Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
Omikron har endret spillereglene, har vært Jonas Gahr Støres mantra den siste uken, enten han blir utfordret på at tiltakene er for strenge, eller har kommet for sent.
Onsdag var han på besøk i Drammen, iført både munnbind og gul vest, og gjentok budskapet: – Det er mye vi vet i samfunnet vårt og kan planlegge for, men de siste årene har vist at det ikke alltid er mulig. Vi må leve med usikkerheten, men vaksinen er vårt beste verktøy for å holde kontrollen på smitten, sa han.
Men omikron er ingen game changer. I alle fall sett med immunologenes briller. De har sagt det hele tiden – at det vil dukke opp nye varianter av koronaviruset. Som enten er mer smittsomme, mer farlige, mer motstandsdyktige eller også mindre farlige enn de vi har stiftet bekjentskap med hittil.
Det er i det hele tatt ganske forunderlig at den nye varianten kom så overraskende på helsemyndighetene og regjeringen som de gir uttrykk for.
Akkurat nå tyder mye på at omikron til tross for å spre smitte som ild i tørst gress, ikke gjør mer skade enn en kraftig forkjølelse.
En vitenskapelig studie fra Hong Kong bekrefter nå erfaringene fra Sør-Afrika, nemlig at omikron trolig gir mindre alvorlig sykdom fordi den holder seg høyere i luftveiene som nese og hals. Også i Verdens Helseorganisasjon er man optimistiske etter flere rapporter om milde symptomer. Og det viser seg at vaksiner beskytter mot alvorlig omikron-sykdom.
Professor og immunolog Anne Spurkeland ved Universitetet i Oslo forklarer til NRK at to år med infeksjon og vaksinering kan ha gitt viruset så lite handlingsrom at det stopper opp.
Ingen nyhet er bedre enn dette. For så langt har den vitenskapelige usikkerheten vært helsemyndighetenes og Støres begrunnelse for å stenge ned. Et slags føre-var fordi man ikke vet hvor stor belastning mutanten vil påføre helsevesenet, hvor smittsom den egentlig er, hvilke tiltak som er mest effektive eller hvor godt vaksinene beskytter oss. Med økt sikkerhet, ikke minst når det viser seg at vaksinen virker mot omikron, kan man også begynne å diskutere korona-pass.
Å kommunisere usikkerhet er uansett fryktelig vanskelig. Det handler om å kontrollere smitten på den ene siden, og bevare tilliten i befolkningen på den andre. Det siste er særlig vanskelig etter snart to år med pandemi. Folk er møkk lei. De kritiske røstene slår hardere fra seg, enkelte har gått fra å være rene munnbindpoliti til å bli tiltaksskeptikere, vi står ikke lenger i giv akt når helseministeren og statsministeren arrangerer pressekonferanser, og mange stiller det betimelige spørsmålet: Hvor mye skal hver enkelt av oss ofre, hvor mye nedstengning skal vi tåle, for å skjerme folk som ikke vil vaksinere seg?
Tall fra Helse Sør-Øst viser nemlig at over halvparten av de sykeste koronapasienter er uvaksinerte, til tross for at de bare utgjør åtte prosent av den voksne befolkningen.
Høyres Fredrik A. Haaning fyrte derfor av denne rett-fra-levra-kommentar på Facebook: «Når helsevesenet blir overbelastet av folk som blir veldig syke fordi de ikke vil eller gidder å ta vaksine, tror på rare konspirasjonsteorier, eller bare ikke skjønner sitt eget beste, må vi som samfunn gjøre noe. Det er på tide med «tøffere» tiltak overfor egoistene.»
Han skal ha for å sette ord på det mange tenker. Samtidig utfordrer han noe av det mest dyrebare vi har: Det koronakommisjonen utpekte som én av de viktigste faktorene til at det norske samfunnet var godt rustet til å møte koronakrisen i fjor vinter, nemlig tilliten.
Å ta vaksine må være frivillig. Støre og co. vil neppe risikere et større og mer opprørsk anti-vaksmiljø som man har sett ellers i Europa.
Samtidig utfordres tilliten den andre veien. Ifølge Helsedirektoratets Befolkningsundersøkelse er tilliten til myndighetenes koronahåndtering svekket sammenlignet med de høye tallene fra nedstengningen i fjor. I en fersk spørreundersøkelse Infact har gjort for Drammens Tidende svarer litt over halvparten sier at de har stor eller svært stor tillit til myndighetenes håndtering. Samtidig sier hele 75 prosent at dagens tiltak er riktige eller bør være strengere.
Det er vanskelig å si hva folk legger i svarene sine, men kombinasjonen svakere tillit enn før og høy oppslutning om tiltakene, særlig ønsket om strengere tiltak (36 prosent), kan være et signal om at Støres strategi ikke har vært tydelig nok.
Minst tydelig er det hvor vi skal. Hva som er veien ut. Hvor mye smitte, hvor mange innleggelser og koronadødsfall vi som samfunn kan tåle å leve med.
Helsedirektør Bjørn Guldvog kom selv med en innrømmelse på pressekonferansen denne uken. At helsemyndighetene må bli «bedre til å beskrive mulighetsrommet for veien ut». Folkehelsedirektør Camilla Stoltenberg kom på sin side med et juleønske om at omikron faktisk var så lite farlig som ryktene skulle tilsi.
Med de gladnyhetene som nå kommer fra virusforskningen er det på tide å legge den exit-strategien. Å lukke opp er minst like viktig som å lukke ned.
LES OGSÅ:
Over halvparten av de sykeste koronapasienter i Helse sør-øst er uvaksinerte
Støre om koronafremtiden: – Vi må leve med usikkerheten
