Utenforskap.

Jeg har reflektert over 22. juli, utenforskap og framtida. Mye.
Etter at nok et rosehav har lagt seg, blir det nok dessverre snart stille - igjen.
Etter døden blir det alltid stille. Også for de som er igjen.
I sangen «Der roser aldri dør» blir rosene symbolet for et bedre liv - et annet sted.
Politikk er å skape et godt liv - her og nå.
Og for framtida.

Jeg møter utenforskap hver dag.
Hu som alltid kommer til og går aleine fra butikken.
Han som alltid er der klokka ni når ølsalget starter. Panter fem på, så to sixbags. Så borte.
Hu som alltid går aleine i skogkanten.
Han som går på skolen, men kommer tilbake når foreldra er ute av huset.
Han som kommer på banen etter at vi er ferdig med fellestreninga. Ha’kke råd til treningsavgiften.
Hu som går aleine, utaforre flokken.
Utenforskap er der hele tia. Du ser det, om du er våken. Årvåken.
Jeg trives aleine. Jeg trives i ensomhet. Men jeg er ikke ensom. Jeg velger sjøl ensomheten.
Det gjør ikke de som er utaforre.

Vi veit at utenforskap ikke er bra for noen. Utenforskap avler mistrivsel. Utenforskap avler misnøye. Utenforskap skaper forskjeller. Utenforskap avler fronter: «jeg og dem» eller «vi og dem». Utenforskap kan skape det som verre er.

Her er det ingen kvikk fiks.

Men det finnes åpenbare årsaker som krever mot og vilje fra hvermannsen, lokalsamfunn og myndigheter.

Her er mine «politiske» virkemidler:

1. Aldri aksepter sleiv, uskyldig mobbing og reell mobbing. Det vanskeligste er å gå i strupen på dine nærmeste og i miljøet ditt. Dette gjelder også på sosiale medier. «Det unger hører ved frokostbordet blir holdninger», sa fatter’n. Det var sannhetsord.

2. Kontinuerlig jobbe for at skolen blir en mestringsarena for alle. Ikke en arena for nederlag etter nederlag etter nederlag. Dette krever pedagogisk kløkt og god tilpassa opplæring. Dette krever mer humankapital. Å bli sett er en forutsetning for mestring. Flere «blir sett» i skolen i dag. Enn før. Men langt fra alle.

3. Bruk etablerte frivillige organisasjoner rått når tiltak vurderes og settes i gang mot utenforskap. Idretten, skolemusikken, speider’n, turistforeninga, kjerka, røde kors, norsk folkehjelp, saniteten, ideelle og politiske ungdomsorganisasjoner ol har etablerte strukturer og nettverk. Nye tiltak knyttes i størst mulig grad inn i disse etablerte organisasjonene. Dette øker sannsynlighet for varighet og effekt.

4. Identitetsbygging - tilhørighet er nøkkelen til et godt lokalmiljø. Fellesskap er det motsatte av utenforskap. Jo flere som er med i et fellesskap, jo større sannsynlighet er det for at fler bygger tilhørighet til lokalmiljøet. Inkludering i frivillige organisasjoner er en nøkkel. Enhver som ikke blir rekruttert, er et nederlag og bidrar til utenforskap. Ethvert frafall er et nederlag og bidrar til utenforskap.

5. Identitetsfølelse skaper ansvarsfølelse. «Du knuser ikke vinduet på klubbhuset du sjøl skifter i hver kveld». Identitetsfølelse skaper engasjement. Identitetsfølelse skaper frivillighet.

6. Arbeidet for rekruttering, inkludering og mot frafall: dvs. arbeidet mot utenforskap - må bli de frivillige organisasjoners viktigste oppgave. Ikke bare i festtaler. Men med gjennomføringskraft og måloppnåelse direkte knyttet til tilskudds- og stønadsordninger.

7. Det er et fåtall av foreninger basert på frivillighet - som klarer å holde kontinuerlig trøkk på rekruttering, inkludering og frafall. Fokus på de vi har, på seire og på å unngå tap blir raskt hovedfokus. Denne analyse og erkjennelse må ligge i bånd for arbeidet. Frivilligheten er samfunnets Brigade. Denne positive Femte Arme’ må verdsettes og styrkes.

8. Der frivillighet ikke fungerer, må stat, kommune og frivillige organisasjoner drive «frivilligheten» - som ungdomsklubber - ble drevet før.

9. Kontantstøtten var og er politikkens makkverk. Det er et resultat av total misforstått liberalisme. Jeg blir kun trist ved å tenke på den. Den virker kun negativt i forhold til utenforskap. Den må bort. Nå.

10. Mangfold i boligstruktur er nøkkel til god identitetsbygging og motvirker utenforskap. At sosialleiligheter, blokker, rekkehus og eneboliger finnes på samme sted gjør at ulikt folk samles. Det sies at «like folk leiker best». Det stemmer ikke. I en samfunnskontekst. Ulikt folk med ulik sosioøkonomisk bakgrunn gir best utgangspunkt for god samfunnsbygging.

11. Nøkkelen til et godt samfunn er en god økonomisk utjevningspolitikk. Gode levekår for alle gir grobunn for ønske om utdanning, jobb og ønske om å skape et trygt hjem. All empiri taler denne vei.

«Larven» satt på Botsen i 1880 - åra. De med lavest levekår dominerer fengsla i dag. Sånn er’e. På alle levekårsparametere Fra kosthold til deltakelse i frivillighet. Gode muligheter for utdanning, jobb, hjem og framtid er det beste virkemiddel mot utenforskap.

12. Samarbeid på tvers i idrettslag, på tvers av idrettslag, på tvers av organisasjoner, på tvers av nivå, på tvers av avdelinger, på tvers av sektorer, på tvers av bydeler, på tvers av kommune, fylke og stat, på tvers av partier: er en utfordring. På tvers av - er vanskelig. Til tross for erkjennelsen av at verdens best fungerende stater har de største og best fungerende byråkrati - er det en bøyg i hverdagen. Det har en tendens til at både gjennomføringskraft og hjerterom forblir i Excelarket.

Et langt liv i arbeidslivet har erfart at et prosjekt er effektivt med få medarbeidere. Og det er en stor fordel at medlemmene tilhører samme avdeling og organisasjon. Flat struktur og tillit er avgjørende for output. Og tid. Alt for ofte kommer irrasjonelle maktkonstellasjoner og ønske om omorganisering - reorganisering og forkludrer både produktivitet og retning. Det siste er formelig en egen idrett i organisasjons- og arbeidslivet.

Hvorfor ytrer jeg dette?
Jeg kunne jo latthver. Tatt imot - stilltiende - både lønn og AFP.
Verna flokken min. Jubla etter seire - ergra meg etter tap.
Men det gjør ingen forskjell.
Mulig dette heller ikke gjør noen forskjell. Sikkert ikke.
Men om fler yter og handler -
gjør det en forskjell.
Jeg ytrer fordi det angår min hverdag, vårt lokalmiljø og det jeg steller med på jobb og i fritid.
Og det angår mine barn, våre barn og våre barns framtid. Norges framtid.

Jeg er glad i roser. Og sang. Men kun roser og sang - holder ikke. Roser visner, og sang dør ut.

Det er ikke tilfeldig at jeg har lista opp 12 virkemidler. Et fotballag består av elleve spillere. Et godt lag er mye mer enn summen av spillerne. Det får et trøkk langt mer enn som så.

En Brigade blir til?
Mot utenforskap.