Jan Braly Kihle er hva man kan kalle en ulykkesfugl eller en mann med englevakt, alt ettersom hvordan man velger å se det. Geologen ved Institutt for energiteknikk (Ife) tar ikke livet for gitt etter fire kreftsykdommer og fem påkjørsler.Foto: Tom Gustavsen

Jan kunne vært død. Ni ganger: – Vi snakker ren uflaks

Jan Braly Kihle har levd et liv som nesten er for utrolig til å være sant. Med fire kreftsykdommer og fem påkjørsler kan ikke geologen forstå at han lever.
Publisert

(Romerikes Blad) Men å leve, det gjør Jan Braly Kihle i aller høyeste grad. De fleste aspekter ved den høyreiste mannens liv bærer preg av en spesiell historie. På det lille kontoret, som rommer stor kunnskap, henger en solid cowboyhatt. Ingen vanlig hatt, selvsagt, men håndlaget av hattemakeren til avdøde skuespiller Patrick Swayze og de to Bush-presidentene.

– Grodde krystaller i undulatbur

De blanke skinnskoene er håndlaget i Budapest – av flanken på hest, noe som ifølge Jan er det beste å lage sko av for da dannes det ikke sprekker, i motsetning til ved bruk av kalveskinn. Pulloveren er sjokkrosa, det samme er slipset. Snurrebarten er elegant og øynene klare. Ingen tvil om at geologen fra Skedsmokorset skiller seg ut der han går målbevisst i gangene på Institutt for energiteknikk (Ife) på Kjeller. Alltid på jakt etter ny teknologi og viten. Nå er han, som han sier, så privilegert at han får jobbe med teknologien som selv hjalp han – å utvikle medikamenter for smertelindring for kreftpasienter ved hjelp av molekyler som er 500 ganger sterkere enn morfin. Men mer om det senere.

Vi kan starte med den spede begynnelsen da Jan kom til verden. Hvordan moren møtte faren er hemmeligstemplet av militære årsaker, men resultatet ble i hvert fall en guttunge ved navn Jan som moren oppdro i Tønsberg. Der satt han som åtteåring i ensomhet i kjelleren og utviklet krystaller i et undulatbur, etter å ha fattet interessen på egen hånd på det lokale biblioteket. Klassekameratene delte ikke Jans interesse eller tanker. Det var først mye senere, under studietiden, at han traff på likesinnede, eller som han selv beskriver det; folk som var like gærne som han selv.

Pilot for president Eisenhower

– Faren min var amerikaner. Han var en av fire brødre, og under andre verdenskrig var det første gang i historien at fire brødre var piloter i US Air Force samtidig. Det har heller ikke skjedd i ettertid, forteller Jan.

Faren, James Willard Braly, var den yngste piloten som har vært kaptein på et B-29 Superfortress bombefly noen gang – i en alder av 18 år og tre måneder.

– To av brødrene ble skutt ned under andre verdenskrig, mens to overlevde. Faren min, som også var bombeflyger under Koreakrigen, ble der skutt ned og antatt død, men krabbet seg igjennom Pyongyang og møtte opp i riktig leir fjorten dager senere. Da var kontoret hans allerede overtatt av en annen.

Senere ble faren, James Willard Braly, personlig pilot for daværende president i USA, Dwight Eisenhower. Deretter eier av en lokal restaurantkjede i San Francisco, i samarbeid med den amerikanske bokselegenden Rocky Marciano, rollemodellen til Rocky Balboa fra Rocky-filmene.

Men Jan skulle ikke møte sin far før i godt voksen alder. Etter at datteren tilfeldigvis hadde sporet han opp på YouTube.

Dette har Jan Braly Kihle gjennomgått:

KREFTSYKDOMMER:

  • Påvist Hodgskins lymfom på Ahus.
  • Påvist follikulært Non-Hodgskins lymfom ved Radiumhospitalet.
  • Tilbakefall av follikulært Non-Hodgskins lymfom. Angrepet av MRSA med påfølgende dannelse av nekrotiserende fascitt som førte til koldbrann i tærne.
  • Fikk påvist diffust storcellet B-type lymfom. Behandlet med stamcelleoverføring og høydose-cytostatika.
  • Malignt ekrint porom påvist ved Rikshospitalet. Jan var første pasient i Norge som har fått påvist dette. Sykdommen ble forsøkt operert bort.
  • Tilbakefall av Malignt ekrint porom. Ny operasjon.

BILKOLLISJONER:

  • Havnet med akebrett mellom hjulene på en Volvo Amazon i Tønsberg.
  • Var ute og syklet og kolliderte med bil på Fjellhamar.
  • Påkjørt bakfra ved E18 på Lysaker.
  • Påkjørt i kryss på Skedsmokorset.
  • Påkjørt bakfra ved E6 Sørum

Fikk NASA-direktøren opp på taket

I mellomtida var det geologi den fargerike mannen følte seg tiltrukket mot. I mellomtida hadde han og vennen Jon Larsen fått direktøren for NASA opp på taket av Johnson Space Center i Houston for å leite etter mikrometeoritter og kapret med det førstesideoppslaget i både Romerikes Blad og New York Times. Karrieren rullet framover i rasende fart.

Men så ble Jan syk. Ikke bare én gang.

– Legene var bombsikre på at blodprøvene mine var forvekslet med en annens

6. september i 2001 ble det påvist Hodgskins lymfom på Ahus. Tre dager senere fikk han konstatert follikulært Non-Hodgskins lymfom. To krefttyper det ikke skulle være mulig å få samtidig. Legene var bombesikre på at blodprøvene hans var forvekslet med en annens. Men Jan var «one in a billion». Kun sju ganger tidligere hadde denne kombinasjonen blitt påvist. I verden.

Jan får beskjed om at han ikke har lenge igjen. Som følge av sjeldenheten her til lands, var det ingen behandling å oppdrive. Men han nekter å forlate livet og kontakter sin norskamerikanske venn, Lloyd Hansen, som tilfeldigvis var en nær venn av daværende helseminister Dagfinn Høybråten. Det skal bli avgjørende.

– Høybråten ble informert om at det ikke ville bli satt i gang behandling for meg grunnet usikkerhet rundt dette sjeldne, doble kreftsystemet. Men min venn Lloyd hadde gjort en bakgrunnssjekk i det medisinske magasinet «The Lancet» og fant ut at en pasient med denne sjeldne kombinasjonen hadde blitt behandlet med hell ved et hospital i Houston, forteller han.

Vennen var kurér

Legene i Houston ble kontaktet og forklart situasjonen, og de bekreftet at de kunne hjelpe slik at Jan fikk riktig behandling i Norge, men de måtte ha informasjon fra legene hans.

– Men jeg fikk beskjed fra mine leger om at verken brev, telefoni eller telefaks kunne benyttes grunnet pasientsikkerhet. Da jeg imidlertid gjorde det kjent at Dagfinn Høybråten personlig var kjent med min situasjon, tok det kun to dager før brevet fra Radiumhospitalet var skrevet.

Jan har dårlig tid. Med vennen Lloyd som kurér blir brevet personlig overlevert sykehuset i Houston.

– Kort tid etter ble effektiv behandling satt i gang ved Radiumhospitalet, og jeg ble etter hvert friskmeldt. Året etter ringte jeg Dagfinn på hans kontor på Stortinget og takket for hans viktige bidrag. Han svarte at han ikke kunne skjønne at bare det å nevne hans navn kunne gi slike store ringvirkninger. Men for meg var det livreddende.

Tilbakefall

Men livet er langt fra reddet i 2002. I 2005 får han nemlig tilbakefall av follikulært Non-Hodgskins lymfom. På sykehuset blir kroppen angrepet av MRSA som fører til koldbrann i tærne. Men Jan reiser seg nok en gang.

– Fem år senere får jeg jammen Diffust storcellet B-type lymfom, men blir effektivt behandlet med stamcelleoverføring og høydosebehandling, forteller han og legger til at det i 2011 kom nok en sjelden sykdom snikende. Jan oppdager noe spesielt på foten.

– Jeg var visstnok første pasient i Norge som fikk påvist den sjeldne kreftformen Malignt Ekrint Porom. Jeg blir behandlet, men får tilbakefall i 2012. Da blir den angrepne delen av foten skåret vekk igjen.

Jan har to ganger fått beskjed om å ta farvel med sine nærmeste. Her ligger han på sykehuset etter stamcelleoverføring i 2010.Foto: Privat

Jan har to ganger fått beskjed om å ta farvel med sine nærmeste. Her ligger han på sykehuset etter stamcelleoverføring i 2010.Foto: Privat

Fant slekta på YouTube

Jan følte et sterkt behov for å ta kontakt med sitt faderlige opphav etter å ha fått livet i gave gang på gang. Datteren hadde ved en tilfeldighet kommet over halvbroren på YouTube.

– Halvbroren min, som heter det samme som min far, James Braly, er forfatter og standupartist og holdt show på Broadway som ble vist på YouTube. Der snakket han om at faren hadde vært pilot i US Air Force. Datteren min tok kontakt med manageren hans og spurte rett ut om det kunne være hennes onkel. Det var det.

Jan tok opp telefonen, ringte faren han aldri hadde møtt, og fortalte at han var sønnen. En farskapstest bekreftet slektskapet, og Jan reiste til Amerika to uker senere. Året etter tok han med hele familien for å hilse på.

– Faren min var to meter høy og hadde fotografisk hukommelse, forteller han.

– Jeg hadde vært enebarn i over 50 år, men plutselig satt jeg der med to brødre og en søster. Under Amerika-besøket fikk jeg også kjennskap til at kona til faren min var ekskona til president Sukarno av Indonesia, at den ene broren min er en relativt kjent forfatter, den andre driver en stor kinokjede og at søsteren min styler rike kvinner i Houston. Kort tid etter dette besøket, døde faren min, forteller Jan.

– Jeg er faktisk blitt påkjørt fem ganger

Legene vet foreløpig ikke om det finnes noen sammenheng mellom alle Jans krefttilfeller i og med at pasientgrunnlaget her til lands er så lite. Men det er ikke bare sykdom som kunne ført til at Jan ikke lenger vandret målbevisst rundt i håndlagde sko fra Budapest.

– Jeg har faktisk blitt påkjørt fem ganger, forteller han nøkternt.

– Vi snakker ren uflaks. Jeg har heldigvis aldri kjørt på noen selv. Da jeg ble klippet av lokal frisør, sa hun; Jan, har du noen gang vært i en trafikkulykke? Hun hadde oppdaget et søkk i bakhodet mitt.

– Jeg konkluderte med at det måtte stamme fra den første gangen jeg ble påkjørt. I 1965. Jeg var bare en guttunge og lekte med en kamerat som hadde cerebral parese. Han sa feilaktig at kysten var klar, så jeg akte ned bakken, men havnet under en Volvo Amazon i fart. Jeg var knapt nok en meter høy og pådro meg kraftig hjernerystelse.

– Men den slemmeste ulykken var den på Fjellhamar i 1996,

– Å?

– Jeg var ute på sykkel. Så kom det en råkjører som ikke var kjent med fartshumpene i området. Den bråstopper foran humpen, og jeg tok salto inn i varebilen.

Jans arm hang kun igjen i senefestet.

– Jeg ble regelrett stiftet sammen, og har store problemer med armen den dag i dag.

Skaffet seg unikt bilskilt

I november for ett år siden ble ulykkesfuglen Jan på nytt påkjørt.

– Jeg står stille i kø. Så kommer det en BMW i 80 kilometer i timen og kjører inn i meg bakfra. Bilen min ble flyttet 50 meter fram. Hadde jeg ikke hatt en solid bil, ville jeg ikke ha sittet her nå.

I tillegg forteller Jan om to andre påkjørsler av bil, som har ført med seg lettere skader på den allerede prøvede kroppen.

– Etter den siste påkjørselen skaffet jeg meg bilskiltet med teksten GR8FUL. Jeg er så takknemlig for å være i live. Den viktigste årsaken til at jeg lever et knippe dyktige onkologer på Ahus og Radiumhospitalet, konkluderer Jan.

– Jeg forteller ikke alt på en gang, for å si det sånn

– Det er jo ganske påfallende hvordan alle ledd av historien din ikke akkurat bærer preg av A4-livet. Hender det folk ikke tror på deg?

– Jeg forteller ikke alt på en gang, for å si det sånn, ler Jan som sliter med senskader som kronisk helvetesild og lymfødem. Han har flere ganger vurdert å søke om pasientskadeerstatning, men har hver gang kommet til den konklusjon at det finnes folk her i verden som har det verre enn han.

– Jeg har jo overlevd. Jeg er jo her fortsatt.

– Hvordan klarer man å overleve gang på gang?

– Det er så mye man kan gjøre psykisk selv. Man kan fokusere på det som er bra. Jeg har veldig mange venner som bryr seg. Og så er jeg åpen om det meste. Jeg har aldri hatt vanskelig for å prate om tunge ting.

– Det verste var å ringe en gang til og si at legene tok feil. Igjen.

To ganger, i sin kones påhør, har Jan blitt fortalt at det går mot slutten og at han bør informere venner og familie.

– Dødsangsten har nødvendigvis kommet og gått. Det verste var imidlertid ikke å ringe for å overlevere de dårlige nyhetene. Det verste var å ringe én gang til å si at legene tok feil, igjen! Kanskje vanskelig å forstå, men slik følte jeg det.

Jan hører stadig at han er unorsk.

– Det er mye som er bra med det norske. Men jeg liker ikke janteloven. Når man framsnakker andre her til lands, rygger folk. Det er en uting. Jeg er selv aldri lunken. Hvis kolleger har gjort noe bra, vanker blomster og gode ord. Har de gjort noe dårlig, gir jeg konstruktiv kritikk.

– Jeg har alltid turt å tenke stort. Prosjektene jeg har foreslått i min karriere er flere ganger blitt omtalt som «far fetched». Men flere av disse har Ife storinntekter på nå.

– Gir Ife et unikt ståsted

«What's possible, I leave for others» er et av Jans slagord. På laboratoriet på Ife viser han stolt fram en «Hydrocarbon Core Scanner» som er utviklet på Ife og som brukes i oljeindustrien. Instrumentet krysser forsiktig overflaten av steinkjerner fra Nordsjøen for å bestemme mengde og type petroleum. Ingen andre i verden tilbyr denne type skanning. Ideen fikk han på en rekefest i 1993, og instrumentet har siden året etter vært en god inntektskilde for Ife.

– Akkurat nå jobber jeg med å innkapsle sporingsstoffer i krystaller som kan brukes i oljeindustrien. Teknologien kan hjelpe oss å finne ut for eksempel hvor mye olje det er igjen i et reservoar.

Disse sporingsstoffene kan i nær framtid byttes ut med særdeles potente nyutviklede smertelindrende forbindelser innkapslet i biokompatible krystaller for personlig skreddersying for pasienter med kroniske smerter.

– Å se mulighetene innenfor petroleumssektoren som kan brukes i medisinsk satsing, gir Ife på mange måter et unikt ståsted. Såkalt Life science er nå et nytt satsingsfelt for Ife hvor mange sektorer bidrar.

Myntet på leverkreft

Teknologien Jan nå jobber med er myntet på spesielt leverkreft.

– Den vil tillate oss å vise eksakt hvor kreftmolekylene sitter i kroppen, forklarer han.

– Vi har søkt om forskningsmidler fra Kreftforeningen for å utvikle disse stoffene i samarbeid med Rikshospitalet. Etter alt jeg har vært igjennom, kan jeg knapt tenke meg noe mer meningsfullt.

Romerikes Blad har vært i kontakt med Jan Braly Kihles kreftlege ved Radiumhospitalet som bekrefter den sjeldne sykdomshistorien.

Artikkeltags