Gå til sidens hovedinnhold

Er en troende lege troverdig?

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Drammens Tidende har referert en artikkel i Dagen der kommuneoverlegen forteller om sin tro, og at han tror på helbredelse ved bønn. Dette har medført debatt i lokalavisen.

Helsepersonells forhold til egen og pasienters tro er lite framme i media, men det er viktig. Alle mennesker har et livssyn, og for mange innebærer dette en gudstro. Det er viktig at helsepersonell anerkjenner dette, og i noen tilfelle kan det ha stor betydning for å forstå pasientens valg og ønsker. Det dreier seg om mer enn sykdom som uttrykk for synd og straff, helbredelse ved bønn, eller himmel og helvete.

Som leger skal vi bygge vår gjerning på grunnleggende menneskerettigheter og på sannhet og rettferdighet tilknyttet pasient og samfunn. Legen skal ivareta den enkelte pasients interesse og integritet. Pasienten skal behandles med omsorg og respekt. Samarbeide med pasienten bør baseres på gjensidig tillit, og skal, der det er mulig, bygge på informert samtykke.

Det er påfallende at noen av de viktigste norske bøkene i helsefaglig etikk verken har tro, livssyn eller religion som søkeord.

De som arbeider med lindrende, eller det vi kaller palliativ, behandling, ser behovet for åpenhet omkring åndelig-eksistensielle temaer tydeligst. Lovisenberg lindring og livshjelp (Hospice Lovisenberg) skriver: Hovedfokuset er å forebygge og lindre symptomer som smerte, kvalme og depresjon, samt å gi hjelp ved åndelige/eksistensielle utfordringer og andre problemer som alvorlig sykdom kan føre med seg.

En åpen tilnærming er essensielt for forståelse av pasientens overlegninger og valg, og kan bidra til en nyttig og spørrende dialog med pasienter som oppsøker forbønnspredikanter til fordel for å motta medisinsk behandling.

Helsepersonell må selvfølgelig få ha sin tro som alle andre. Varaordføreren i Drammen uttaler: «Men jeg blir skeptisk når en lege sier at han tror på bønn som en kur, for det er jo relevant når han også er kommuneoverlege.»

Et slikt utsagn fremstår som urimelig og fordomsfullt. Om man som pasient er skeptisk til en lege som tror på mirakler, er det pasientens valg. Politikeren forventes å forholde seg til hva legen gjør og ikke gjør, og ikke legge seg opp i legens tro. Slik jeg leser legens uttalelser, forholder han seg til faget og pasientene som leger flest.

World Christian Doctors Network er leger som gjerne vil vise at mirakler skjer. Det finnes, slik legen viser til, publikasjoner der alvorlig syke på uforklarlig vis er blitt friske. For noen er dette et mirakel, for andre nettopp uforklarlig.

Jeg har vondt for å tro at det at disse legene tror at Gud utøver mirakler, gjør dem til dårligere leger. Men det er noen spilleregler som må følge. En av de norske legene i nettverket har uttrykt dette slik ifølge Adresseavisen: «Jeg gir pasientene mine medisinsk behandling. Det er det jeg er utdannet til, og det er jobben min. Jeg tar aldri initiativ til å be for dem jeg behandler, men kan i noen tilfeller gjøre dem oppmerksomme på at vi både har psykolog og prest ved sykehuset. Men noen ganger er det også riktig å selv møte pasienten i bønn, når vedkommende selv ønsker det. Det skjer relativt sjeldent.»

I 2011 skrev Karsten Hytten en omtale av en klage til Rådet for legeetikk, der innklaget lege hadde spurt om å få gå i forbønn for pasienten, noe pasienten ikke turte å nekte. Sykdom og død aktiverer ofte eksistensielle spørsmål og trosspørsmål som det er viktig for pasienter å kunne samtale med legen om. Rådet mener det generelt er viktig å fange opp og imøtekomme pasienters åndelige behov. Dette er temaer som har sin naturlige plass i et fortrolig lege-pasient-forhold, og som skal behandles med varsomhet og respekt. Rådet ga legen kritikk, dels etter bestemmelsen som omhandler å behandle pasienten med respekt, og dels etter den som omhandler å kun benytte metoder som forsvarlig legevirksomhet tilsier.

Oppsummert: Legen skal ha respekt for pasienten og pasientens livssyn og tro. Legens gjerning skal styres av respekt for pasienten, pasientens autonomi og anerkjent medisinsk kunnskap.

Les også:

Les også

Studerte helbredelse med bønn: – Synes det er fascinerende

Les også

Simon Nordanger: – Jeg ble fly forbanna

Les også

– Blir skeptisk når en lege sier at han tror på bønn som en kur

Kommentarer til denne saken