Er grådige kommuneledere en like stor utfordring som eldrebølgen og følgene av koronakrisen?

Av
DEL

MeningerEr grådige kommuneledere en like stor utfordring som eldrebølgen og følgene av koronakrisen?

Gjennom kommunereformen skulle kommunenorge fornyes, rasjonaliseres og effektiviseres. Kommunene skulle bli mer robuste for å møte fremtidens utfordringer. Noen trodde at løsningen måtte være å slå sammen kommuner, uavhengig av hva innbyggerne måtte mene.

Organiseringen av nye Drammen må i en slik sammenheng fremstå som direkte meningsløs.

I stedet for å redusere administrasjonskostnader for å frigi midler til kommunale tjenester, startet den nye rådmannen med å øke direktørstaben betraktelig. Deretter signaliserer hun at kommunen må spare over en lav sko, mens hun samtidig sørger for lønnsøkninger til enkelte i ledergruppen tilsvarende årslønnen til en deltidsansatt hjemmehjelper. Politikerne har også bevilget seg høyere godtgjørelser.

Grådige ledere og servile politikere kan bli en like stor utfordring for velferdsstaten som den kommende eldrebølgen. Eksisterer det samrøre mellom ledende politikere og den administrative ledelsen som i det store og hele går ut på å ivareta hverandres interesser fremfor å forvalte våre felles midler på en fornuftig måte?

For oss fra Nedre Eiker, som ble fortalt at sammenslåingen med Drammen skulle gjøre oss mer robuste, er det grunn til å føle seg ført bak lyset av karrierejagende politikere.

Nedleggelsen av Nedre Eiker kommune kommer i et stadig grellere lys etter hvert som konsekvensene av sammenslåingen kommer til syne. Den er ikke bare et nederlag for lokaldemokratiet, men rett og slett et økonomisk tilbakesteg med tanke på kommunal drift og evne til å betjene innbyggerne på en god måte.

Mange fra Nedre Eiker mente Drammens store investeringsbehov og langt høyere driftskostnader pr. innbygger måtte medføre dårligere betingelser for alle innbyggerne i den nye kommunen.

Når man nå ser at nye Drammen går mot rekordstore underskudd, og allerede før koronakrisen snakket om innføring av eiendomsskatt, økte kommunale avgifter, nedbemanning og reduserte tjenester, viser det med all tydelighet at hele prosjektet fremstår som ganske håpløst.

Mange har åpenbart god grunn til å føle seg ført bak lyset. Etter at en stor prosjektgruppe under ledelse av rådmannen og Fellesnemda, bestående av ledende politikere fra alle tre kommunene, har brukt et par år på å tilrettelegge sammenslåingen og få organiseringen på plass, hører vi nå at kommunen må bruke minst et halvt år på å få organisasjonen til å «sette» seg.

Kanskje flere etter hvert innser at hensiktsmessige størrelser, nærhet til beslutningene og lokalt engasjement betyr mest for kommunenes evne til å løse fremtidens oppgaver.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags