Drammen er andungen som ble en svane, etter en tverrpolitisk og strategisk satsing på byutvikling. I 2003 ble dette arbeidet belønnet med Bymiljøprisen, og 17 år senere har mye skjedd med byen vår.

I mellomtiden har også byutviklingsfaget endret seg, noe jeg har fulgt med interesse. Jeg har derfor plukket ut fem temaer som utpeker seg, og som Drammen kan ta med seg inn i neste fase av byutviklingen.

Er du ung og interessert i byutvikling?

Drammens Tidendeetterlyste tidligere i høst unge folk som vil bidra i debatten om utviklingen av Drammen og drammensregionen.

Vi spurte hva som må til for å få de ettertraktede småbarnsfamiliene til å flytte til eller tilbake til regionen? Hva slags byer og steder er bærekraftige i fremtiden? Hvor og hvordan vil folk bo?

Bidragene publiseres nå i en kronikkserie i Drammens Tidende.

Er du interessert i å bidra i debatten, send inn kronikk eller debattinnlegg til meninger@dt.no. Maks lengde er 700 ord.

1. Timinutters-byen

I en tid hvor alt blir stadig mer bundet sammen, er gåavstand et av de nye mantraene. Daglige gjøremål skal kunne utføres i løpet av en ti minutters spasertur, som tilgang til matvarebutikk, posttjenester, skoler, barnehager, og gjerne også sosiale møtesteder. Et tverrsnitt fra et slikt lokalsentrum til rene boligstrøk kan ha større variasjon i boligtyper, noe som legger til rette for et mangfold både i alder, inntekt, familiekonstellasjoner og kulturer.

Vår usedvanlig langstrakte by gjør at mange bor langt fra Bragernes torg, og drammenserne er over gjennomsnittet glade i bilen. Samtidig har vi mange torg og møteplasser, som kan forsterkes med forskjellige boligtyper og daglige funksjoner.

Nye områder bør også ha dette som et utgangspunkt, samtidig som etablerte områder kan suppleres med en bedre balanse mellom arbeidsplasser og arbeidstagere. For eksempel tok jeg i min tid i bystyret til orde for at Konnerud kunne utvikles med næring i tillegg til eneboliger og rekkehus.

Kanskje bør Drammen også la seg inspirere av byer som Bergen og binde sammen den nye bykommunen med en trikk eller bybane?

2. Økologi og vann

Naturen inkluderes nå i byene på nye måter, både fordi det gir bedre livskvalitet og fordi tradisjonelle natur- og kulturlandskap er under press. Urbane bekkefar beplantes med arter fra naturen i nærheten og danner korridorer for insekter og fugler mellom bygningenes klippelandskap.

I Drammen finnes det en rekke nedgravde bekker, for eksempel under tomten til det nåværende sykehuset. Kanskje kan en blågrønn korridor fra Bragernesåsens stisystem til Byparken utgjøre en livsnerve i området når det frigjøres til byutvikling – som en moderne utgave av Ole Bulls plass i Bergen eller Spikersuppa i Oslo?

3. Biophilia og smarte byer

Forskning fra blant annet Harvard tyder på at menneskets innebygde kjærlighet til naturen, ofte kalt biophilia, også kan ivaretas i design og arkitektur.

Drammen fikk i sin tid utført en byanalyse av Jan Gehl, en nestor innenfor arkitekturpsykologi. Arven fra ham og hans kone, psykologen Ingrid Gehl, videreføres nå av nye generasjoner og peker på hvordan tidløse elementer som farger, variasjon, hierarki og dekorative detaljer kan gjøre omgivelsene vennligere og mer interessante for alle.

Nygårdsplassen i Fredrikstad er ett eksempel som viser hvordan et splitter nytt prosjekt kan bruke disse innsiktene innen innovativ byutvikling.

Innovasjon er også et stikkord innen de noe uklare smartby-konseptene som har surret i luften det siste tiåret. I 2019 ble det utformet et mer konkret nasjonalt veikart for smarte og bærekraftige byer og lokalsamfunn, lansert under Arendalsuka. Her blir mennesket satti sentrum i stedet for teknologien. Slik blir omstilling et verktøy for bedre tjenester for innbyggerne, lokale initiativer kobles mot globale perspektiver, og arbeidet preges av bærekraftsmål og nordiske verdier som åpenhet, tillit og samarbeid.

4. Bundet energi

En fjerde trend er å regne inn energien som allerede er brukt i materialer og oppføringen av en bygning, og som viser hvor mye det er å vinne på å gjenbruke gamle bygninger og materialer. Dette kalles embodied energy.

Drammen har revet mye siden tusenårsskiftet, og langtfra alt fremstår som nødvendig.

Da jeg selv satt i bystyret på midten av 2000-tallet, ble vi advart mot å stille for mange krav til utbyggere. Det kunne nemlig gjøre kommunen lite attraktiv for investeringer. I dag, med over 100.000 drammensere, bør vi imidlertid ha selvtillit til å tro på at noen vil være interessert, selv om vi insisterer på å beholde det som gir oss særpreg.

5. Regulering og parkeringskrav

Nasjonale og lokale reguleringer har gitt oss bygg av høy standard. Samtidig har vi tilpasset samfunnet til en nesten ubegrenset bruk av fossil energi, med lav utnyttelsesgrad, store krav til parkeringsplasser og stor grad av riving og nybygg.

Dette gjelder ikke minst i Drammen, der mange av de nye prosjektene er enten basert på riving av fullt brukbare bygninger, har en plassering som gjør dem veldig avhengige av bilbruk, eller begge deler.

Private reguleringsplaner har i stor grad erstattet en demokratisk styrt byplanlegging, der kommunens rolle er redusert til en kontrollør med lite ansvar.

For å møte fremtidens utfordringer må byer som Drammen lede an i å snu på disse problemene. Parkeringskrav som gjør at halve kvartaler må rives for at det skal lønne seg å bygge parkeringskjellere, må fjernes.

Kommunen kan ta mer ansvar i å planlegge nye områder med mer fokus på gangavstand og sykling, hvor tomter for urbane rekkehus gis dispensasjon fra avstandsregler til naboer og mulighet for rimelig selvbygging, altså at glade amatører kan gjøre så mye som mulig av byggingen selv når de flytter inn i et nybygg.

I stedet for biloppbevaring kan alle byens garasjer reguleres til næringsvirksomhet, noe som kan gi en oppblomstring av gründervirksomhet og små håndverkerbedrifter, og en nedenfra-og-opp-fortetting kan tillates ved påbygg og deling av eksisterende hus, kombinert med urbane generasjonsboliger eller hybler over garasjer, i bakhager og i sidebygninger.

Drammen er en fantastisk by, la de neste tiårene gjøre den enda bedre!

Les også:

Les også

Aldri har det passet bedre å satse på boliger for unge familier som vil bo urbant