Gå til sidens hovedinnhold

Et «framtidsretta fag» på videregående kan bli spennende

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Et VG-oppslag den 26. mars om reform i videregående opplæring har satt sinnene i kok hos mange.

Reformen inneholder mange momenter, men det som virkelig har ført til brann i avisspaltene og kommentarfeltene, er regjeringas forslag om å halvere antall fellesfag og innføre et nytt fag, et «framtidsretta fag». De tre fagene som foreslås beholdt som fellesfag er engelsk, norsk og matematikk.

Jeg har prøvd å lytte til motargumentene blant de saklige avislederne som har vært skrevet og de mindre saklige kommentarene blant annet på Facebook-grupper for lærere. Dessverre bygger samtlige argumenter, saklige og mindre saklige, på et falskt premiss om at med færre fellesfag, så vil ikke elevene få opplæring i demokrati og likestilling og andre svært viktige samfunnstemaer. Videre hevdes det at fellesskolen står på spill.

Det nye framtidsretta faget vet vi lite om. Kunnskapsministeren sier: «Dette skal være et fag der elevene får utvikle kompetanse om demokrati, likestilling og vitenskapelig tenkemåte. De skal lære å tenke kritisk, og få historisk og kulturell innsikt. Vi vil invitere fagfolk fra universiteter og høyskoler og lærerorganisasjonene til å være med å utvikle det nye faget og til å diskutere hvordan timeplanen til elevene skal se ut».

Det er altså lagt opp til en nedenfra-opp prosess, slik seg hør og bør. Ved første øyekast er jeg positiv til forslaget. Og jeg nekter å bli med på å sable ned nye forslag før jeg vet mer. Derfor ser jeg fram til prosessen og at fagfolk bidrar aktivt med deres synspunkter.

Umiddelbart tenker jeg at den siste store reformen i videregående opplæring var i 1994. Ett av områdene Lied-utvalget utpekte i rapporten sin fra 2019 om reform av videregående opplæring, var nettopp fellesfagene. Mange av temaene i disse fagene er tverrfaglige og kan best jobbes med tematisk istedenfor fagvis. Med lærere og veiledere fra ulike fag. Det er temaer som velferd, demokrati, klimaendringer, medborgerskap, naturvitenskapelig tenkning, utforskende metoder for å analysere natur- og samfunnsfenomener mm.

Noe av kritikken min mot den nye reformen Fagfornyelsen (2020) var at den ikke gikk langt nok. Den tok delvis hensyn til anbefalingene fra de meget solide forskningsrapportene fra Ludvigsen-utvalget. Den tok for eksempel ikke hensyn til sosial og emosjonell læring i like stor grad som utvalget anbefalte. Den tok heller ikke hensyn til de fire kompetansene utvalget foreslo (matematikk/naturfag/teknologi, språk, samfunns-/etikkfag, og praktiske/estetiske fag). Istedenfor fortsetter skolene med såkalte grunnleggende ferdigheter. Og heller ikke er det tatt hensyn til tverrfaglighet i like stor grad som utvalget anbefalte. Jeg mener disse tingene burde vært reflektert bedre i fag- og timefordeling.

Nå har vi en gyllen mulighet igjen. En mulighet til å tenke mindre fag, men mer temaer. Ett stort såkalt framtidsretta fag som inneholder temaer som best kan jobbes med på tvers av hva vi tradisjonelt tenker på som fag kan nettopp være en vei å gå.

Les også:

Les også

Lærer Veronica (27): – Jeg er så heldig som har 24 unger som kommer løpende mot meg hver dag

Les også

Flere hundre i karantene i påsken som følge av smitte på skolene

Les også

Enighet om munnbind-påbud i Viken: – Bør trolig også gjelde yngre barn

Kommentarer til denne saken