Samordna opptak har kommet med karakterkravene for de forskjellige studieretningene det kommende skoleåret. På topp troner medisinstudiet ved Universitetet i Oslo. På ordinær kvote var karakterkravet på 6,96. Nesten en hel karakter høyere enn høyest mulige snitt. Når det kreves en karakter som er så høy at den ikke finnes er det noe som er alvorlig galt.

Grunnen er enkel. Veldig mange har lyst til å utdanne seg innen medisin. Da blir også konkurransen høy. Når vi samtidig har stor mangel på studieplasser ved medisinstudiet, så blir snittet for å komme inn kunstig høyt.

Det kommer av diverse tilleggspoeng, som alderspoeng, tillegg for et år på folkehøyskole, for å avtjene førstegangs- eller siviltjeneste. Flere har tatt til orde for å fjerne alderspoengene, blant annet fordi man ikke skal premieres for ikke å studere, og ordningen fører også til at studentene blir stadig eldre. I Norge har hver fjerde student fylt 30 år, og norske studenter er blant de eldste i Europa.

LES OGSÅ:

Jeg er helt enig i at det er positivt at våre skoleflinke elever med perfekt snitt er dem som skal utøve legetjenestene våre. Samtidig tror jeg ikke en lege er noe dårligere kvalifisert om vedkommende har 5,5 i snitt fra videregående skole. Mange fag på skolen er helt irrelevante for å utdanne seg ved de forskjellige studieretningene. En lege kan være dyktig uten toppkarakter i gym, og en økonom kan være dyktig uten toppkarakter i religion. Vi må legge opp til flere valgfag i videregående skole, slik at hver enkelt elev får relevante karakterer for sitt eget yrkesvalg og studieløp.

Ved Universitetet i Sør-Norge i Drammen er sykepleierutdanningen den mest populære. Det var 439 søkere til denne i 2021 og 376 nå i 2022, men det er bare 190 studieplasser. På landsbasis er det 10299 som har sykepleierutdanningen som førstevalg, men det er bare 5151 studieplasser å kjempe om. Det er faktisk 3000 færre søkere til denne utdanningen enn i fjor. Det understreker at det må gjøres endringer.

Når mange søker seg til sykepleiestudiet, viser det at yrket er attraktivt. Men like viktig som antall søkere, er å sikre at studentene gjennomfører og kommer seg ut i jobb som sykepleiere. Når sykepleierstudentene har fullført, er det helt avgjørende at vi også klarer å beholde dem i yrket. Det er dessverre for mange som slutter etter få år. Derfor har Fremskrittspartiet gitt støtte til sykepleierløftet fra Norsk Sykepleierforbund, og forpliktet oss til å arbeide for økt satsing på antall studieplasser, etterutdanning og lønns- og arbeidsvilkår.

Buskerudbenken

Hver uke skriver en representant fra Buskerudbenken på Stortinget i Drammens Tidende. Denne uken skriverPer Olaf Lundteigen fra Senterpartiet. Torsdag om en uke er det Kristin Ørmen Johnsen fra Høyre som har ordet.

LES OGSÅ:

Statistisk sentralbyrå anslår at vi vil mangle rundt 30.000 sykepleiere i 2035. Samtidig kommer bare halvparten som søker seg til sykepleierutdanning inn på studiet. 175.000 personer mangler fastlege, men det er bare 731 studieplasser innen medisin – og totalt 5645 søkere. Det bør være en varsellampe for regjeringen og et samlet storting. En konsekvens er at mange norske studenter må reise til utlandet for å ta utdanning - og pådrar seg stor studiegjeld. En annen konsekvens er at vi gjør oss avhengig av å importere arbeidskraft med helsefaglig kompetanse fra andre land – land som også har underskudd på helsepersonell.

Fremskrittspartiet har tidligere foreslått å starte medisinstudium ved Universitetet i Stavanger. Med et nytt fakultet vil vi kunne etablere flere studieplasser, men likevel har forslaget blitt nedstemt. Fremskrittspartiet foreslo i vårt alternative statsbudsjett for 2022 etablering av 2500 nye studieplasser innen sykepleie og 250 nye studieplasser innen medisin. Dessverre fremstår det rødgrønne flertallet som handlingslammet også når det kommer til å sikre nok studieplasser og dermed større rekruttering til helsesektoren.

Det bør være et tverrpolitisk mål å sørge for at det skjer noe på disse områdene. Den krisen vi har nå, med mangel på helsepersonell, er bare toppen av isfjellet. Under pandemien stod helsesektoren i knestående når det på det aller meste var 125 personer innlagt ved intensivavdelingene ved landets sykehus. Det viser hvor sårbare vi er uten nok helsepersonell.

Nå er det på tide at vi iverksetter tiltak for å rette opp i de utfordringene vi har. Når man i tillegg ser at det er så mange som søker seg til studieløp for å jobbe i helsesektoren, bør det – hvis det er politisk vilje - i utgangspunktet være en relativt enkel sak å ordne opp i.

LES OGSÅ: