Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.
Limousinedemokrater New York 2017.
Uttrykket lærte jeg på en stor konferanse arrangert av et universitet i New York, i samarbeid med den norske stiftelsen Fritt Ord. Som medlem av Stortingets delegasjon til FNs hovedforsamling var jeg invitert, uttrykket ble brukt for å beskrive en politisk retning som bidro til å gi mange amerikanere avmakt overfor bestemmende krefter i deres hverdagsliv. Limousinedemokratene i USA la til rette om oppslutning om Trump. Jeg fikk ytterligere noe å tenke på.
Folkestyrets øverste organ i Norge er Stortinget. Ved stortingsvalg sier kandidatene hvordan de vil arbeide for større trygghet for sine velgere. Felleskapets demokratiske krefter skal brukes for å realisere den samfunnsutviklingen en sier at en vil fremme.
Svært få forteller hvilke begrensninger i Stortingets makt og myndighet som dagens stortingsflertall har vedtatt. Dette skaper problemer i den offentlige debatten. Stortingets flertall vedtok norsk tilknytning til ACER – Eus Energibyrå - i mars 2018. Dette gir økte strømpriser i Norge. Tilhengerne av ACER bortforklarer dette faktum. Vedtaket er direkte inngripende ovenfor norske bedrifter og husstander. Men stortingsflertallet (H, Frp, Ap og V) kaller det «lite inngripende» i forhold til å avgi norsk suverenitet.
Dette flertallet vedtar så at ACER-saken skal behandles etter Grunnlovens §26, som bare krever simpelt flertall. Sp, KrF, SV og R stemte for at avstemningen måtte foregå etter Grunnlovens §115 (avgi suverenitet på et saklig begrenset område) som krever tra kvart flertall. Med dagens stadig tettere integrasjon mellom medlemsstatene i EU i retning av en statsdannelse (Europas forente stater) blir den reelle avgjørelsen på stadig flere saksområder overført til EU-myndighetene. Dette skjer i Stortinget gjennom EØS-avtalen og stortingsflertallets godkjenning av EU- myndighetens makt i Norge.
På arbeidsmarkedsområdet skjedde dette, eksempelvis gjennom innføring av ny EU-lovgivning om et europeisk nettverk for arbeidsformidling (EURES) ved endring av EØS-arbeidstakerloven.
Denne saken, som jeg var saksordfører for, ble avgitt fra arbeids- og sosial komiteen 26/11-2020. Formålet var å styrke integreringen av arbeidsmarkedene i de ulike EU-EØS land ytterligere, ved å pålegge styresmaktene aktivitetsplikter som fremmer arbeidsmobilitet.
Saken ble sendt på høring 29/4-20 med høringsfrist 14/5-20!!
LO hadde ingen merknader. Høringsbrevet gav ingen vurderinger av de samfunnsmessige konsekvensene av saken, regjeringens utredningsinstruks er fastsatt som en forskrift under Finansdepartementet og regjeringen har plikt til å følge instruksen.
Etter §2-1 skal regjeringen som et minimum identifisere de positive og negative sidene ved lovendringer og vurdere om de reiser prinsipielle spørsmål og drøfte disse på en «balansert, systematisk og helhetlig måte». Høringsbrevet inneholder ikke slike vurderinger.
EURES- forordningen etablerer et felles europeisk arbeidsformidlings nettverk det legger grunnlaget for en europeisk forvaltning med føderalsk struktur ved EURES i Kommisjonen og nasjonale arbeidsformidlingsetater i medlemsstatene underlagt EURES. Eksempelvis legger det til rette for at arbeidsformidling hverken rettslig eller faktisk skal fungere som et offentlig monopol.
Artikkel 12. 3 innfører en plikt (med visse unntak) til å legge inn alle ledige stillinger som er offentlig gjort i EURES-portalen i tillegg til alle jobbsøknader og CV-er der arbeidstakerne har gitt samtykke. NAV vil få større plikter knyttet til å formidle ledige stillinger på det norske arbeidsmarkedet til europeiske jobbsøkere. De vil være forpliktet til å lyse ut ledige stillinger i Norge på nettverket. Lovgivningspakka fra EU legger også til rette for at bemanningsforetak får en langt mer sentral plass i arbeidsformidlingsvirksomhet.
Mer fra Buskerudbenkens Per Olaf Lundteigen (Sp):
Nedleggelsen av Nedre Eiker kommune skaper avmakt i befolkningen
NAV vil ikke ha kontroll med hvilke utenlandske bemanningsforetak som får knytte seg til nettverket. Stortingsflertallet unntatt Sp, SV og R vedtok loven etter stortingsmøte 8/12-20. Disse partiene har ikke fått vurdert hva den nye lovgivningen har å si for det norske arbeidsmarkedet og norsk økonomi. Dette gjelder både konsekvensene for lønnsdannelsen, utgiftene for folketrygden og mulighetene for styring av vår nasjonale arbeidsmarkedets politikk.
Saken skulle i det minste vært sendt tilbake til regjeringen og fått en utredning i samsvar med utredningsinstruksen. Det skjedde ikke. Loven er vedtatt uten et offentlig opplyst ordskifte. Konsekvensene kommer frem i ettertid. Mulighetene for at Stortinget kan legge til rette full sysselsetting i Norge blir ytterligere svekket. Årsaken er sjølsagt at dette markedsbaserte arbeidsmarkedssystemet «importerer» arbeidsledighet til Norge.
Flere vil oppleve mer avmakt. Dette vil skje på det viktigste området i dagliglivet, nemlig muligheten for å skaffe seg trygg arbeidsinntekt. Senterpartiet mener at et velorganisert arbeidsliv er en forutsetning for et trygt familieliv. Da må vi som folkevalgte på Stortinget kunne styre det norske arbeidsmarkedet. Derfor stemte vi imot denne lovendringen. Derfor arbeider vi for kontrollert arbeidsinnvandring fra EU-land utenfor Norden
Fra avmakt til Senterpartiet.
Flere innlegg fra Buskerudbenken:
Ikke tro på alt du blir fortalt
Høyre har i sju år latt arbeidsfolk, barnefamilier og pensjonister få beholde mer av sine egne penger
Trumps USA viser at det vi opplever som trygt gradvis kan forvitre
