Tirsdag ble lærerstreiken avsluttet med tvang. Av en Ap-statsråd. Det var en mørk dag, ikke bare for lærerne, men for alle som er opptatt av en god skole. KS vant fram og skolen tapte.

I over tre måneder har regjeringen kunnet bidra til et lønnsoppgjør som støtter opp under de ambisiøse målene Ap og Sp har for skolen. Likevel ble tvungen lønnsnemnd det eneste virkemiddelet de tok i bruk. De to siste regjeringene har selv pekt på i sine regjeringserklæringer at det må settes inn tiltak for å gjøre læreryrket mer attraktivt og stoppe lærermangelen. Alle de såkalte styringspartiene har hatt sjansen. Ingen har bidratt til å følge det opp. Tvert imot. Gjennom hele streiken har politikerne fra de såkalte styringspartiene gjemt seg bak at «partene må ordne opp», til tross for at de selv er den ene parten.

Selv om hovedstyremedlem i KS, Tore Opdal Hansen påstår det,så har ikke «hele laget» blitt løftet i dette lønnsoppgjøret. I snitt har kommunalt ansatte fått 3,84 %. Lærere med lengst utdanning og erfaring har fått 2,3 %. Det kan jo knapt sies tydeligere at lærerne ikke er en del av laget. Under streiken har vi hørt KS gå fra å si at lærerne ikke har vært nedprioritert til å høre dem si at de har prioritert andre grupper. Forrige helg var det formelle meklinger som er taushetsbelagte. Likevel skriver Tore Opdal Hansen i DT: «Senest i helgen kom KS med nye forslag og nye penger». Lærerorganisasjonene har takket nei til en løsning» Hansen gjentar da det Tor Arne Gangsø sa på direktesendt TV minutter etter møtet. Å lekke taushetsbelagt informasjon fra meklingen føyer seg inn i et mønster av uredelighet og skitne triks fra en useriøs arbeidsgiverorganisasjon.

Utdanningsforbundet har selvsagt ikke kunnet svare opp denne påstanden. KS har vært opptatt av at de hadde en avtale med de andre forbundene. Når ble det Utdanningsforbundets problem at KS hadde låst seg til de andre? At noen sier ja til en avtale som er god for dem kan de ikke klandres for. Vi har bare bedt om å få det samme som de andre, og vi representerer alene om lag 25 % av alle ansatte i KS-området.

Da KS omsider innrømmet at lærerne var nedprioritert, hevdet de hardnakket at de hadde et bunnsolid mandat fra grundige demokratiske prosesser i kommunene til å gjøre dette. Vi mener mandatet var syltynt. 25 % av norske kommuner har ikke engang svart på det KS spør om i sitt «debatthefte» med til dels svært ledende følgetekst. I Innlandet sendte 37 av 42 kommuner inn likelydende svar, ført i pennen av en KS-byråkrat. Ap-ordfører Robin Koss i Porsgrunn, som ropte etter (og ble «glad for»!?) tvungen lønnsnemnd tirsdag, har i likhet med en del andre kommuner, valgt å unnta svarene offentligheten. Samme mann som for øvrig presterte å bryte hovedavtalen mellom partene ved å søke dispensasjon for hele trinn på skolene. I de to nordligste fylkene hadde under halvparten av kommunene svart KS. I Vestland fylke hadde 28 % av kommunene ikke hatt politisk behandling av spørsmålene. 40 % ble kun behandlet i formannskapet. Det skjedde også i Drammen. Der har som kjent ikke alle partiene innpass.

Gjennom hele streiken har politikerne fra de såkalte styringspartiene gjemt seg bak at «partene må ordne opp», til tross for at de selv er den ene parten.

Men hvilke innspill ga Drammen? På spørsmålet om noen grupper skulle prioriteres framfor andre, foreslo rådmannen dette svaret, som senere ble vedtatt. Nokså klokt, synes vi: «Det er viktig å ha en profil hvor utdannelse lønner seg, slik at flest mulig velger å utdanne seg i samsvar med kompetansebehovene i kommunal sektor. Kompetansegruppene hvor det stilles krav om fagarbeiderutdanning, 3-årig høyskoleutdanning eller mer bør derfor prioriteres.» Rådmannens forslag ble vedtatt, men det står da virkelig ikke her at KS skal nedprioritere lærerne i skolen? Hvorfor protesterer ikke styringspartiene i Drammen? Har ikke Drammen noen innflytelse i KS?

KS har hele tiden styrt mot tvungen lønnsnemnd, og de vant fram med sin strategi. Men tvungen lønnsnemnd løser verken lærermangelen, den sviktende rekrutteringen til lærerutdanningene eller frafallet fra yrket. Tvert imot; holdningen KS har vist vil gjøre lærerne til lønnstapere også i årene fremover. Det bør ingen som er opptatt av en god fellesskole akseptere. Streiken ble stoppet, men konflikten vil øke. Reaksjonene fra lærerne kommer til å bli sterke. For dette har vært et læreropprør som ikke kommer til å stoppe. Lærere aksepterer ikke enda flere år som lønnstapere. De aksepterer ikke at den lange, solide utdanningen deres snakkes ned og bagatelliseres. Lønnspolitikk er utdanningspolitikk, og skolen er et politisk ansvar.

LES OGSÅ:

Professor frykter streikeutfall fører til at enda færre vil bli lærere

Et absolutt minstekrav for at fellesskolen skal gi et likeverdig opplæringstilbud er at alle elever har utdannede lærere. Lærerstreiken har rettet oppmerksomheten mot det vi har ropt om å årevis: 1 av 5 som underviser har ikke godkjent lærerutdanning. Og støtteapparatet rundt er altfor svakt. Lærerne vet dette. De må være der for de sårbare barna hele tiden. De det var alvorlig fare for liv og helse for dersom ikke lærerne kom tilbake på jobb. De som streiken utgjorde en særlig fare for, siden de hadde vært gjennom en pandemi. Lærerne vet hvor tøft disse har det. Hele tiden. Lærerne vet også at de færreste kommunene har satt i verk særlige tiltak for å bøte på skadene de ble påført under pandemien. De politikerne som har ansvaret for det, bør nå virkelig gå i seg sjøl. Faren for liv og helse for disse er der fortsatt, selv om lærerne er tilbake på jobb. Vi er ikke helsefagutdanning.

KS og regjeringen har nå sendt en beskjed til norske elever og foreldre: Dere må godta at det ofte er folk uten lærerutdanning som planlegger og gjennomfører undervisningen. Dere må også akseptere at viktige karakterer og tilbakemeldinger gis av personer som ikke har lært hvordan dette skal gjøres.

Og har ditt barn behov for spesialundervisning, er sjansen for at den gjennomføres av en med lærerutdanning under 50 %. Denne utviklingen vil nå bli verre.