Gå til sidens hovedinnhold

Folk begynner å bli lei. Det er slett ingen krise

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Når du føler deg naken uten munnbind. Når tometeren har blitt den nye intimsonen. Og når fest har blitt et skjellsord.

Da kan man trygt si at du har stor tillit til korona-tiltakene. Når koronakrisen skal oppsummeres, vil nok nordmenns nærmest religiøse tiltro trekkes frem som en viktig forklaring på hvorfor Norge er best i klassen på det som telles for tiden: lave smittetall, få innleggelser og få koronadødsfall. Den stadige fortellingen om at tiltakene virker, ergo går det så bra, har selvsagt styrket tilliten til myndighetene. Noe som er bra.

På denne tiden for ett år siden var corona noe vi ikke skulle få panikk av. Så kom skituristene hjem fra Alpene. Alvoret ség inn. Vi fikk lockdown, sosial distansering og lærte at det heter «på» og ikke «i» respirator. Vi fikk importsmitte og stengte grenser, hjemmekontor, mutanter, klemmeforbud og vaksinekø. What not?

Likevel har tilliten til tiltakene vært høy. Senest i november viste en spørreundersøkelse som Infact gjennomførte for Drammens Tidende at 72 prosent støttet tiltakene, både de statlige og de lokale. Drammenserne var her helt på linje med resten av befolkningen, ifølge Norsk koronabarometer som gjennomføres av Opinion.

Men når vi nærmer oss ettårsdagen for nedstengningen, ser vi at tiltakstrøttheten begynner å sige inn. På spørsmål om hva folk syns om tiltakene nå, har andelen som syns de er passe, sunket til 60 prosent.

Helsedirektoratets ukentlige befolkningsundersøkelse viser samme tendens. Støtten til tiltakene har sunket gradvis siden toppen på 88 prosent i midten av juli i fjor, til 60 prosent i midten av februar.

Noen forklarer nedgangen med et stadig mer innfløkt regelverk etter alle mutantutbruddene etter jul, pluss usikkerheten som nå råder om vi får nok vaksiner. Men tiltakstrøttheten handler nok vel så mye om en voksende bekymring for konsekvensene tiltakene får, og kommer til å få. Særlig blant barn og unge.

Det er ikke mindre viktig at psykologer og folk i barnevernet begynner å si ifra. For mens én del av helsevesenet teller smitte, ser nå andre deler mer vold, flere spiseforstyrrelser, psykoser, selvmordsproblematikk, skolefravær og familieproblemer. Alt som et resultat av korona-tiltakene, ifølge en kronikk signert 245 psykologer på NRK Ytring, flere av dem er fra Drammen.

Det har ikke manglet på kritiske røster lokalt. Vibeke Narverud Nyborg, doktorgradsstipendiat i medisin- og helsehistorie ved USN, har ved flere anledninger advart mot den langvarige nedstengningen og mener hensynet til smittevern veier altfor tungt sammenlignet med andre deler av folkehelsen.

Kritikerne ser ut til å ha blitt hørt, for ifølge Drammens Tidendes ferske spørreundersøkelse, har de som mener at tiltakene er for strenge økt fra ni prosent i november til 15 prosent i februar. Samtidig er det en økning blant dem som syns tiltakene er for milde: Fra 16 til 19 prosent i samme periode.

Overraskende nok er det de unge mellom 18 og 29 år som mener at Erna burde stramme til mer, hele 34 prosent. Men kanskje er det fordi de nå vil gjøre kort prosess på hele koronaen. De er utålmodige etter å komme i gang med livene sine igjen. De vil ut og møte venner, henge sammen tett i tett, få seg kjærester, feste og søke på studier uten å bekymre seg over at de må sitte mutters alene på en hybel.

Med synkende tillit og en gryende polarisering mellom de som syns tiltakene er for strenge på den ene siden og for milde på den andre, blir det nå enda vanskeligere for myndighetene å finne et nivå som ikke svekker tilliten ytterligere.

Når rådmannen i samråd med ordfører MonicaMyrvold Berg foreslår å skrote den lokale forskriften, må det forstås som et forsøk på å finne den rette balansen. Det handler vel så mye om å gi de rette signalene til befolkningen som å følge en helsevitenskapelig oppskrift slavisk, for den finnes ikke. Berg tar rett og slett en Mette Fredriksen, den danske statsministeren som denne uken ga klar beskjed om at nå åpner vi opp:

– Vi er gått lei korona, og vi er gått lei lockdown. Jeg får spørsmål om hvorfor vi ikke åpner mer. Likevel er noen bekymret for at vi skal åpne gradvis. Folk er bekymret for om smitten igjen vil øke. Vi står et sted midt i mellom, sa hun.

Forhåpentligvis er det starten på slutten på pandemien slik vi kjenner den. For selv om helseministeren og smittevernerne advarer mot neste topp, nye utbrudd og nye mutasjoner, så må vi på ett eller annet tidspunkt innse at covid-19 er noe vi må leve med – ikke som nå, men i en mindre farlig form. Det er liten sannsynlighet for at viruset blir utryddet fullstendig. Derfor må vi begynne å snakke om tilpasning, slik vi gjør med klimaendringene. Om hvordan vi skal leve med risiko. Hvordan vi skal forholde oss til et virus som ikke forsvinner helt, men som kan kontrolleres gjennom vaksiner, og regnes som en hvilken som helst sesonginfluensa. Hvordan vi må akseptere død fordi vi ikke kan leve med evig sosial distansering. Hvordan vi må forbedre smittevernsberedskapen i påvente av neste pandemi. Hvordan vi må sørge for en mer forutsigbar vaksinestrategi. Og hvordan vi vurderer hva som er best for folkhelsa.

Denne debatten må vi alle tåle. For den er selve grunnlaget for tillitssamfunnet. Sånn sett er tiltakstrøttheten også et godt tegn.

Les også:

Les også

Vil skrote lokale koronatiltak: – Smitteutviklingen går i riktig retning

Les også

Sterk mistanke om britisk mutasjon på sykehjem – tester hver tredje dag

Les også

Advarer tross rekordlav smitte: - Dette er riset bak speilet

Kommentarer til denne saken