Det er interessant å lese Jørgen M.B. Grønnebergs innlegg i DT hvor han kritiserer foreningen For Nedre Eiker og min rolle som leder av foreningen for vårt engasjement som vil gjenskape Nedre Eiker kommune.

Grønneberg mener vi bedriver mytebasert problematisering som ikke støttes av Kommunebarometeret, som han bruker som indikator på hvor vellykket kommunesammenslåingen har vært. Drammen kommune befinner seg blant de 100 beste kommunene med sin 89. plass i 2022.

Kan Grønneberg ha misforstått mytebegrepet? Jeg vet ikke hva Grønneberg legger i mytebasert problematisering, men for både vår forening og undertegnede er vårt engasjement basert på følgende fakta og ikke myter:

  1. 1. Kommunesammenslåingen ble gjennomført mot flertallets vilje og som følge av at Ap både fravek sitt eget valgprogram og sitt løfte om å følge resultatet av folkeavstemningen.
  2. 2. De viktigste argumentene for å slå seg sammen var at vi skulle få bedre økonomi, bedre kommunale tjenester og nytt sykehjem.
  3. 3. Ingen av disse løftene er innfridd, samtidig som vi opplever dårligere tjenester, at våre eldre blir plassert på sykehjem i Svelvik eller i andre fjerne områder av kommunen, at barnehager legges ned og at gamle Nedre Eiker ser ut til å komme i bakevja.

Les også

Grunnleggende i vårt demokrati er stemmeretten. I Norge har vi også lange tradisjoner med å avholde folkeavstemninger i saker som har grunnleggende betydning for innbyggerne. Disse har alltid vært rådgivende, men kloke politikere har tidligere valgt å følge folkets mening.

Grønneberg på sin side oppfordrer folk til å bruke sin rett til ikke å stemme, hvis det skulle bli en ny folkeavstemning om Nedre Eiker. Altså en slags omvendt stemmerett som skal gi hjemmesitternes andel en betydning for valgutfallet. Det kunne jo være interessant, men kunne lett skapt en del forvirring og usikkerhet rundt det faktiske utfallet. Begge parter kan jo i Grønnebergs modell påberope seg vinnerstatus.

«Det er ikke i innbyggernes interesse, uansett tidshorisont, at Nedre Eiker skilles ut som egen kommune», fastslår Grønneberg. «Det kan ikke forventes at innbyggerne i Nedre Eiker kan skaffe seg tilstrekkelig innsikt til å gjøre rasjonelle valg eller at en folkeavstemning kan tolkes på en måte som vil få avgjørende betydning i noen retning», fortsetter han.

Vi antar at det blant Nedre Eikers 25.000 innbyggere finnes både oppegående og engasjerte folk som er fullt kapable til å sette seg inn i de fleste samfunnsmessige spørsmål. I denne saken har vi også det fortrinnet at det er Nedre Eikers innbyggere saken gjelder, og det er vi som opplever de faktiske konsekvensene av kommunesammenslåingen.

Les også

Har noen tenkt på hva en kommuneoppløsning vil koste, spør Grønneberg.

Det har vi tenkt mye på. Spørsmålet er og blir hvordan oppløsningen blir gjennomført. Foreningen vår har laget et eget strategidokument som er oversendt kommunen, hvor vi kommer med konkrete forslag og skisser til dette. Det er ingen grunn til å tro at oppløsningen kommer til å koste mer enn selve sammenslåingen.

Les også

Basert på driftskostnadene for hver innbygger fra gamle Nedre Eiker ligger det betydelige besparelser på sikt, ikke minst fordi kommunen har ideell størrelse og konsentrert bebyggelse, som kan gi store driftsfordeler. For øvrig vet vi at kostnader kommer som argument fra oppløsnings-motstanderne på løpende bånd.

Nyheter fra Drammens Tidende