DRAMMEN: – Det har skjedd mye rart innenfor disse veggene her, ja, sier Therese Simensen (42) og smiler – synkront med ektemannen Ståle (58), begge lett henslengt mot Børsens barokktapetserte vegger.

Vi har snakket oss gjennom ekteparets – henholdsvis daglig leder og styreleder – samt Børsens festlokalers historie, nå er vi på vei ut døra og henger litt i baren.

Champagnefontenen bak disken, gullmalingen i taket, de gedigne lysekronene og salongene som ligger på rekke og rad, snakker også. Om fest, selskapeligheter, Drammens historie og farne tider i det som kanskje regnes som Drammens mest fasjonable lokaler.

Nå står en ny fest på trappene.

1. august 2022 var det 25 år siden Ståle Simensen overtok driften i Børsen. Onsdag skal det feires med over 150 gjester og levende orkester. På menyen står små-tapas og på gjestelista leverandører, kunder, familie og venner.

– Det er vår måte å si takk på, sier Therese.

Byens nye storstue

Drammen Børs ble etablert i 1812-1813, men forsvant i likhet med Drammens Teater der den da holdt hus, i den store bybrannen i 1866.

I 1871 ble dagens børsbygning innviet som byens nye storstue. Bygningen ble tegnet av arkitekt Emil Victor Langlet som seinere tegnet Stortinget. Næringslivet ønsket et representasjonslokale med attraktiv festivitetssal og salen fikk en sentral plass mot Bragernes torg.

Det nye bygget var så stort at både byens meglere, postkontoret og telegrafstasjon kunne samles under samme tak. Den mye omtalte herreklubben St. Olavs Klub flyttet også inn og lever den dag i dag i beste velgående omringet av de historiske veggene.

I dag eies gården av Stiftelsen Børsgården og rommer både selskapslokaler og næringsliv.

De ærverdige selskapslokalene har huset både kongebesøk og vært ramme for mang en grand festdag i Elvebyen, men lokalene benyttes vel så mye til begravelser, konfirmasjoner, bryllup og dåp.

Børsens selskapslokaler består av Store festsal, Lille festsal, Speilsalen og Balkongrommet og kan huse temmelig nøyaktig 237 sittende gjester, ifølge daglig leder.


Ingen ville låne ham penger

– Jeg tror det var fordi jeg var så entusiastisk og hadde en faglig tyngde. Håper jeg da, ler Ståle.

Vi er tilbake i 1997. Børsens selskapslokaler trengte nye drivere og det var mange om beinet, forteller Simensen som den gang jobbet ved Oslos største restauranthus med flere av hovedstadens store utesteder i folden.

Simensens vei hadde gått fra kjøkkenet på Sundvolden hotell, via Park Hotell som både lærling, kokk, soussjef og til slutt kjøkkensjef, til Oslos største matscener. Matgleden og kunnskapen hadde han dessuten fått inn med morsmelka – eller teskjea – som tredje generasjon kokk oppvokst ved et kjøkkenbord som daglig talte 10–12 personer inkludert flere kokker.

Den da 33-år gamle Simensen hadde planen klar for selskapslokalene midt i Drammens smørøye: De skulle øke fokuset og kvaliteten på mat og drikke, samt at de skulle vokse.

I dag kan de se tilbake og si at de har lykkes greit med begge deler. Både omsetning og resultat har økt jevnt og trutt, unntatt en dupp i koronaåret 2020, og i 2016 ble de tatt opp som medlem i velrenommerte De historiske hotell og spisesteder med over 200 kvalitetskrav som må oppfylles.

Starten på eventyret var imidlertid trang:

– Det var ingen banker som ville låne meg penger, forteller Ståle om de 300.000 kronene som måtte legges på bordet for inventar, glass, bestikk og skåler.

– Det var jo restaurantbransjen, forklarer han. Til slutt klarte han imidlertid å få overtalt en bank. Pengene ble utbetalt i oktober og januar året etter var lånet allerede nedbetalt, forteller han og legger til at de allerede dagen etter overtakelsen serverte et bryllup med 100 gjester.

– Vi fikk en flying start, ler han.

Saken fortsetter under bildeserien

Bildeserie

Bli med inn i Børsen festlokaler

Ikke kjærlighet ved første blikk

Det er imidlertid ikke Simensen himself som har lengst fartstid i Børsen. Hans bedre halvdel hadde traktert gjester, fat og vinglass i flere år da Ståle overtok styringa. Allerede som 15-åring startet Therese å servere i selskapslokalene og selv om hun etter hvert utdannet seg som kokk likte hun seg så godt «på andre siden av komfyren» at hun ble værende der.

Etter hvert utdannet hun seg til sommelier og etter at ektemannen gikk inn som eier i Skutebrygga i 2020 er det hun som står for den daglige driften under de forgylte takrosene.

I dag eier og driver ekteparet Skutebrygga, Børsen og Drammen catering AS. I tillegg til hjem og en familie med fire barn. Å være sammen tilnærmet 24 timer i døgnet ser paret på som en stor fordel.

– Hadde vi ikke jobbet her begge to, tror jeg ikke vi hadde vært sammen, sier Therese.

Ståle, som har vært gift tidligere, forklarer det slik:

– Nei, jeg har jo prøvd det motsatte. Det er ikke så gøy å sitte hjemme alene 360 kvelder i året, sier han.

Det er nemlig ikke til å legge under en kjele at egen business forsyner seg grådig av døgnets 24-timer. I deres bransje faller dessuten mye av arbeidstiden til kvelder og helger. Da er det greit at begge er involvert og for det meste jobber like mye.

– Det blir fort at vi snakker jobb hjemme også, vet du, ler Ståle, men påstår samtidig Therese jobber mer, mens han jobber mindre nå enn før:

– Nå jobber jeg bare 10-12-14 timer i døgnet, sier han i største alvor.

Om lokalene er aldri så forgylte er imidlertid ikke gründerlivet noen dans på roser om noen skulle tro det.

– Dette trenger du ikke skrive, men jeg har hatt fire hjerteinfarkter og mistet én nyre, så det har kostet litt, ja, sier Ståle som i dag jobber mest administrativt og oftest er den som drar hjem tidligst til yngstejenta på 14.

Alle de fire barna har selvfølgelig også lagt ned noen timer i Børsens festlokaler, og på kjøkkenet er det i dag fjerde generasjon Simensen som rører i grytene.

At det skulle bli Therese og Ståle er imidlertid ingen selvfølgelighet.

– Det var ikke kjærlighet ved første blikk, nei, smiler Therese.

Hun husker godt første dag på jobb med Ståle som sjef. Da personalet møtte opp var alle stolene deres fjernet.

– Hvis man blir sittende og skravle er det så lett at fokuset blir på hverandre. Jeg ønsket at fokuset hele tiden skulle være på gjestene, forklarer han.

Om noen skulle lure: Den regelen gjelder fremdeles. Og til tross for manglende stoler ble det Therese og Ståle likevel. I dag beskriver paret seg som komplementerende med ulike oppgaver, men ingen av dem er redde for å gi direkte tilbakemeldinger på den andres arbeid – være seg saus eller oppdekning:

– Det er høyt under taket her. Vi krangler ikke – vi diskuterer, ler de.

Fra bjørn til alligator

Etter 25 år med store og små fester, sosiale lag eller profesjonelle tilstelninger har det meste vært innenfor veggene – både av gjester og retter.

– Jeg tror ikke det finnes den ting vi ikke har servert. Eller nasjonalitet. Vi har hatt indiske bryllup, kinesiske, tradisjonelle norske, muslimske og både vegetarianer- og veganerbryllup, sier de og ramser opp bjørn og alligatorer som kanskje noe av det mest spesielle som er blitt lagt på porselenstallerkenene.

Gjestelisten gjennom 25 år må også kunne kalles både fargerik og eksotisk med blant annet kongeparet og diverse lokale så vel som nasjonale celebriteter. De mistenker også å ha servert et «mafiabryllup:»

– Der satt bruden med en venninne på ett rom, brudgommen festet med kompisene sine på et annet rom, mens selve festen var i den store salen. Det var spesielt, forteller Therese.

– Husker du forresten prinsessen som ikke likte salt? sier hun mot ektemannen og ler.

De trenger ikke betenkningstid når de blir spurt om hva som er den største forskjellen på gjestene i dag kontra for 25 år siden.

– Det er alle allergiene og diettene, sier Therese og forteller om gjester som er allergiske helt til desserten blir servert:

– Da kan de plutselig «spise litt» likevel, ler hun.

For et kjøkken med liste over gjester og allergier, kunne dette fort ført til kaos. Men man lærer som kjent så lenge man lever:

– Nå lager alltid noen ekstra desserter, sier Therese.


Tøffe år

Det er imidlertid ikke bare gjester og menyer som kan sette nerver og blodtrykk under press. Da koronaen herjet måtte Therese sende hjem hele arbeidsstokken i lange perioder. Hun ble også selv permittert. Restriksjoner på antall gjester i selskap gjorde det nærmest umulig å drive selskapslokaler.

– Jeg må jo innrømme at det var frustrerende at vi ikke fikk lov til å ha flere enn 20 gjester med all den plassen vi har her, mens Ståle kunne ha fullt hus nede hos seg bare de holdt en meters avstand.

Regnskapet taler sitt tydelige språk. Fra 2019 til 2020 gikk omsetningen fra 7,3 millioner til fire og årsresultatet ble nærmest halvert. Ståle takker Gud for at selskapet hadde penger på bok og at kommunen kom med lokale koronatilskudd.

– Uten det hadde vi ikke klart oss, sier han.

Utfordringene er likevel langt fra over. I dag er det mangel på personale og de galopperende mat og strømprisene som er tøffest.

– Her er heldigvis strømmen inkludert i husleia, men på Skutebrygga har strømregningen doblet seg. Samtidig har råvarene blitt langt dyrere. Det krever at vi tenker nytt og blir enda flinkere til å utnytte absolutt alt av råvarer og kanskje også begynner å bruke andre, sier Ståle og nevner som eksempel at hummeren i vår steg 250 kroner per kilo over natten.

– Samtidig er det en grense for hva gjestene våre er villig til å betale. Det er en balansegang. Hvis det blir for dyrt å spise ute, velger jo gjestene å bli hjemme. Så hvor skal vi ta det inn igjen? spør Therese retorisk.

Utfordringer, lange arbeidsdager og til dels krevende gjester til tross, ekteparet Simensen har ingen tanker om å trappe ned eller gi seg som vertskap:

– Absolutt ikke! Det er en livsstil, og motivasjonen er like høy i dag som den var for 25 år siden, sier Ståle som for øvrig har mer enn en grunn til å feire onsdag:

– Det er faktisk bursdagen min. Men det er helt tilfeldig altså, smiler han.