Er du sikker på at informasjon du leser i sosiale plattformer er sant? Nei, selvsagt ikke, men hvordan skille fakta fra fake.

I en tid hvor sosiale medier står for en stadig større del av befolkningens informasjonstilgang, må vi være kritisk til informasjon derfra. Vi vet alle at desinformasjon og spredning av villedende informasjon skjer på sosiale medier. Organisasjoner eller stater som vil påvirke valg, bruker sosiale medier til påvirkning og manipulering. Og det er ingen grenser for bruken.

Nobelinstituttet har rettet oppmerksomheten mot journalister som stopper falske nyheter. Fredag få journalistene Maria Ressa og Dmitrij Muratov Nobels fredspris for deres innsatts for ytringsfriheten.

Ressa, som er Filippinsk, bruker nyhetskanalen Rappler for å dokumentere hvordan sosiale medier blir brukt til å spre falske nyheter fra myndighetene og hvordan nyheter blir manipulert. Avisen Novaja Gazeta, hvor Muratov er redaktør, er en uavhengig faktabasert avis i Moskva som tar opp saker som vanligvis er sensurert av andre medier eller er myndighetsstyrt.

Ressa og Muratov er begge opptatt av å avdekke korrupsjon og maktmisbruk. Som et resultat av dette er Ressa flere ganger innklaget for retten i Filippinene og hun må søke myndighetene om reisepass. Begge journalister har mottatt dødstrusler og trusler om vold.

Et eksempel på hvordan falske nyheter brukes og hvor farlige de er, ser vi i Hviterussland. Myndighetene bruker flyktninger og falske nyheter for å destabilisere grensene til EU. En straff mot EU som har innført sanksjoner mot Hviterussland. Flyktninger er mer eller mindre lurt til Hviterussland for å komme over grensen til i Polen. Polen stopper de ved grensen, Hviterussland vil ikke gi de opphold og situasjonen er fastlåst.

Facebooks eiere mener at KGB i Hviterussland oppretter falske Facebook-profiler i Polen, såkalt «deep fakes». Deep fakes utnytter kunstig intelligens og algoritmer for å lage videoer og lydinnhold fra reelle personer, og det er svært vanskelig å avsløre som falskt.

Kopi av personers ansikter med melding om at flyktninger er velkommen til å passere grensene til Polen ble spredd på Facebook. Falske profiler som ba flyktningene bli igjen Hviterussland, angivelig opprettet av nynazister, ble også funnet.

Under en pandemi er vi ekstra sårbare for kommunikasjon som sprer mistillit og undergraver myndighetenes budskap. Usannheter om vaksiner og koronaviruset på nettet får feste seg og gir alvorlige konsekvenser for liv og helse.

I en tid der sterke krefter forsøker å så tvil om hva som er sant og virkelig, er troverdige nyhetskilder uvurderlige. Men ikke bare medier er viktige, forskningsinstitutter og ikke minst universitet- og høgskolesektoren skal også gi oss riktig og sann kunnskap.

Universitet og høgskoler skal stå opp for falske nyheter og manipulering av fakta. Institusjonene skal søke etter sann og holdbar kunnskap basert på vitenskapelige og kunstneriske metoder. Kunnskapen som universiteter og høyskoler frembringer, må tilflyte samfunnet, ikke sensureres.

Fakta er kanskje ikke så spennende og blir ofte presentert i en lite tilgjengelig form. Dette benytter de som vil skape alternative fakta og historier seg av. Antall klikk i medieverden er styrende, og sensasjoner genererer klikk. De «likes» og deles om det er sant eller ikke.

Norske medier er en helt sentral del av demokratiet vårt. Det må hegnes om. Redaktørstyrte medier har et stort ansvar. Redaktøren skal fremme fri informasjonsformidling, og en åpen, redelig og sannhetssøkende journalistikk. Det er redaktørens ansvar å sørge for et tydelig skille mellom fakta og meningsinnhold. Ensidig informasjon og vinkling på saker skaper ikke tillit.

Utdelingen av Nobels fredspris er en viktig påminnelse om å stå opp for fakta, å stille kritiske og ubehagelig spørsmål til myndigheter og avsløre maktmisbruk og korrupsjon. Ressa og Muratov gratuleres.

LES OGSÅ: