akebrettene og spenner akebrettene sammen.

Det er ikke to meter mellom oss når vi er ute, hvorfor kan vi da ikke være sammen i samme klasse? Vi kan ikke gjøre dette i enda ett år til. Vi blir lei, vi blir slitne, vi blir sure, vi liker ikke å være fra hverandre på denne måten. Kan vi ikke heller bare ha hjemmeskole hvis vi likevel ikke kan få være sammen med vennene våre?

Vi gledet oss veldig til å komme tilbake til de vanlige klassene våre på mandag, men så får vi beskjed på fredag at det ikke blir noe av det, at vi må vente mer. Da blir vi lei oss. Mange av oss har bestevennene våre i de andre kohortene, men vi får ikke lov til å være sammen. Vi kan bare se dem gjennom vinduet.

Og på toppen av det hele så får vi ikke lov til å ha besøk hjemme, men bare se vennene våre gjennom videochat og treningen er stengt. Vi kan jo ikke ha det sånn som dette lenger, vi vil ha det sånn som før.

Mammaer og pappaer kan la være å treffe vennene sine, men vi barna kan ikke det. Ingen synes det er greit, vi savner alle vennene våre. Vi har til og med byttet lærere og noen syntes det er greit, men for noen, i alle fall jeg, syns det er urettferdig. For da vi byttet lærer, var det noen som fikk den gamle læreren, men det fikk ikke mange.

På 1. juledag skulle vi egentlig ha familiemiddag, men vi var altfor mange, så da fikk jeg ikke møtt fetteren min som jeg er veldig glad i. Nå har vi ikke sett hverandre på tre måneder, det er veldig lenge for oss. Man blir ensomme når man ikke får møtt familien sin eller bestevennene sine.

Jeg håper dere snart begynner å tenke på hva alt dette gjør med alle barna. Det er ikke greit å være ensom og så mye lei seg når man bare er 9 år.

Kommentarer til denne saken