Gå til sidens hovedinnhold

Et arkitekturopprør må inneholde noe mer enn nesegrus beundring for fortiden

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg fikk en invitasjon fra Ulf Erik Knudsen (Frp) på Facebook om å delta i Facebook-gruppen «Arkitekturopprøret». I utgangspunktet stiller jeg meg skeptisk der Knudsen og arkitektur nevnes i samme vending, men jeg ga det et forsøk.

Jeg er jo i utgangspunktet kritisk til riving av historiske bygninger, og mener det popper opp alt for mange sjelløse grå, tanketomme bygningskasser rundt omkring i landet.

Etter å ha forsøkt å være arkitekturopprører i noen dager, kaster jeg inn håndkleet. Det virker som en rekke av deltagerne på forumet er imot moderne arkitektur på generell basis, ikke bare dårlig arkitektur. På facebooksiden henges flott, prisbelønnet moderne, nytenkende arkitektur ut side om side med grå, tanketomme kasser.

Drømmen om gipsrosetter, doriske søyler med korintiske kapitél og buede vinduer i rokokkostil virker mer som en virkelighetsflukt enn arkitekturkritikk etter mitt syn. Det er åpenbart at tiår med barbering av håndverk og estetiske fag i skoleverket har gitt resultater. Folk har ikke kunnskap for å vurdere forskjellen mellom god og dårlig moderne arkitektur.

Da tyr man til det kjente og kjære fortiden. Uten å ofre en tanke om at fortidens arkitektur ble skapt i en samtid.

Det finnes flust av eksempler på god, moderne arkitektur. For eksempel Aker Brygge og Tjuvholmens varierte arkitektur, med flotte små plasser, gågater, kanaler og broer. Dette er hypermoderne og nytenkende.

I Norge river vi for mye, vi tar for lite hensyn til historiske bygningsmiljøer. Men problemet er ikke at vi ikke bygger kopier av bygårder fra 1800-tallet, men heller at den gode samtidsarkitekturen ikke slipper frem.

Og her er det man har valgt seg feil nidstang fra Arkitekturopprørets side. Problemet er i liten grad arkitekter og arkitekturprofessorer ved Arkitekthøgskolen. Jeg vil langt på vei frikjenne arkitekten. Problemet er det politiske miljøet, byråkratene og utbyggerne/markedet.

Ta det første først. Svært mange politikere ønsker å vise handlekraft ved å være smaksdommere. Siden de mangler generell faglig kunnskap så henger de seg opp i feil ting. For eksempel gesimshøyder, takvinkler, antall etasjer og antall parkeringsplasser. Når det å redusere høyder er eneste mål, eller utbygger pålegges å bygge altfor mange dyre parkeringsplasser, påvirker dette arkitekturen negativt. Vi får ofte halvhøye, kompakte kasser. Krav om parkeringsplasser betyr store parkeringskjellere som lager døde førsteetasjer og trekker opp byggekostnadene. Som ofte hentes inn igjen ved å redusere kvaliteten på bygget for øvrig.

LES OGSÅ:

Les også

Etter å ha kranglet meg gjennom arkitektstudiene fordi jeg ville jobbe med gammeldagse prosjekter, har det endelige Arkitekturopprøret kommet

Så har man byråkratene med sine krav. Maks antall og minimum antall kvadratmeter på forskjellige rom, og en rekke tekniske krav som sterkt begrenser friheten i arkitekturen. De fleste tekniske krav er i grunn gode og fornuftige, men de må tilpasses og man må kunne gjøre unntak for å oppnå andre mål, for eksempel god arkitektur.

Til slutt har du den aller største synderen. Utbyggeren/investoren, som ofte overstyrer arkitekten og som har som fremste mål et økonomisk overskudd. Eller kanskje utbygger har selv gjort seg opp meninger om hva som er kult etter en ferietur til Dubai? Her er det selvfølgelig stor forskjell på utbyggere. Men mange feiler fullstendig i det viktige samfunnsoppdraget de har i å utforme våre byer og tettsteder for ettertiden.

Jeg ønsker et arkitekturopprør velkommen. Men et slikt opprør må ikke basere seg på kun fasader, stil og smak samt en nesegrus beundring for fortiden. Et opprør som holder frem de gode eksemplene i samtiden og belyser hvordan vi som samfunn kan legge til rette slik at vi får mer slikt, det har jeg tro på.


Les også

Venter frisk debatt om høyhus: Vil bygge 64 meter høyt på Brakerøya

Les også

Klar beskjed fra eiendomsutvikler: – Politikerne mangler visjoner. De må tørre å ta de upopulære avgjørelsene

Les også

Gulskogen bygget ny inngang til den nye togstasjonen. Så kom kontrabeskjeden: – Veldig overraskende

Les også

Knallhard dom fra byutviklingsekspert: – I Drammen styres nå byutviklingen av kommentarfeltet

Kommentarer til denne saken