Gå til sidens hovedinnhold

Er det ikke lenger rom for personlig utvikling og ytringsfrihet i skoleverket?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Har skoleverket sviktet barna og ungdommene?

For en stund tilbake deltok jeg, sammen med min datter, i en samtale med en gruppe ungdom, som var samlet på et sosialt medium. I denne samtalen fikk jeg noen spørsmål angående politikk, da de var kjent med at jeg er politisk aktiv i Partiet De Kristne.

Alle ungdommene var fra ulike steder i Oslo og Viken, men hadde samme oppfatning om at de opplevde at skolen ikke gir dem bra nok læring. De oppfattet mye av det som skjer på skolen som kjedelig, og mente at dette er grunnen til at mange blir urolige, og lager trøbbel for læremiljøet i klassene sine.

De hevdet at de lærte mer hjemme og på nettet, enn på skolen.

De utdypet videre at lærene forventet at de trodde på en del teser, eller narrativ, som ungdommene selv ikke trodde på. Hvis de ikke var enige i alt lærerne sa og mente om disse narrativene, kunne de bli skrevet opp eller sendt ut av klasserommet. Diskusjon eller åpenhet rundt vanskelige temaer tolereres ikke ifølge dem.

Er det ikke lenger rom for personlig utvikling og ytringsfrihet i skoleverket? Ble Reform 97 en begynnelsen på en rasering av individualitet i skoleverket?

Reformen var ment for å utjevne sosiale forskjeller, men i dag 20 år etter, er konklusjonen fra forsker Anders Bakken i utdanningsnytt.no:

«Utjevnet ikke sosiale forskjeller»

Bakken sier også at evalueringen av Kunnskapsløftet tyder på at verken R97 eller Kunnskapsløftet har hatt særlig effekt på utjevning av sosiale forskjeller, slik tilhengere av reformen håpet at den skulle gjøre.

– Det er ikke noe som tyder på at det var en utjevnende reform. Foreldres utdanning var i stor det som skilte barnas resultater, uavhengig av om barna hadde gått ni eller ti år i grunnskolen, sier Bakken.»

Skolens viktigste oppgave bør være å formidle kunnskap, stimulere nysgjerrighet og støtte foreldrene i deres oppdragelse av barna. De første årene på skolen har stor innflytelse på barnas utvikling, som igjen legger grunnen for resten av voksenlivet.

Vi bør derfor styrke kjernefagene i skoleverket, og få tilbake kristendomsfaget som eget fag.

Vi bør også få på plass en ny reform for hele skolen. Reform 97 og alle oppdateringer etter denne har gått sin gang, uten at dette har bidratt til bedre resultater, og det er nå derfor nødvendig med en ny reformering av skoleverket.

Les også

Trippelt farevarsel: – I dag er nok dagen å dra ut støpsler fra stikkontakter før du drar hjemmefra

Les også

Dette er MIFs nye sportssjef

Les også

Båt synker i Drammenselva - eier har meldt seg

Kommentarer til denne saken