Gå til sidens hovedinnhold

Finanskrise, flyktningkrise og Korona-virus: Øyeåpner for dem som tror EU/EØS er løsningen

Artikkelen er over 1 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Både finanskrise, flyktningkrise og koronavirus bør tvinge fram mye nytenkning når det gjelder europeisk samarbeid. Spesielt hos dem som tror at EU/EØS er en garantist for vår velferd.

Arbeidsledighet og lønnsreduksjon

Finanskrisa for drøye 10 år siden førte til økonomisk nedgang i store deler av Europa. Hellas med sine mange store lånefinansierte investeringer i blant annet infrastruktur, ble hardt rammet. Tidligere hadde rike EU-land pøst penger inn i Hellas, til tross for at de visste at landet ikke hadde bærekraftig økonomi. Nå ville de plutselig ha pengene tilbake. Hellas ble tvunget til å oppfylle EUs harde krav. Grekerne opplevde at hver fjerde mista jobben, sterk reduksjon i lønn, pensjon og andre ytelser, og utstrakt privatisering av landets «arvesølv».

EU – garantist for fortsatt flyktningkrise

Millioner av flyktninger lever i dag under uverdige forhold i det sørlige Europa. Framfor å finne varige løsninger, støtter EU fortsatt krig, terror og boikott av de landene der et flertall av flyktningene kommer fra. Flyktningene har ingenting å vende tilbake til. EU klarer ikke å enes om langsiktige tiltak. Første prioritet burde være å gi flyktningene et verdigere liv. Deretter en fredsløsning og en massiv gjenoppbyggingsinnsats i konfliktområdene sånn at flyktningene kan vende tilbake. Underlagt EU gjennom EØS-avtalen, har Norge færre muligheter til å spille en egen konstruktiv rolle.

Nedbygd velferdsstat – et EU-krav

Koronaviruset viser oss at alt ikke går på skinner, til tross for oljefondets milliarder og myter om at vi er verdens «beste» land. Norsk økonomi har stort sett hatt solskinn i de siste 50 år. Dette har ført til ukontrollert vekst. EUs markedsøkonomi med fri flyt av kapital, arbeidskraft, varer og tjenester, har vært en viktig pådriver. Nå rakner mye av dette. Vår velferdsstat – som både vekslende arbeiderparti- og høyreregjeringer har bygd ned, ofte etter krav fra EU – må i dag bruke milliarder for å holde liv i folk. Under oppgangstider blir de rikeste av oss, enda rikere, mens de fattige i beste fall står på stedet hvil.

Norwegian – fra 400 kroner til 7 kroner

Et eksempel er flyselskapet Norwegian, som til fulle har dratt nytte av EUs frie flyt. Flyreiser på kryss og tvers av Europa og også til andre kontinenter. Mye av virksomheten er flagget ut til Irland, Storbritannia og Argentina. Flybesetningen kommer for en stor del fra lavkostland. Ekspansjonen har vært voldsom, det samme gjelder aksjekursen. Med all time-highpå rundt fire hundre kroner i 2016.

Nå falt kursen til under 7 kroner. Gjelda var større enn verdiene. Vi må flagge ut for å overleve, var omkvedet fra Bjørn Kjos. Nå kommer ledelsen bønnfallende tilbake til den stat som de syntes krevde for mye skatt og hadde for dyre arbeidsfolk, og ber om milliarder i statsstøtte for å holde seg flytende. For Norwegian var flyskam, epidemier og nedgangstider ingen faktor i regnestykket. Sånn er det ikke bare med Norwegian, men med hele EU. Raskest mulig fortjeneste på kortest mulig tid. Dette er superkapitalismens lov. Når vansker kommer systemets svakheter til syne, selv om mange prøver å dysse de ned.

Kina og Cuba i fremste rekke

Det var ingen EU som kunne redde Norwegian, det ville bryte med unionens regelverk. Pengestøtte fra Irland, Storbritannia og Argentina, der de har datterselskaper, kan de se langt etter. Det er nasjonalstaten Norge som trer støttende til, til tross for at Norwegian gjennom de siste årene mer og mer har blitt et internasjonalt selskap.

Italia er det europeiske land som er hardest rammet av koronaviruset. Verst er de i Lombardia, der viruset brøt ut og der luftkvaliteten er lav. Da Italia ba om medisinsk utstyr, ble de møtt med taushet fra EU, men med bistand fra blant andre Kina og Cuba.

Norge hadde tidligere «Norsk Medisinaldepot». Som følge av EØS-avtalen ble dette privatisert for 20 år siden. Vårt beredskapslager av medisiner og utstyr er på et minimumsnivå. For noen dager siden ble seks trailere med livsviktig smittevernutstyr stoppet på vei til Norge. Svenske myndigheter henviste til EUs regelverk. Norske myndigheter har hemmeligstemplet saken, ifølge NRK. Etter intenst diplomati fikk trailerne etter noen dager kjøre inn i Norge.

Stol på egne krefter

For mange har den siste tids utvikling vært en øyeåpner. Flere har skjønt at vi må ha en robust stat som også klarer seg gjennom storm, og at vi må stole på egne krefter. Det betyr at viktige samfunnsmessige funksjoner må være underlagt nasjonal kontroll, og at vi selv må eie de næringer vi trenger for å overleve – selv om resten av verden skulle snu ryggen til.

Løsningen ligger i å ta hele landet i bruk, og at vi i størst mulig grad må bli selvforsynt med viktige varer. Dette er stikk i strid med de markedsøkonomiske prinsipper som EU bygger på, og som vi har tilsluttet oss gjennom EØS-avtalen.

Les også

Her er det rush for å hente pakker: – Køen sto rundt hjørnet

Les også

Store økonomiske utfordringer og dystre utsikter for kommunen: – Må ta tøffe prioriteringer

Les også

Her bruker det å yre av liv – i natt var det folketomt: – Krise

Kommentarer til denne saken