En lånt bestemor

GODE VENNER: Marianne Fredriksen er flyktningguide for Aregai Bahta. Hun er en del av «bestemorordningen», og hjelper Aregai med å finne sin plass i det norske samfunnet. På et halvt år har de utviklet et godt vennskap.

GODE VENNER: Marianne Fredriksen er flyktningguide for Aregai Bahta. Hun er en del av «bestemorordningen», og hjelper Aregai med å finne sin plass i det norske samfunnet. På et halvt år har de utviklet et godt vennskap. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

For få frivillige menn har ført til at Røde Kors har innført «Bestemorordningen» som en del av flyktningguiden. – Folk må legge bort fordommene sine, mener «bestemor» Marianne Fredriksen.

DEL

DRAMMEN: I regi av Røde Kors og Drammen introduksjonssenter kobles frivillige flyktningguider og flyktninger sammen. Hensikten er å gjøre flyktningen kjent med språk, kultur og lokalsamfunnet.

Røde Kors ønsker helst å koble jevnaldrende med samme kjønn sammen. Et fåtall av frivillige menn har gjort at unge menn kobles med erfarne damer.

LES OGSÅ: En venn og en veiviser

Gode venner

Marianne Fredriksen (68) har vært koblet sammen med Aregai Bahta (22) i et halvt år. De møtes én gang i uken som en del av ordningen. Noen ganger går de turer, ofte hjelper hun ham med leksene, men aller helst sitter de bare og prater.

– Vi gjør det Aregai har lyst til å gjøre. Det blir som regel mest skravling, men jeg hjelper ham også med leksene og andre ting, sier Marianne Fredriksen.

Fredriksen er en av få som deltar i «Bestemorordningen», men hun liker ikke betegnelsen bestemor.

– Jeg er allerede bestemor for tre barn, så det blir ikke det samme. Jeg har like mye respekt for Aregai som han har for meg. Derfor er vi blitt gode venner, sier hun.

For eritreiske Aregai er Marianne gull verdt. Han flyktet fra hjemlandet uten familien for over to år siden. En tøff fem måneder lang reise brakte ham til Norge. Å integrere seg i et helt nytt land er vanskelig nok i seg selv. Uten foreldre til å veilede seg er det enda tøffere. Der har Marianne vært en viktig støttespiller for Aregai.

– Hun blir som en forelder for meg. Hvis det er noe jeg trenger, spør jeg Marianne. Hun veileder meg og hjelper meg masse, sier han.

LES OGSÅ: Vil ta imot flyktninger hjemme

Mangler menn

I dag er det 60 aktive flyktningpar som er koblet sammen i Drammen. Av de er kun 18 prosent av koblingene menn som er koblet med menn. Derfor har Røde Kors innført «Bestemorordningen» i håp om å gi flere flyktninger en veiviser inn i det norske samfunnet.

Fremdeles står over 40 mannlige flyktninger på venteliste for å få en guide.

–  Vi ønsker aller helst at flere menn, men også damer som Marianne kan melde seg til å være flyktningguide, sier koordinator for flyktningguiden, Anne Brunsell.

LES OGSÅ: Bøssebærer og frivillig i Røde Kors

MÅ LEGGE BORT FORDOMMER: Marianne Fredriksen mener at mange nordmenn må legge bort fordommer. – Dette er unge menn som ønsker å bli en del av det norske samfunnet, sier hun.

MÅ LEGGE BORT FORDOMMER: Marianne Fredriksen mener at mange nordmenn må legge bort fordommer. – Dette er unge menn som ønsker å bli en del av det norske samfunnet, sier hun. Foto:

– Må legge bort fordommer

Fredriksen forteller at hun har lært masse om Aregais kultur, og at hun har fått en helt annen forståelse om hva det innebærer å komme fra et annet land. Hun synes det er skuffende at så få hjelper til med å integrere våre nye landsmenn.

– Jeg tror mange er nødt til å legge bort litt fordommer. Dette er unge mennesker som ønsker å bli en del av det norske samfunnet. Der kan vi med vår livserfaring hjelpe dem på veien, sier hun.

Koblingen mellom en guide og en flyktning varer i ett år, men mange velger å beholde vennskapet etter det. Det regner også Aregai og Marianne med å gjøre.

Aregai går nå på skole som en del av et toårig integreringsprogram. Når han er ferdig med skolen ønsker han å bli helsearbeider.

Artikkeltags