Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
«Fritt fram for bønnerop – men klokt er det ikke» skriver ansvarlig redaktør Espen Sandli i sin avis for noen dager siden.
Lokalt sett dreier det seg om bønneropet Drammen moské ønsker å kringkaste fra høyttaler på Fjell foran fredagsbønnen. Ikke klokt fordi «mange av ytringene mot menigheten egner seg dessverre ikke i det offentlige rom.» Rådet er å gi etter for det trusselbilde som avtegner seg på sosiale medier og i kommentarfelt.
Denne friheten til å kringkaste bør sees i sammenheng med FNs bærekraftsmål om «mindre ulikhet» (mål 10), «om fred, rettferdighet og velfungerende institusjoner» (mål 16) og «samarbeid for å nå målene» (Mål 17).
Den bør også sees i sammenheng med årets utdeling av Nobels fredspris til mediepersonlighetene Dmitrij Muratov og Maria Ressa for deres oppofrende arbeide for å ta vare på slike friheter i sine hjemland.
Det er riktig når Sandli skriver «at Drammen burde ha kommet lenger, vi burde hatt et større rom for toleranse». Men det blir helt feil når konsekvensen er følgende: «Er det nødvendig med bønnerop? Nei».
Svaret er «Ja» fordi bønneropet er en legitim uttrykksform noen av våre medmennesker anser som viktig og ønskelig. At noen «provoseres helt innerst i sjela» er ikke bra og gir grunn til bekymring. Å råde til, og iverksette selvpålagt sensur gir grunn til langt større bekymring, og er ikke i tråd med FNs bærekraftsmål for en bedre verden.
LES OGSÅ:
Kan bli Norges eneste moské med bønnerop
– Drammenserne må tåle bønnerop i to minutter
Ber folk roe seg i bønneropsdebatten: – Nå kommer det opp så mye grums
