Mens protestbølgen mot bommer og bypakker skyller over landet og truer med å ommøblere det politiske landskapet i flere byer, kanskje til og med hele regjeringen, er situasjonen en helt annen i Drammen.

Vi har riktignok et Nei til bomparti som stiller til valg, men ikke før har det klart å gjøre seg bemerket på meningsmålingene og havnet på vippen i spørsmålet om hvem som skal danne flertall i det nye kommunestyret, før hele grunnlaget for partiets eksistens er i ferd med å rakne.

For det første har partiet Nei til bomring i Drammen (NTB) aldri hatt noen konkrete bommer å kjempe mot, rett og slett fordi Drammen verken har hatt noen bypakke eller bomring. Dette er også grunnen til at NTB står utenfor den nasjonale sammenslutningen Folkeaksjonen Nei til mer bompenger (FNB): Det er ingen flere bommer å si nei til.

For det andre nådde nok bomdebatten sitt klimaks i april og mai, etter at nye Drammen Høyre overrumplet alle og sa nei til Buskerudbypakke 2 før påske. Det samme partiet, godt hjulpet av Frp, sørget for å skrinlegge hele pakken i et av de siste kommunestyremøtene i Nedre Eiker før sommeren.

At Frp i Drammen har klart å holde seg ualminnelig stabilt på 11 prosent gjennom hele bomopprøret, det samme resultatet partiet fikk ved forrige lokalvalg, vitner også om at bompartiet ikke har det samme gjennomslaget i vår region.

Likevel har NTB drevet iherdig hjertemassasje for å holde liv i bomdebatten. På Facebook har partitoppene hamret inn blant tilhengerne at Høyre og Ap ikke er til å stole på. At de etablerte partiene kan komme til å starte forhandlingene om en ny, alternativ bypakke så snart valget er overstått.

I dette kaoset har Arbeiderpartiet fomlet veldig og har ikke klart å stokke beina. Paritet har vært splittet, og MDG har kalt partiet feigt og avkrevd tydelighet.

Høyre på sin side har forsøkt å rette oppmerksomheten over på andre saker. For heller ikke de ønsker at bomdebatten skal dominere valgkampen.

Denne uken kom imidlertid det som kan tolkes som et endelig nådestøt mot Buskerudbypakke 2. I et leserinnlegg i Drammens Tidende avviser partiets ordførerkandidat Monica Myrvold Berg enhver form for ny bypakke eller bomprosjekt de neste fire årene.

“Det blir ingen bom de neste fire årene, og velgerne ved nytt kommunevalg i 2023 må få mulighet til å ta stilling til et slikt spørsmål før det iverksettes,” skriver Berg.

Hun utdyper overfor Drammens Tidende at Ap også kommer til å takke nei når MDG byr opp til en ny bom-dans. Det initiativet vil nemlig garantert komme. For Ståle Sørensen og MDG er bommer et viktig tiltak for å begrense biltrafikken. Derfor har MDG verken før eller etter valget planer om å gi seg, for i likhet med bompartiet, høster også de grønne partiene oppmerksomhet og velgere på bomdebatten.

Men der MDG får en jobb å gjøre med å holde liv i håpet, må bompartiet holde liv i harmen; til protestvelgerne som føler at nok er nok. Spørsmålet er bare om folk er sinte nok. Som sagt, så har vi ingen bommer å vise fingeren til her i byen. Men mange velgere her kjenner nok også på den generelle misnøyen som veksten til Senterpartiet, Rødt og tidvis SV er et uttrykk for på landsbasis. Den kan like gjerne fanges opp lokalt av de samme partiene, i tillegg til Frp.

Debatten om bypakker og bomring i Drammen ligger på dødsleiet bare seks uker før valget. Men det kommer et politisk liv etterpå, der utfordringene står i kø. Det er bare å nevne Svelvikvei, Konnerudnedføring, sykkelveier og billigere bussbilletter. Dessuten sitter vi alle og venter på hva slags løsninger regjeringen kommer med etter at Frp kom med sin kravliste.

Om det fortsatt trengs et Nei til bomring-parti for å løse opp i samferdsels- og miljøflokene lokalt, er nå opp til velgerne å vurdere. Det vil i så fall ikke være noe nytt i drammenspolitikken. I 1995 kom Bylista inn i bystyret med 11 representanter som en protest mot Veipakke Drammen og ny motorveibru.

Det er nærmest skjebnens ironi at idet Bylista legges ned og forlater bystyret, så kan et nytt protestparti rykke inn. Hvis de klarer å holde liv i bomlegemet.