Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Utdanningsforbundet slår snart følge med de to andre lærerorganisasjonene og går til streik.
Noen vil ha det til at lærere streiker ofte. Det er ikke sant. Lærere streiket sammen med hele Unio (Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede) i fjor, og før det må vi tilbake til 2014 forrige gang lærerne streiket. Da handlet det ikke om lønn. Det gjør det nå. Og noe mye mer alvorlig.
Hovedkravet til Unio i år var reallønnsvekst til alle, og at lærere i skolen skulle prioriteres særlig. Bakgrunnen var at gruppene med lengst utdanning har fått minst over flere år i kommuneoppgjørene. Dette har gått særlig ut over lærerne i skoleverket. De fikk i snitt 2,3% lønnsøkning i fjor, mens resten av de kommuneansatte fikk 2,7%.
I perioden 2004 – 2019 har gjennomsnittlig lønnsvekst for lærere i skoleverket vært 14,1 prosentpoeng lavere enn andre kommunalt ansatte. Dette viser en systematisk nedprioritering av lærerne i skolen. De i kommunene med lavere utdanning har vært prioritert. Det var lenge riktig, fordi de hadde for lav lønn i utgangspunktet.
I år måtte vi se tiltak for undervisningsansatte. Sånn gikk det ikke. Det passet ikke i år heller. Ramma på oppgjøret endte på 3,84%. Noen får mer, mens de store lærergruppene i skolene får vesentlig mindre. De med høyest utdanning og lengst ansiennitet får 2,3%.
LES OGSÅ:
Lærerne varsler streik – avviser løsningen i kommuneoppgjøret
Arbeidsgiverorganisasjonen KS (kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon i Norge) fikk beskjed fra norske kommuner om at helse- og omsorgssektoren skulle prioriteres, fordi de mangler kvalifisert personell. Det er riktig. Det politikere, KS og rådmenn over hele Norge lukker øynene for, er at det heller ikke er nok kvalifisert personell i skolene. Problemet dekkes over fordi man har et ess i ermet: Det er fritt fram for folk uten lærerutdanning å undervise i norske klasserom. Lærermangelen skjules.
Lovverket hindrer heldigvis kommunene i å ansette folk uten sykepleierutdanning i en sykepleierstilling. Lovverket hindrer dessverre ikke kommunene i å ansette folk uten godkjent lærerutdanning i undervisningsstillinger. Bør opplæringsloven endres? Definitivt. Men det vil ha en konsekvens: Lærermangelen vil bli skrikende synlig. Det kan bli pinlig. Vi vil rett og slett få problemer med å drifte alle norske skoler.
Dermed foregår det en systematisk undergraving av kvaliteten i norske skoler. I stedet for å gjøre noe med lærermangelen jobber KS med å gjøre det lettere å ansette folk med «annen høyere utdanning» som lærere. Som om den jobben er for hvem som helst.I valgkampene vi har foran oss, vil slagordene være «se hver elev», «en bedre skole», «nulltoleranse mot mobbing» og «de sårbare barna». Samtidig bidrar de til å gi hvem som helst fritt leide inn i norske klasserom. Politikerne bør forberede svarene godt. For vi kommer til å konfrontere dem.
KS brukte før tariffoppgjøret mye energi på å fortelle at det slett ikke er viktig at de som skal undervise har lærerutdanning, med utsagn som: «Mange har høyere utdanning uten pedagogikk. En god del har påbegynt lærerutdanning.» (Tor Arne Gangsø i Nationen i mars, da han skulle forklare at han hadde «funnet» lærerne Utdanningsforbundet mener mangler).
Dermed stikker KS kjepper i hjulene for de politiske ambisjonene for skolen. Lærerorganisasjonene tar ansvar og sier nå tydelig ifra. Det samme gjør elevorganisasjonen. De vet at lærerjobben er kompleks og ikke for amatører.
LES OGSÅ:
Når lokalpolitikere sier ifra, burde KS lytte
Den sittende regjeringen skrev i Hurdalsplattformen: «Det viktigste for barn og unges læring, meistring og trivsel er at dei møter kvalifiserte lærarar som har tid til å sjå den enkelte eleven. Regjeringa vil møte den varsla lærarmangelen med ei brei satsing på å rekruttere, utdanne og behalde fleire kvalifiserte lærarar.» I Jeløyaplattformen til den forrige regjeringen sto det: «Mangel på utdannede lærere er en av de største utfordringene i skolen (…) for at læreryrket skal bli attraktivt for flere, må vi ha en god og attraktiv lærerutdanning, og sørge for at utdanning lønner seg, også for lærere».
To regjeringer har altså selv varslet lærermangel. De skisserer til og med løsninger. Men lønn er som kjent «partenes» ansvar. Og vår motpart, som skal være politisk styrt, motarbeider ambisjonene.
40.000 utdannede lærere jobber ikke i skoleverket, søkningen til lærerutdanningene går ned og over halvparten av norske lærere sier at de enten har søkt seg bort eller har vurdert å jobbe utenfor skolen. Det er alarmerende og en for svak lønnsutvikling forverrer situasjonen.
Løsningen arbeidsgiver har er å fylle på med folk uten lærerutdanning. Det kan vi ikke godta! Dette handler om at samfunnets enorme ambisjoner for skolen ikke tåler at lærerprofesjonen undergraves, ved at kompetansen de har ikke verdsettes.
Hvor komfortable er norske kommunepolitikere med å være representert av noen som hevder det er greit at studenter blir sluppet løs med eneansvar for jobben de holder på å kvalifisere seg til å gjøre? At forutsetningen for å håndtere vanskelig relasjonsarbeid blant elever ikke er noe som kommer av seg selv? At du skal kunne både faget og pedagogikken?
Hvor er omtanken for de sårbare barna nå? Hvordan kan man kreve bedre kvalitet, dersom man ikke er villige til å betale for kompetansen som etterspørres?
LES OGSÅ:
Lærer krever 355.000 kroner i erstatning
Rektoren har sett en endring i elevene: – Jeg har lært mer om mangfold og respekt
