Faktisk.no: Hvor treffsikker er værmeldingen?

Av
DEL

Flere medier har viet plass til svært langsiktige værprognoser. Hvor treffsikre er de egentlig?

«Feriefakta» er en serie artikler og videoer om vær, mygg, bading og annet som hører sommeren til.

Det er lite som engasjerer nordmenn mer enn været, og ekstra viktig er det kanskje på sommeren. Når du skal planlegge aktiviteter fremover i tid, kan det være lurt å støtte seg på værmeldingen. Men hvor nøyaktig er egentlig værmeldingen, og hvor langt frem i tid kan været meldes på en treffsikker måte?

Statsmeteorolog Tor Skaslien ved Meteorologisk institutt forteller til Faktisk.no at det er stor forskjell på værvarselets treffsikkerhet, basert på hvor langt frem i tid været meldes.

Værvarselet for neste dag er som oftest er veldig presist, og ved varsel tre dager frem i tid vil meteorologene stort sett treffe bra fra dag til dag. Men allerede her blir treffsikkerheten dårligere, hvis du er interessert i hvordan været blir én bestemt time av døgnet, forteller Skaslien.

(Saken fortsetter under bildet)

Statsmeteorolog Tor Skaslien

Statsmeteorolog Tor Skaslien Foto:

– Jeg bruker værvarsel aktivt til egne aktiviteter som skal skje én til to uker frem i tid. Men da ser jeg mer etter trender, for eksempel om det skal bli varmere eller kaldere, sier statsmeteorologen.

Han forteller at det er vanskelig å vite om det skal regne om nøyaktig 10 eller 11 dager, men at man ofte kan vite om det vil bli en fuktig eller tørr værtype.

Statsmeteorologen mener grensen for når det gir mening å bruke værvarsel for dag til dag er på rundt 10 dager. Samtidig påpeker han at dette bare er en tommelfingerregel. For tidsaspektet er ikke det eneste som påvirker treffsikkerheten. Værtypen har også mye å si, og hvor i verden man befinner seg.

Dersom det er stabile høytrykk, som på sommerstid i Norge ofte betyr «fint» vær, kan været være ganske så forutsigbart opp til to uker frem i tid. Dersom luftmassene er ustabile, kan det gi stor usikkerhet helt ned til morgendagen og samme dag, forklarer han.

– For noen værtyper er det større forutsigbarhet ti dager frem i tid, enn det vil være for andre værtyper to dager frem i tid.

Han trekker frem at det ved bygevær kan være store lokale forskjeller, selv om avstandene er små.

– Hvis det for eksempel er meldt bygevær, kan det komme masse nedbør over Bygdøy, men ingen nedbør på Grorud, selv om begge deler er i Oslo. Dersom det er stabilt høytrykk, blir det fint vær over et stort område.

Meteorologien er en vitenskap som er avhengig av regnekraft for å kunne levere presise varsler. I takt med at datamaskinene blir kraftigere, har også nivået på værmeldingen blitt høyere gjennom årenes løp.

– Det er en tommelfingerregel at varselet er blitt forbedret med én dag per tiende år. Et femdøgnsvarsel i 1980 var like godt som et seksdøgnsvarsel i 1990, og like godt som et varsel for ni døgn i 2020.

Grafikken under fra The European Centre for Medium-Range Weather Forecasts (ECMWF), en internasjonal værorganisasjon der Norge er partner, viser trenden Skaslien snakker om:

(Saken fortsetter under bildet)

Grafen viser utviklingen i hvor mange dager frem i tid du får værmeldinger som ECMWF definerer som «nyttige».

Grafen viser utviklingen i hvor mange dager frem i tid du får værmeldinger som ECMWF definerer som «nyttige». Foto:

Faksimile: ECMWF

I tillegg til økt regnekraft, har også flere og bedre satelittmålinger bidratt til utviklingen. Samtidig legges det store ressurser i å forske på meteorologi på verdensbasis.

– Det forskerne finner ut av i USA, kan vi også bruke i Norge og motsatt. Det er en god tradisjon for internasjonalt samarbeid på dette forskningsfeltet, fordi været har en global dimensjon, sier Skaslien.

Samtidig skjer det også en utvikling for kortidsvarslingen, blant annet ved å gi mer detaljert informasjon om nøyaktig hvor regnbyger treffer, hvor kraftige de blir og lokale variasjoner i vind.

Det at stadig flere enheter kobles opp mot internett brukes også til å forbedre lokale værmeldinger. Det er for eksempel blitt populært å kjøpe egne små værstasjoner. Enkelte av disse bruker Meteorologisk institutt allerede til å forbedre værvarslingen på Yr, opplyser Skaslien.

Værmeldinger som ser lenger frem i tid enn to uker, er langt mindre treffsikre enn de kortsiktige varslene. På et tidspunkt begynner treffsikkerheten å nærme seg det man statistisk kan forvente av været gitt årstiden.

Svært langsiktige værmeldinger, ofte omtalt som sesongvarsler, kan imidlertid gi noe merverdi. Skaslien trekker frem at kraft-tradere, det vil si folk som spekulerer i den fremtidige kraftprisen, som preges av blant annet nedbørsmengder, mener værvarsler kan ha noe merverdi opptil 40-50 dager frem i tid.

(Saken fortsetter under bildet)

– Dette er riktig, men det er snakk om små statistiske forskjeller. Det har ingen verdi for folk flest, sier Skaslien.

På spørsmål om hva han tenker om enkelte mediers fremstilling av slike svært langsiktige værmeldinger, svarer han følgende:

– Inntrykket er at det blir litt oversolgt. Det kan være vitenskapelig grunnlag for å si at det er noe sannsynlighetsovervekt for at sommeren i Norge blir varmere enn normalt. Men det er umulig å bruke dette til noe nyttig for folk flest. Det er snakk om marginale forskjeller, sier meteorologen.

Klimaforsker Erik Kolstad, som jobber med å lage lange værprognoser, har tidligere sagt til VG at de stadig jobber med å forbedre de langsiktige varslene.

– Det er ikke noe teknisk i veien for å lage langtidsvarsler, men da øker usikkerheten betydelig. Utviklingen de siste årene med supercomputere gjør at vi kan lage ikke bare ett varsel, men mer enn 50 varsler med det samme programmet. Vi endrer utgangspunktet litegrann - og får ulike prognoser. Du kan sammenligne det med sommerfugleffekten, hvor en liten endring gir stor effekt, sa forskeren til VG i slutten av juni.

Fordi det er en viss usikkerhet ved alle værmeldinger, er det mange i fagmiljøet som ønsker å være tydeligere på den estimerte usikkerheten for at varslet skal slå til.

– Vi ønsker å komme mer over på sannsynlighetsvarsler. Alt som har med fremtiden å gjøre handler om sannsynlighet, sier Skaslien.

Dette byr imidlertid på en del pedagogiske utfordringer:

– Vi har grunnlag for å si om noe for eksempel er 60 prosent eller 95 prosent sikkert, men sliter med å formidle det fordi det er uendelig mange mulige varsler. Noen vil vite om det blir regn eller ikke, andre er mest interessert i om vinden blir sterkere enn frisk bris, om det blir nattefrost eller om det blir torden, forklarer han.

Les artikkelen på Faktisk.no

(©NTB)

Artikkeltags