Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.
Hvis helseministeren var brannkonstabel kunne hun holdt seg unna om huset mitt brant. For trolig hadde hun først satt ned et ekspertutvalg som kunne analysere brannen. Etter at huset hadde brent ned, hadde hun rullet ut hageslangen for å kjøle ned asken. Omtrent slik arbeider hun med fastlegekrisen her til lands.
Fastlegekrisen er blitt en pasientkrise. Forrige uke ble vi kjent med urovekkende tall: 60.000 flere enn antatt står uten fastlege. I tillegg er det 114 leger som er i en oppsigelsesperiode. Med det risikerer vi at så mange som 335.000 nordmenn står uten fastlege ved årsskiftet. Det avslørte TV 2 forrige uke.
Fastlegene er selve grunnmuren i helsevesenet vårt, og er den delen av helsevesenet de fleste av oss møter når de er syke. Når hundretusener av nordmenn står uten fastlege, er det enormt mange problemstillinger som dukker opp. Hva skal kronisk syke gjøre når man oppdager noe urovekkende og hvordan skal man kunne bygge tillit over tid til en lege som ikke er ens fastlege?
Helseminister Kjerkol har lovet å fikse fastlegeordningen. Hun sa det var en av de tingene som hastet aller mest.
Forhåpningene til statsbudsjettet i år er store. Til nå har regjeringen bare gjort to konkrete ting. Den første er å sette ned et ekspertutvalg som skal komme tilbake til oss med eventuelle løsninger. Den andre er å bevilge penger til å redusere arbeidstiden til fastlegene med 10 minutter i uken.
Ekspertutvalget er rett og slett trenering. Fastlegene sliter seg ut, og pasientene mister grunnfjellet sitt i helsevesenet, mens regjeringen sitter og ser på. Vi vil benytte oss av privat, ledig kapasitet, slutte å sende danske leger ut av landet, få flere LIS-plasser, en kraftig økning i basistilskuddet, flere fastlegehjemler i kommunene og avlaste fastlegene for byråkrati og papirarbeid. Vi vil ha basistilskudd som gjør at legene kan ha færre pasienter. Det handler ikke om mer penger til den enkelte lege, men om flere fastleger å dele oppgavene på. Det er et tankekors når Drammens Tidende i en reportasje tidligere i år, kunne fortelle at det er over 5.000 personer som står på venteliste for å få seg fastlege i Drammen.
Det er ikke engang en uke siden en nyutdannet fastlege beskrev sin situasjon i et innlegg på NRKs nettsider. Han skrev at hans drøm har vært å bli fastlege, men nå frykter han at drømmen er i ferd med å bli et mareritt. Han er krystallklar: Statsbudsjettet blir antakelig en skuffelse, og et ekspertutvalg som skal komme tilbake til oss i april 2023 er ikke godt nok.
Videre påpekte han at mange pasienter kanskje ser på fastlegekontoret som en helsebutikk der eieren får godt betalt for å ha åpent på hverdager mellom klokken 08 og 15. Men når pasientkonsultasjonene er over, venter gjerne flere timer med kveldsarbeid for legene. Det er epikriser som må følges opp, forespørsler fra Nav og forsikringsselskaper som skal besvares, blodprøver som må vurderes, og ikke minst et ubegrenset antall digitale direktemeldinger fra pasienter via Helse Norge som venter på respons.
For hver oppgave som ryddes unna, renner nye inn. Det er en situasjon for fastlegene som vi ikke er tjent med i fortsettelsen. For det er slik at fastleger flest motiveres av gode pasientmøter, men kveles av kontorarbeidet.
Helt siden Samhandlingsreformen kom i 2012, har fastlegekorpset i Norge varslet om et stadig økende arbeidspress. Pasientene og fastlegene er lei av å høre tomme løfter som ikke blir fulgt opp. Nå trenger vi handling. Legeforeningen er tydelige på hva som kreves for å få ordningen tilbake på beina, og det forventer jeg at regjeringen imøtekommer. Dessverre har det allerede gått altfor lang tid uten handling.
Dette er i kjent rødgrønn regjeringsstil: Det er alltid for lite, det er alltid for sent. Men som på alle andre områder kan statsråden forsikre om at regjeringen følger situasjonen nøye. Denne regjeringen må være verdensmestre i monitorering. Handlekraft, derimot, er det mindre av.
Du kan lese flere innlegg fra BUSKERUDBENKEN her
Mohit (24) vil bli fastlege, men får avslag etter avslag: – Jeg er klar til å flytte hvor som helst i landet
Lege Ingunn orker ikke mer: – Det var et veldig vanskelig valg. Jeg elsker denne jobben
Barneombudet bekymret for elever som rammes av lærerstreiken
_1.jpg?chk=69426B)