Søndag formiddag tikket det inn en SMS fra mammaen til en klassevenninne av datteren min (8). Jenta deres var koronasmittet. Så kom det melding fra en annen god klassevenninne. Også smittet. Og så en til. Mandag morgen var det vår tur. Positiv test.

Disse fire gode venninnene er smittet samtidig, høyst sannsynlig fra samme kilde. De går i samme klasse, bor i samme gate, er pigge og friske og har ingen symptomer. Hvorfor kan de ikke leke sammen?

De kunne lett lekt i hagen og holdt seg unna lekeplasser og andre folk. Det ville vært null fare for å smitte andre. Vi ringer koronatelefonen. Svaret er nei, barna skal isoleres hver for seg.

Barnas psykiske og fysiske helse skal ivaretas, hører vi hele tiden. Javel, hvorfor kan de ikke få leve isolert i sin egen koronakohort? De kan jo ikke smittes på nytt?

Samtidig kan vi voksne, som har fått tre vaksinedoser, teste oss ut av karantenen og gå på jobb. Regelen framstår som helt uhensiktsmessig, og må være laget for en annen situasjon enn den vi er i nå. Hvor vanskelig er det å endre den?

Det fins gode nabokjerringer, og det fins dårlige. Det eneste denne regelen bidrar til, er unødvendig dårlig stemning i nabolaget, og barn som må møtes gjennom dataskjermen heller enn ute i friluft, hvor de kunne lekt og akt med røde roser i kinnene.

LES OGSÅ:

Les også

Får vi Buskerud tilbake? Svaret er nei