Gå til sidens hovedinnhold

Er vattpinnen mer skadelig for barna enn 10 dager i isolasjon?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Etter norsk lov er det skoleplikt for barn. Barn i skolepliktig alder i Drammen kommune har lov til å være borte inntil to uker av skoleåret, hvis Drammen kommune godkjenner søknad fra foresatte. Dersom barnet holdes borte fra skolen lenger enn innvilget permisjon, eller hvis eleven holdes borte uten innvilget permisjon, Drammen kommune på dette som ulovlig fravær. Foresatte som ikke overholder skoleplikten, blir konfrontert med det, og nødvendige instanser blir koblet inn for å sikre at norsk lov blir fulgt.

Samtidig godkjenner skolene at barn holdes hjemme fra skolen i ti dagers smittekarantene hvis de har vært nærkontakt med et bekreftet covidtilfelle, dersom foreldrene ikke vil at barnet skal testes med hurtigtest.

Jeg skal være enig i at retningslinjer for testing og karantene er såpass kompliserte for tiden, at det er fristende å gi opp å prøve å forstå. Assisterende bydelsoverlege i Nordre Aker i Oslo, Anders Danielsen Lie, beskriver reglene som «Ekstra Joker Nord», der det stadig kommer nye elementer inn fra sidelinja og man ender uforståelig opp med å ha spilt bort nyrene sine.

Regler for nærkontakter er nesten slik. For eksempel kan søsken av nærkontakt av bekreftet tilfelle gå på skolen uten testing, men dersom denne nærkontakten har luftveissymptomer, må det aktuelle søsken holdes hjemme til vanlig test (PCR) viser at Covid ikke er påvist. Man kan følge logikken, men jeg tar meg selv i å tenke at det hadde vært fint å ha en mer byråkratisk utdannelse enn doktorskolen bak seg for å henge med. Så langt er imidlertid ikke dette det mest uforståelige for meg.

Det viser seg nemlig at det er foreldre som velger bort hurtigtest, og holder barna hjemme i 10 dagers smittekarantene i stedet. De har vel en slags idé om at Covid ikke finnes, eller ikke er et problem som de trenger å forholde seg til. Til tross for at helsepersonell gjentatte ganger i halvannet år har fortalt at helsevesenet ikke tåler at viruset får spre seg fritt, fordi sykehus, legevakt og fastlegekontor i utgangspunktet har sprengt kapasitet.

Dette tror man altså ikke på, fordi vi visstnok skal være kjøpt og betalt, eller ha en eller annen merkelig agenda utover å drive medisinsk opplysning og generelt gjøre jobben vår som helsepersonell. Disse foreldrene velger da bort hurtigtesten fordi de ikke ønsker å teste friske barn, blir det sagt. Om barna blir testet hvis de har symptomer, vet jeg ikke. Sannsynligvis har de ikke tro på at den testen er pålitelig heller, eller at den er fryktelig farlig å ta.

Det er ganske interessant at mange av de som er så kritiske til hurtigtester, og så tilsynelatende positive til smittekarantene nå, er de som var aller mest kritiske til rødt nivå og hjemmeskole tidligere. Da var det livlige protester mot tiltak, med argumenter om de skadelige effekter av å være isolert uten venner og fritidsaktiviteter. Nå viser det seg at man tenker at denne vattpinnen er mer skadelig.

Det er altså bedre at barnet er det eneste på trinnet eller i nabolaget som er i 10 dagers smittekarantene, noe som kan skje gjentatte ganger det neste skoleåret, enn at man tar en vattpinne og stryker langs slimhinnen ytterst i et av neseborene. Konsekvensen er at barnet ikke en gang har mulighet til å leke med andre barn i smittekarantene. Bare vaksinen er marginalt verre.

Jeg har gjort karriere av å prøve å forstå andre menneskers tanker og følelser, men her stopper min forstand. Hvorfor skulle man velge å holde barna hjemme fremfor å ta en test som er mindre inngripende enn både tannlegebesøk og et gjennomsnittlig legebesøk?

Barn tåler ganske mye, men som oss voksne er de sosiale vesener som først og fremst er i behov av fellesskap med andre. Utenforskap er blant det verste, det vil si at det er verre for barn å være annerledes enn å være del av et fellesskap som har det kjipt. Det betyr selvfølgelig ikke at barn i smittekarantene har det fælt. Men - skal vi forholde oss til det forskning har fortalt oss om barn i ulike situasjoner, vil det være verre for et barn å være alene om å være hjemme fra skolen i 10 dager når ingen andre er det, enn å være på hjemmeskole når alle andre barn også er det. Felles skjebne, felles trøst.

Mer bekymringsverdig er det at barna lærer å ha mistillit til helsemyndigheter, skole og samfunnet for øvrig, fremfor å lære å spille på lag med samfunnet og dele på oppgavene. Da blir det verken felles skjebne eller felles trøst.

Foreldre som velger smittekarantene fremfor hurtigtest, tenker kanskje at de har skjønt noe som vi andre ikke har innsett. Konspirasjonsteoriene er uendelige. Eller tenker de bare at samfunnet ikke er et fellesskap som alle må ta ansvar for?

Det kommer nok til å gå fint med barna til tross for foreldrenes forestillinger og valg, men at Drammen kommune kan velge å godta dette som gyldig fravær, uten at man stiller et kritisk spørsmål eller problematiserer dette, det kan jeg ikke forstå.

LES OGSÅ:

Les også

Dette er de mest populære fastlegene i Drammen

Les også

Smitteutbrudd - flere skoleklasser i karantene

Les også

Bekymret for at unge har mange nærkontakter: – Det jobbes intenst med smittesporing nå

Les også

Sønnen til Gry havnet i karantene: – Dette burde de sett komme

Kommentarer til denne saken