Hvis du ikke kjenner fortida, forstår du ikke nåtida og egner deg ikke til å forme framtida, skal filosof Simone Weil ha sagt.

Byantikvar Vegard Lie går fra kamp til kamp med stort pågangsmot og hardtslående tastetrykk, men hans råd taper den ene kampen etter den andre mot mektige utbyggere og flertallspolitikere.

Slagmarkene etterlater seg ruinhauger av gamle hus og historiske bygninger, som raskt ryddes vekk og erstattes av massive kvartaler i betong, stål og glass. Høyhusene skyggelegger gatepartier og lavere bebyggelse, som ikke lenger kan kalle seg Solgløtt og Fjordblikk. Selv livskraftige gresstuster og markblomster klarer ikke å vokse her, men de er vel heller ikke ønsket i disse områdene med asfalt og belegningsstein.

Rådene til byantikvar Lie falt igjen på stengrunn, da formannskapet ga Fevang AS klarsignal til utbygging av området mellom Tollbugata og Dr. Hansteins gate i et «NB!-område», et nasjonalt viktig kulturmiljø.

Hvordan skal byens eldre bebyggelse bevares, og hvordan skal den «bakes inn» på en god måte sammen med ny bebyggelse? Viktig er det at byantikvar Vegard Lie er med i prosessen fra A til Å, ikke i en kort skinnprosess. Ellers blir hans stilling en vits og et skuebrød.

I sommer åpnet dronning Margrethe museet «Flugt» i Danmark. Museet består av to bevarte sykehusbygg, som var Danmarks største flyktninganlegg og huset 35.000 tyske flyktninger i perioden 1945‒49. Tilbygget, tegnet av arkitektkontoret BIG, binder de gamle fløyene sammen, og er svært vellykket både eksteriør- og interiørmessig. Her er altså de to eksisterende byggene beholdt og ikke erstattet av helt nytt bygg. Fortid og nåtid er knyttet sammen. I Drammen har vi et godt eksempel på Grønland, hvor papirindustriens gamle mursteinsbygninger står støtt sammen med moderne Papirbredden.


Nå er hjørnetomta i Nedre Strandgate og Erik Børresens allé, som i dag huser det historiske Brett-bygget og utallige parkerte biler, kjøpt og skal utvikles. Er spent på hvordan utbyggeren og arkitekten klarer å verne og integrere den lille Brettgården – kanskje kan de også kaste noen sideblikk på vakre Astreagården fra begynnelsen av 1900-tallet, som ligger på hjørnet av Nedre Storgate og Erik Børresens allé. La oss håpe de klarer oppgaven på en prisverdig måte.

Framtidsoptimister må vi vel være?