Med ansettelsen av ny fylkeskommunedirektør er gjenreisningen av Buskerud fylkeskommune for alvor i gang. Men den reiser også en rekke betimelige spørsmål.

Som administrativ toppsjef for det som skal bli en helt ny fylkeskommune fra 1. januar 2024, hviler det et svært krevende og tungt ansvar på Jan Sivert Jøsendals skuldre.

Denne uken ble vestfoldingen ansatt bak Viken fylkestings lukkede dører, til en lønn godt over det en stortingsrepresentant og statsråd tjener. Drøyt 1,7 millioner kroner er gjerne prislappen på en toppleder i offentlig sektor i dag, og med oppsplittingen av Viken blir det nå tre av dem i stedet for én.

Men det var ikke lønna som gjorde at mange satte kaffen i halsen da de kunne lese Drammens Tidendes avsløring om at det nettopp var han ansettelseskomiteen hadde funnet tung nok til å lede arbeidet med å bygge den nye fylkeskommunen.

Et lite googlesøk unna ligger nemlig en rekke nyhetssaker som burde få alarmklokkene til å kime høyt. Det viser seg at Jøsendal de siste årene har vært gjenstand for en rekke varsler i sin tid som fylkesdirektør i Vestfold og Telemark fylkeskommune. Varslene kom fra både ansatte og ledere i administrasjonen og dreide seg blant annet om lederstil og detaljstyring.

8. oktober 2020 gikk Jøsendal av på dagen som følge av konfliktene, og fikk med seg en fallskjerm på 1,5 millioner kroner. Det ble også satt i gang en omfattende granskning i kjølvannet av varslersakene, som kostet fylkeskommunen intet mindre enn 15 millioner skattekroner.

Granskningsrapporten går langt i å frikjenne fylkesdirektøren, og legger snarere skylden på varslerne. Det utløste i sin tur et knallhardt oppgjør fra 30 ansatte og ledere som ifølge et leserbrev i Østlandsposten ikke kjente seg igjen i virkelighetsbeskrivelsene i rapporten.

Overfor Drammens Tidende er Jøsendal ordknapp om det han sikkert ønsker å anse som et tilbakelagt kapittel i karrieren: – Det gjør et sterkt inntrykk å stå i en slik situasjon, og derfor mener jeg at det blir viktig at vi får på plass gode prosesser der vi opptrer åpent og redelig, uttaler han.

Det er liten tvil om den nye direktørens faglige kvalifikasjoner og gjennomføringskraft. Og alle fortjener en ny sjanse. Han ble i sin tid omtalt som et stjerneskudd i KS på utdanningsfeltet, og i 2013 ble han headhuntet til den prestisjefulle jobben som utdanningsdirektør i Drammen. Også da av Tore Opdal Hansen (H), som den gang var ordfører.

I Drammen fikk han i oppdrag å sette Høyres ambisjon om å bli Norges beste skole ut i live. Det ble etter en del kritikk nedskalert til Læringsløp Drammen, men som mange lærere i drammensskolen har vært stolte av i ettertid. Det samme gjelder kommunens storstilte digitalsatsing, og prosjektet Ung11, som alt bærer Jøsendals signatur.

Bildet ansatte og samarbeidspartnere i Drammen tegner av den tidligere utdanningsdirektøren, er også av en både elsket og svært hyggelig leder. Men også av en som snakket i store ord, som kunne ha høyt temperament, og som var mer interessert i resultater enn å bruke mye tid på medvirkning.

Toppledere er som folk flest,forskjellige. De er verken feilfrie eller kommer med en best-likt-garanti. Noen setter pris på lederes gjennomføringsevne, fart og resultater. Andre liker best prosesser, medvirkning og minimalt med styring.

Selv om den nye fylkeskommunedirektøren går mer eller mindre fri fra tidligere konflikter, får tommel opp fra hodejegerne og blir enstemmig ansatt av fylkestinget denne uken, så kommer han inn med en stor ripe i lakken. Det bør man ikke ta for lett på når nyheten skal kommuniseres ut i verden.

Jøsendal er en dristig ansettelse, uansett hvor dyktig, hyggelig eller uskyldig han er i tidligere konflikter. Ansettelsen skaper nå uro blant de ansattes organisasjoner, som på grunn av streik ikke var med i ansettelsesprosessen. Det skaper usikkerhet i rekrutteringsprosessen av nøkkelpersoner til den nye fylkeskommunen. Og det skaper unødig støy i en viktig fase av fylkesoppløsningen.

Mye av dette kan tilskrives den hermetisk lukkede ansettelsesprosessen, der fylkestinget først bare noen dager før fikk vite hvem de skulle ansette. Det bryter ingen lover, men det er heller ingen invitasjon til den åpenheten og de kritiske spørsmålene som ofte er nødvendig for å bygge tillit når så viktige lederfuksjoner skal besettes. Særlig i en demokratisk organisasjon som det fylkeskommunen er.

Drammens Tidende har allerede fått en rekke henvendelser fra ansatte som nå både er bekymret, rådville og forbanna.

Kanskje vil det hele roe seg når nyhetens interesse forsvinner. Jøsendal må i alle fall tas på ordet når han sier at han ser fram til innspill og synspunkter fra de ansatte, ledere og tillitsvalgte.

Til den lønna er han i alle fall nødt til å levere.