Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Tidligere i vår stilte vi ordfører Monica Myrvold Berg (Ap) fire spørsmål om den byvekstavtalen hun jobber for og tror på. Vi takker for et raskt og grundig svar.
I sitt svar tar ordføreren oss 45 år tilbake i tid, til den gang det virkelig ble gjort store og modige grep for byen vår. Hun fastslår at ingen vil tilbake til tiden før det, med trafikk overalt og en forurenset elv. Det er vi fullstendig enige i. Det er nettopp derfor vi stiller spørsmål ved ordførerens tenkte byvekstavtale.
Vi vil ha mer. Vi er urolige for at den avtalen ordføreren jobber for både er urealistisk og for lite ambisiøs på en gang.
Ordføreren opplyser at rammen på hennes tenkte byvekstavtale er på 5,1 milliarder kroner og at staten skal betale halvparten av dette. I et tiårsperspektiv der de fleste andre store byområder i Norge tilføres mer enn det dobbelte, er ikke 5,1 milliarder en ambisiøs ramme. Det som er ambisiøst, er at ordføreren mener staten skal dekke halvparten.
Les også
En bomring å bli glad i
Vi har undersøkt høyt og lavt, vi har ikke fått noen signaler fra noe hold om at en slik fordeling av regningen er realistisk. I Fredrikstad og Sarpsborg innføres det nå bompenger. Der tar staten litt over ti prosent av regningen.
De tre øvrige spørsmålene våre fikk vi ingen gode svar på. Vi spurte om finansieringen av kommunens svært ambisiøse sykkelplan. Den fremstår i ordførerens svar høyst uviss. Ordføreren har uttalt at Drammen skal tenke nytt og innovativt og at det derfor ikke blir nødvendig med bompenger.
Vi får ingen konkrete svar på hvordan disse nye tankene skal prege Drammen. Egne kollektivtraseer i en by er ingen ny tanke. Det gjennomføres overalt, nå også i Nedre Glomma-kommunene, blant annet ved hjelp av bompenger.
Les også
Skudd for baugen for Fjordbyen: – Alvorlige innsigelser
Når ordføreren svarer oss om trasé og trafikkflyt mellom nytt sykehus og Mjøndalen blir det like vagt. En effektiv trasé er helt avhengig av store grep og investeringer. Hvis en av Drammens hovedfartsårer skal rigges om til kollektivfelt og biltrafikken fases ut, haster det med å komme i gang. Sykehuset står ferdig i 2025. Per i dag er ikke Drammen en gang ved forhandlingsbordet for å få til en ny byvekstavtale.
Når vi stiller disse spørsmålene ved inngangen til valgkampen er det fordi vi ønsker at alle innbyggerne skal få innsyn i hva slags byvekstavtale som planlegges for regionen vår. Er den realistisk? Er den god nok?
Dette er den viktigste enkeltsaken for kommunen og for regionen vår.
Per i dag er SSBs befolkningsframskrivinger for Drammen dystre. Kommunen vokser, men den vokser ikke nok og den vokser på feil måte. Eldrebølgen vil slå hardere ned her enn i de andre store byregionene. Vi mener at en god byvekstavtale er den største muligheten vi har til å låse opp begrensningene som ligger i en voksende by med en fastlåst infrastruktur.
Les også
Redd andre kommuner vil protestere hvis Drammen slipper bommer
De som velges inn i Drammens kommunestyre fra høsten av bør få alle muligheter til å gjøre vedtak som er til beste for byen og oss som bor og virker her. Alternativet er at den tyngste oppgaven for politikerne de neste 10–12 årene blir å legge ned barnehager og skoler. Det er det ingen av oss som ønsker.
Nyheter fra Drammens Tidende
Plutselig ble det enveiskjøring: – Folk har ikke respekt for skiltene
Skistjernen kom på overraskelsesbesøk: – Jeg er jo halvt drammenser
